BMI-grensen gjorde at Monica mistet håpet om å bli gravid

Monica Johansen ba om hjelp for å bli gravid. Etter besøket hos gynekologen, brukte hun et år på å skamme seg.

Monica Johansen sitter i en sofa og har blikket rettet skrått oppover.

SLAG I MAGEN: Monica oppsøkte hjelp for å bli gravid. Svaret gynekologen ga var som et hardt slag i magen, forteller hun.

Foto: NRK

Ordene fra gynekologen tok Monica Johansen tilbake i tid.

Tilbake til da hun var barn og sa hun hatet å bade. Sannheten var at hun ikke turte å vise seg i badedrakt på stranda.

Tilbake til da klassen prøvde russeklær for første gang. Til redselen for at den største størrelsen skulle være for liten for henne.

Tilbake til misnøye. Skam. Følelsen av å ha feil kropp.

«Du må slanke deg 20 kilo på tre måneder», var ordene gynekologen skal ha sagt til den da 35 år gamle kvinnen i 2017.

– Alt jeg hadde gjort for å bli stolt av kroppen, ble feid bort på fem sekunder. Kroppen din er ikke bra nok. Du får ikke lov til å bli mamma.

Ønskebarnet

Det sterke ønsket til Monica Johansen om å bli mamma, kom kort tid etter at hun møtte kjæresten, Eivind Sten Johnsen.

De var skjønt enige: De skulle bli foreldre. Monica husker at følelsen var helt rå.

Hun var 35 år og syntes timingen var perfekt.

Paret prøvde en stund, men hver måned kom skuffelsen. Mensen.

Å prøve alene var ikke lenger nok. De måtte ha hjelp for at det skulle spire, så Monica oppsøkte en gynekolog.

BMI-grense for assistert befruktning (IVF) var noe hun hadde hørt snakk om tidligere. Hun trodde hun muligens var i grenseland.

Men hun var ikke forberedt på at hun måtte miste minst 20 kilo før det i hele tatt var vits for henne å søke om assistert befruktning i det offentlige helsevesenet.

– Jeg satt i stolen og tenkte: Da var det over.

Etter besøket hos gynekologen brukte hun et helt år på å skamme seg over å være «for tjukk til å bli mamma». Men ønsket om å få barn var der like fullt.

Skulle hun gjøre det hun egentlig tenkte var fullstendig nytteløst? Altså å gå til en annen gynekolog?

Det å be om hjelp til å bli gravid er vanskelig for mange – uavhengig av årsak.

– Så tenk når du i tillegg må gå dit og vite at du sikkert ikke får lov en gang, sier Monica.

Å ta en ny runde satt langt inne.

BMI-grensene for assistert befruktning

Seks norske sykehus tilbyr assistert befruktning. Disse offentlige klinikkene har en øvre BMI-grense.

Den varierer noe fra klinikk til klinikk.
Haukelands grense på 32 er ved søknadstidspunkt. De sier kvinnen bør ned til BMI 30 før behandlingen starter.

Alle seks sykehus kommuniserer BMI-grensen sin tydelig. På direkte spørsmål fra NRK om grensen er absolutt eller ikke, sier alle at de kan gjøre unntak. Noen sier til og med at grensen er veiledende, deriblant Oslo universitetssykehus.

Mange kvinner med BMI over grensen føler seg likevel blankt avvist av offentlig helsevesen. Monica vet hun ikke er alene.

Men før hun lærte det, gikk hun til gynekolog igjen. Til en annen enn sist.

Da hun gikk ut fra den gynekologtimen, en sommerdag i 2018, var øynene våte bak solbrillene.

Våte av glede.

Er ikke overvekt like farlig i det private?

– Han hadde sagt at det var masse håp for meg. At jeg kunne gå til det private – hvor BMI-grensene ikke er like eksakte, forteller hun.

I tillegg til de seks offentlige klinikkene, er det nemlig fem private klinikker i Norge som tilbyr assistert befruktning.

Monica var full av håp – men også nysgjerrighet.

Hvorfor betyr ikke BMI like mye i det private? Er ikke høy BMI så farlig likevel?

