Gartnere kutter ut sprøytemidler – abonnerer heller på insekter

Annenhver uke får Bjørn Viken summende pakker i posten.

– Det kommer en livredd postmann inn døra med den pakken, sier han.

Humlene og insektene i pakken skal pollinere i drivhuset og drepe skadedyr på grønnsakplantene hans. De kalles nyttedyr.

Viken er tomatprodusent i Frosta i Trøndelag og bruker nyttedyr i matproduksjonen, fremfor sprøytemidler.

Noen av dem spiser skadedyrene, mens andre legger egg i skadedyrene sine egg.

– Det er en biologisk krigføring som foregår i drivhuset, forteller Viken.

– Må komme i gang nå

EU har som mål å redusere bruk av gift i plantevernmidler med 50 prosent innen 2030. Om målet skal nås må vi sette opp farten.

– Da må vi komme i gang nå, for det er ikke lenge til, men vi er på god vei. Det er tendenser til at det blir mer og mer fokus på biologisk plantevern, sier Silje Stenstad Nilsen.

Hun er daglig leder i Biologisk AS. En bedrift som importerer og distribuerer nyttedyr.

Skadedyr og sopp forårsaker mellom 20 og 40 prosent av verdens matsvinn, ifølge FN. Sprøytemidler er en vanlig måte å bekjempe skadedyrene på, men nå er det flere og flere som går over til biologisk plantevern.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 99,7 prosent av agurkene som dyrkes her til lands blir behandlet med biologiske midler minst en gang i vekstperioden.

– Det er veldig gode nyheter, sier Nilsen.

Sprøytemidler kan være skadelig for naturmangfoldet. Nilsen peker også på helserisiko for brukeren, som en viktig grunn til å bytte det ut.

– Driver man med sprøyting så kan man ikke jobbe i veksthuset sånn som man gjør hvis man bruker nyttedyr. Man kan bokstavelig talt gå og spise matpakka si mens man bruker nyttedyr, fordi det er ikke farlig, sier hun.

Helt risikofritt er det likevel ikke.

Bør være restriktiv

Flere av artene som importeres til drivhusene i Norge er rovinsekter som kan spise mange typer andre insekter.

– De er generalister som har en bred matseddel kan du si, forteller Inga Elise Bruteig.

Hun er forskningsdirektør ved Norsk institutt for naturforskning og sier det på mange måter er ønskelig å bytte ut kjemisk sprøyting.

Likevel er hun klar på at man må være forsiktig når man bruker rovinsekter og humler i som nyttedyr i drivhus.

– Man skal være ganske restriktiv på hvilke arter som blir brukt i biologisk bekjemping, sier Bruteig.

Kan true mangfoldet

Humler og insekter som importeres til steder de ikke hører til naturlig, kan være skadelig for det lokale artsmangfoldet.

Bruteig sier faren er stor for at rovinsektene som kommer seg ut av drivhuset vil kunne spise andre arter, som man ikke ønsker å bekjempe.

I verste fall kan rovinsektene utrydde arter i området.

– Har først en fremmedart etablert seg i norsk natur, kan det være fryktelig vanskelig, for ikke å si umulig, å håndtere det, sier Bruteig.

– En føre-var-tilnærming og grundig kjennskap til de ulike artene er derfor viktig, legger hun til.