Ønsker ikke plastleker i blader: – Egentlig noe jeg ikke trenger

Hver uke selger forlaget Egmont tusenvis av tegneserier og andre blader for barn og unge. I mange av disse er det med en leke. Både til glede og forargelse.

– Lekene er jo gøy, men jeg går fort lei fordi det er jo egentlig noe jeg ikke trenger, sier Emine Reitan-Østby (10).

Hun og venninnene Vilje Wang (10) og Tyra Olivia Hestø Andersen (8) er miljøagenter. De er opptatt av hvordan vi kan bli flinkere til å ta vare på jorda.

Fra stua på Hell i Trøndelag undersøker de noen av ukens leker. De lages ofte av plast.

– Jeg synes det er veldig dumt fordi lekene ikke kan resirkuleres, og er farlig for dyr, sier Tyra.

Agentene er heller ikke imponert over kvaliteten.

– Når du kjøper et blad og får med en vannpistol, også fungerer den ikke, så blir du jo litt skuffa, sier Vilje.

– Skjønner hvorfor de gjør det

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) er én av mange som vokste opp med å lese Donald Duck & Co. Han har også tidligere uttalt seg kritisk til lekene som følger med favorittbladet hans.

– Dette er jo søppel, men jeg skjønner hvorfor Egmont gjør det. Lekene tiltrekker seg barns oppmerksomhet. De blir kjøpt og brukt én gang før de forsvinner eller går i søpla, hevder Haltbrekken.

Han mener Donald og andre blader bør kutte ut bruken av plast, og heller satse på «de gode historiene».

– Forventet og ønsket

Egmont svarer at de siden 2020 har fjernet plastemballasjen i 9 av 10 utgivelser rettet mot barn og unge.

De planlegger ikke å fjerne lekene, men skal innen 2024 kutte vekten av plasten i lekene med 25 prosent.

– Alle våre under­søkelser samt tilbake­meldinger fra våre lesere viser at lekene ikke bare er en svært populær, men også en ønsket og forventet del av underholdningspakkene, og skal inspirere til lek og aktivitet i samspill med bladet, skriver direktør og ansvarlig redaktør Kjell F. Johnsen i Egmont Kids Media i en e-post:

Han opplyser at forlaget hele tiden jobber med kvalitet og produktenes varighet.

– At Haltbrekken velger å kalle lekene som medfølger flere av våre utgivelser for «søppel» mener vi vitner mer om synsing og en inngrodd holdning, enn basert på innsikt, skriver Johnsen.

Havner i restavfallet

Trondheim renholdsverk forteller det er vanskelig å gjenvinne plastlekene. Det er fordi de er satt sammen av hardplast og flere andre materialer.

– Vi har ikke noen ordning for å håndtere slike leker. De havner i restavfallet og blir brent til fjernvarme, sier kommunikasjons­rådgiver Bård Sande.

Han viser til FNs bærekraftsmål, og den globale plastavtalen som nylig ble vedtatt.

– Vi ser at slike leker har kort levetid, og havner raskt i restavfallet. Da må man kunne stille spørsmål om dette er fornuftig bruk av ressurser, mener Sande.

– 0.01 prosent blir gjenvunnet

Gründer Vincent Gartiser i Utoplast lager nye produkter av plasten som normalt havner i restavfallet.

NRK har tatt med noen av lekene for en inspeksjon.

– Det som overrasker meg mest er at lekene ikke engang er merket med hvilken plasttype det er. Vi har et mål om økt materialgjenvinning, men da må produsentene legge til rette for det, sier Gartiser.

Han anslår at 0.01 prosent av plastlekene blir gjenvunnet, inkludert arbeidet slike som Utoplast gjør.

– Jeg trodde dette tilhørte fortiden. Vi er i den digitale tidsalderen, og barna hadde nok blitt like glad om de fikk noe ekstra gjennom en QR-kode, enn en plastleke, sier Gartiser.

– Ambisiøse mål

Egmont svarer at alle leker skal være CE-merket.

– Vi setter svært høye krav til hvordan våre leker produseres og følger alle europeiske regler, forskrifter og retningslinjer av hensyn til kvalitet og sikkerhet, inkludert valg av type plast, skriver direktør Johnsen.

Ifølge ham jobber Egmont med å produsere sine produkter på en så bærekraftig måte som mulig.

– Egmont er svært opptatt av spørsmål knyttet til bærekraft og miljø, inkludert bruk av plast, og vi har ambisiøse mål om å redusere karbonfotavtrykket vårt og øke bærekraften, samtidig som vi skal tilpasse oss våre leseres ønsker og krav, skriver Johnsen.