Diskriminert og stigmatisert

Hildegunn Stoum er gynekolog ved Klinikk Spiren i Trondheim, og stiller seg undrende til at offentlige klinikker sier BMI-grensene deres er veiledende.

Mange av kvinnene som kommer til henne, forteller nemlig om en kategorisk avvisning i det offentlige.

– De er engstelige og utrygge – de er vant til å bli stigmatisert. De er redde for å bli avvist på ny.

Det å utestenge en hel gruppe basert på BMI alene, blir som å utestenge for eksempel alle med diabetes eller revmatisk sykdom, mener Stoum.

– Og det ville jo aldri ha skjedd. Kvinner med høy BMI blir stigmatisert og diskriminert.

Ved Spiren har de ingen BMI-grense. De er opptatt av å behandle alle kvinner individuelt. De gjør grundige vurderinger på den totale helsesituasjonen for å avdekke eventuelle risikofaktorer. Stoum synes det blir kunstig å bruke BMI-skalaen alene.

– BMI er ikke et mål på god helse. Vi bør møte overvektige på lik linje med andre som har risikofaktorer i et svangerskap.

Hildegunn Stoum, gynekolog ved Klinikk Spiren i Trondheim. Hun står i en gang med lysende bilder av sædceller og egg bak seg.

DÅRLIG MÅL: Hildegunn Stoum mener BMI er dårlig for å måle god helse. Før hun begynte ved Spiren, var hun en årrekke på fertilitetsseksjonen ved St. Olav.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Standpunktet støttes i en studie fra Nieuwegein St. Antonius Hospital i Nederland. De konkluderer med at det ikke finnes gode nok argumenter for å nekte kvinnen fertilitetsbehandling basert på vekten hennes.

Men forskning har vist at risikoen for svangerskapsdiabetes, høyt blodtrykk, svangerskapsforgiftning og komplikasjoner under fødsel øker med høy BMI. En samlestudie gjort av franske forskere, konkluderer blant annet med kvinner med fedme har økt risiko for dødfødsler.

En annen studie fra Canada viser at kvinner med fedme hadde cirka dobbelt så høy risiko for å utvikle svangerskapsdiabetes enn kvinner med overvekt. Mens faren for svangerskapsforgiftning økte med 66 prosent.

Stoum påpeker at alvorlig svangerskapsforgiftning skjer svært sjelden, og at den faktiske risikoen derfor er veldig lav.

Ved en annen privat fertilitetsklinikk i Trondheim, Medicus, er den øvre BMI-grensen på 35. Altså flere hakk opp fra offentlige klinikker.

– Jeg synes etter hvert det er mindre rettferdig å bruke BMI-skalaen for å utelukke noen pasienter, sier Terje Sørdal, gynekolog og medisinsk ansvarlig.

Terje Sørdal, gynekolog og medisinsk ansvarlig ved Medicus, en privat fertilitetsklinikk i Trondheim. Bak ham, i defokus, ser vi mange baby- og barnebilder.

URETTFERDIG: Terje Sørdal synes det er urettferdig å bruke BMI for å utelukke pasienter. Bak ham ser du bilder av noen av barna Medicus har vært med på å lage.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Også de er opptatt av å vurdere hver enkelt kvinne for seg.

– Kvinnen, eller paret, må informeres om risikofaktorer knyttet til overvekten de ikke klarer å kvitte seg med. Så må de ta et valg om de ønsker å gjennomføre behandling og svangerskap, sier Sørdal, og viser til studien fra Nederland.

Fare for komplikasjoner

Peter Fedorcsak ved Oslo universitetssykehus sier BMI-grensen ikke er satt for å være slem. Han er avdelingsleder ved reproduksjonsmedisinsk avdeling.

– Vårt utgangspunkt er ikke å nekte pasienter behandling. Vi ønsker å gi alle mulighet til å få den familien de ønsker seg.

Portrettbilde av Peder Fedorscak, avdelingsleder
Reproduksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus og
professor ved Universitetet i Oslo

EN PLIKT: Peter Fedorcsak understreker at helsevesenet er nødt til å sørge for vellykkede fertilitetsbehandlinger.

