Birgit (92) kan bo hjemme lenger: – Jeg føler meg veldig trygg, og slettes ikke overvåket

Det plinger i en stor skjerm i stua til 92 år gamle Birgit Solum i Overhalla i Trøndelag. Det er datteren Laila Sørgård som ringer henne via en app på telefonen.

Solum trenger ikke gjøre annet enn å vente på at den superenkle datamaskinen svarer. Så kan hun starte samtalen, se på bilder eller lese beskjeder.

– Det er superenkelt. Jeg trenger bare slå den på, så ordner den resten selv, sier en strålende fornøyd 92-åring.

Låner ut datamaskiner

I Overhalla har kommunen kjøpt inn 50–60 slike enkle datamaskiner til eldre som de låner ut. De kalles Komp og er utviklet til å hjelpe eldre med å holde kontakt med familie og hjemmetjenesten i kommunen. Både gjennom bilder, videosamtale og meldinger.

Trønderkommunen er generelt langt framme med digitale trygghetsalarmer og digitale medisindispensere. Teknologien varsler hjemmetjenesten om noe ikke er som det skal.

– Jeg føler meg veldig trygg, og slettes ikke overvåket. Når jeg har alle disse elektroniske hjelpemidlene, kan jeg bo lenger hjemme i min egen leilighet, sier 92-åringen til NRK.

Holder familien sammen

Birgit Solum har fem barn og en stor familie rundt seg. Døtrene Laila og Gerd skryter av mora og hvor lett hun har håndtert de nye hjelpemidlene i hjemmet.

– Det er kjempebra. Nå ser vi at hun logger seg på om morgenen. Hvis hun ikke gjør det, så må vi bort for å se til henne, sier Laila Sørgård.

– Dette er perfekt for oss, og vi føler oss mye tryggere. Og hele familien har kommet tettere sammen via datamaskinen, sier Gerd Solum Lande.

11.000 Komp-brukere

Gründer og daglig leder Karen Dolva i selskapet No Isolation har utviklet Komp. 130 norske kommuner har kjøpt inn datamaskiner til brukere.

– Det er rundt 11.000 brukere i dag, med 60.000 appbrukere. Vi ser at maskinene er blitt viktige for veldig mange familier. Vi tror også de er med på å gjøre det enklere å bo hjemme mye lenger enn før, sier Dolva.

OsloMet er forøvrig i gang med et fireårig forskningsprosjekt for å finne ut mer om akkurat dette.

– Ikke imponert

Men organisasjonen IKT Norge er ikke imponert over norske kommuner, og tilretteleggingen for bruk av digitale hjelpemidler.

– Norske kommuner er ikke flinke nok til å skaffe og ta i bruk hjelpemidler, som kan bidra til å forhindre digitalt utenforskap blant eldre. Vi mener kommunene må få statlige tilskudd som kan hjelpe eldre og deres familier med løsninger som for eksempel Komp-maskiner.

– Dette må regjeringen legge til rette for når de på nyåret skal legge frem en handlingsplan for nysatsingen «Digital hele livet», sier direktør i IKT Norge, Line Gaare Paulsen.

– Eldre som ønsker å bo lenger hjemme må få leve sine liv som påkoblet. Uavhengig av alder og bosted. Digitalt utenforskap bringer ensomhet og uhelse. Blir for mange stående utenfor den digitale utviklingen, vil slike ulikheter i samfunnet forsterkes, mener IKT-direktøren.

Overhalla langt framme

Overhalla kommune ligger langt framme blant norske kommuner når det gjelder bruk av elektroniske hjelpemidler i eldreomsorgen.

Beate Aunet er leder for eldreomsorgen, og sier kommunen med sine 3800 innbyggere har satset mye på elektroniske hjelpemidler de siste årene.

– Spesielt under pandemien så vi hvor viktig dette er. Vi fikk ekstra midler til å kjøpe inn disse datamaskinene, som er blitt veldig populære. I tillegg er det mange eldre som har kjøpt sine egne maskiner, sier hun.

– Mange eldre kan bo lenger hjemme før de må på institusjon. Det gir økt mestring fordi de eldre kan få til mer selv. For oss i kommunen handler det om å frigjøre ressurser i eldreomsorgen.

– Så kommunen sparer penger?

– Ikke direkte, men vi klarer å gjøre flere oppgaver med de ressursene vi har, sier Beate Aunet.

300 norske kommuner er med

Over 300 norske kommuner har deltatt i Nasjonalt velferdsteknologiprogram, og jobbet systematisk med innføring av velferdsteknologi.

KS er kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. De tror bruk av det de kaller velferdsteknologi blir stadig viktigere i framtida når eldrebølgen treffer oss for fullt.

– Lykkes kommunene med å ta i bruk teknologi i større grad, kan det gi gevinster som økt kvalitet og omsorgskapasitet, i tillegg til redusert tidsbruk. Samtidig er det viktig at også eldre bruker smartklokker, robotstøvsugere og smartbelysning som er med på å gjøre hverdagen lettere, sier regiondirektør i KS i Trøndelag, Anniken Kjær Haraldsen.

– Men det er jo et tankekors at vi bruker mye penger på å pusse opp hjemme, men ikke like mye på å legge til rette for allmenn teknologi som gjør at man kan bo lenger hjemme, på en trygg måte, fortsetter hun.

Svakere digitale ferdigheter

Likestillings- og diskrimineringsombudet følger slike saker tett fordi de vet at mange eldre har svakere digitale ferdigheter enn de yngre i samfunnet.

– Men vi vet at kommunene jobber for å innføre mer velferdsteknologi i framtida. Fordi teknologien blir mer tilgjengelig, og offentlige aktører og privatpersoner ser nytteverdien av dette, sier fagansvarlig Kathinka Vik til NRK.

– Digitalt utenforskap er et samfunnsproblem, og kommunene må som offentlig aktør ta sin del av dette ansvaret. Vi er generelt positive til produkter og tjenester som er så enkle i bruk at de bidrar til å forhindre digitalt utenforskap, fortsetter hun.