Foto: OUS

Han møter ofte pasienter som sliter med å komme under BMI-grensen.

– Det er virkelig hjerteskjærende å se hvor mye energi folk legger inn i dette, og hvordan enkelte sliter med å få resultater. Vi er veldig ydmyke overfor disse pasientene.

Forskning viser at fedme kan føre til komplikasjoner i alle ledd av en fertilitetsbehandling, forteller Fedorcsak. Fra hormonbehandlingen starter, til den store dagen da forløsningen skjer – og videre inn i barnets liv.

– Vi er pliktige til å sørge for at dette blir en så frisk og vellykket behandling som overhodet mulig.

Et sted må grensen gå, mener overlege

Elisabeth Magnussen er spesialist på gravide og overvekt og seksjonsoverlege ved føden ved St. Olavs hospital. Hun sier at kvinner med overvekt og fedme ofte har forstyrret hormonbalanse, noe som igjen kan påvirke fosteret.

– Det er det viktigste argumentet jeg har for at vi må ha en grense for når vi skal tilby assistert befruktning, sier Magnussen.

Den øvre grensen på BMI 32 har vært gjeldende på St. Olav i mange år. I senere tid har de også begynt å gjøre individuelle vurderinger for dem mellom 32 og 35. Det synes Magnussen er veldig bra.

Hun tilbakeviser at kvinner med høy BMI blir sendt på dør.

– Hun blir ikke avvist. Det som er viktig, er at hun får kost- og livsstilsveiledning. Vi ser på om hun kan gå ned fem til 10 prosent i vekt for å få et gunstigere utgangspunkt før hun blir gravid.

Elisabeth Magnussen, overlege ved St. Olavs hospital, står utenfor kvinne-barn-senteret på St. Olav, iført legefrakk.

MÅ HA EN GRENSE: Elisabeth Magnussen mener vi må ha BMI-grense for assistert befruktning.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Mistanken

Monica Johansen fikk råd av fagfolkene ved den private fertilitetsklinikken om å gå ned litt i vekt.

– Det trengte ikke være mange kilo. Bare det at kroppen er i et modus hvor den mister litt vekt skulle være bra i seg selv, forteller hun.

Sammen ble de enige om en plan som ville få henne ned rundt seks kilo på et halvt år. Ikke 20 kilo på tre måneder, som hun hadde fått beskjed om året før.

På dette tidspunktet hadde Monica rukket å få mye ny kunnskap om infertilitet.

Mistanken hennes var at mer enn vekten jobbet mot henne.

Monica gikk til legen og la selv frem mistanken om at hun var rammet av endometriose; en tilstand der vev av liknende type som slimhinnen i livmoren vokser utenfor livmorhulen.

Lidelsen kan føre til nettopp ufrivillig barnløshet.

Undersøkelser viste at Monica hadde rett. Hun måtte opereres.

I dag tror hun sykdommen ville blitt oppdaget tidligere hvis helsepersonell hadde sett henne som mer enn en overvektig person.

Folk med fedme er de minst populære

Holdninger som dette hører hjemme under begrepet «fat shaming». Det forklarer Trine Tetlie Eik-Nes, forsker i Helse Nord-Trøndelag og førsteamanuensis ved NTNU.

– Mennesker som har fedme eller overvekt blir utsatt for hets, diskriminering og utenforskap. De får ikke samme muligheter som mange andre har, forklarer Eik-Nes.

Trine Tetlie Eik-Nes ser inn i kamera. Hun sitter inne på et kontor, og bak henne kan vi se to yogaballer, en grønn og en lilla.

STIGMA: Forsker og førsteamanuensis, Trine Tetlie Eik-Nes, sier at folk med overvekt og fedme blir diskriminert. – Det kan jeg si helt bastant, fastslår hun.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Nylig publisert forskning fra USA viser at mennesker med høy BMI er samfunnets minst populære.

– Vi er blitt mer tolerante for kjønn, legning og rase. Men ikke for vekt. Der har det gått i motsatt retning. Vi liker mennesker med høy BMI veldig dårlig, sier Eik-Nes.

Hun kommer med flere eksempler fra forskning på hvordan folk med overvekt og fedme blir behandlet:

  • Barn blir mobbet mer enn andre.
  • De blir også i større grad enn andre sett på som late og udisiplinerte av lærere.
  • Unge får mindre økonomisk støtte fra foreldrene sine.
  • Voksne har dårligere sjanser for forfremming i arbeidslivet, og gjerne lavere lønn.

Jørn Sagen, leder i Norsk forening for fedmeforskning, sier stigmatisering fører til skyld.

En gjengs oppfatning, ifølge ham, er at personer med fedme kan takke seg selv.

– Og da har man ikke forstått av fedme er en sykdom.

Han mener kompleksiteten rundt fedme har fått altfor lite oppmerksomhet.

Dette er en av grunnene til at forskere verden over nå har gått sammen om et felles opprop for å få slutt på stigmatiseringen omkring fedme.

Et ras av meldinger på Instagram

Stigmaet Monica følte på var en av grunnene til at hun valgte å åpne seg på Instagram.

Under et bilde av seg selv, skrev hun en tekst om det å være for stor for assistert befruktning (IVF).

– Å snakke om IVF og ufrivillig barnløshet er en ting. Men er det noen som har snakka om kropp og vekt i tillegg? Jeg fant ingenting.

Likevel hadde hun aldri ventet å få den responsen hun fikk.

Meldingene raste inn.

– Jeg fikk innboksmeldinger fra hundrevis av folk fra hele landet. Såre, såre historier, forteller Monica, som også stilte opp i en KK-artikkel om temaet.

Hun har brukt erfaringen også i artistkarrieren sin, og slipper snart en låt som handler om ufrivillig barnløshet.

For henne ble disse tilbakemeldingene nemlig bevis på at tematikken måtte snakkes mer om.

Noen skrev de ikke engang hadde turt å fortelle nærmeste familie om avvisningen for assistert befruktning.

Anonym:Takk for at du snakker for alle oss som får dette slaget i fjeset av en fabrikkbasert mølle. Og takk for at du gir håp.
Anonym:Jeg kjenner deg ikke, men føler på skammen, håpløsheten og følelsen av ikke å være god nok
Anonym:Jeg knakk selvfølgelig helt sammen etter legetimen, men klarte til slutt å plukke med selv opp og få time i en privat klinikk.
Anonym:Takk for at du setter ord på dette, og takk for at du får meg til å føle meg litt bedre med tanke på størrelsen min.
Anonym:Avslag fra det offentlige og ikke minst få høre at du er for stor er ganske vondt og et realt slag i trynet.

At Monica var i gang med IVF-behandling i det private, fikk håpet til å spire hos flere av dem.

Og parallelt med dette, begynte det å spire også hos Monica. I magen hennes.

Alvin

– Næmmen, hallo! Hallo, lille venn. Er det du som kommer hjem?

I bæreselen på brystet til Eivind, henger en liten gutt med smokk, lue og mønstrete klær.

Han heter Alvin.

Eivind Sten Johnsen har sønnen Alvin i bæresele på magen. Pappaen tar lua av sønnen når bildet tas. Mamma Monica Johansen ser på sønnen og smiler.

MOR OG FAR: Monica og Eivind ble foreldre i februar 2020.

Foto: Eit feitt liv / NRK

Alvin ble til ved hjelp av flinke folk på et laboratorium. Det ble på første IVF-forsøk. Monica bar ham frem og fødte ham i februar 2020.

Monica, som var sikker på at hun var for tjukk til å bli mamma, sitter nå med et lite menneske på fanget. Et lite, friskt menneske, som elsker grøt, melk og livet sjøl.

– Det endte veldig godt. Tenk på det. Og det håper jeg kan være til inspirasjon, sier mammaen.

Monica Johansen holder sønnen Alvin i hendene. Hun ser på ham og smiler.

HÅP: Monica håper Alvin kan inspirere andre til ikke å gi opp.

Foto: Eit feitt liv / NRK