En mors tøffe oppvekst kan sette varige spor i barnets hjerne

Tidlige opplevelser har mye å si for hvordan hjernen vår utvikler seg. Nå viser ny forskning at spor av forsømmelse kan overføres fra mor til barn – i flere generasjoner.

Mor og spedbarn. Illustrasjon.

TRENGER GRUNNLEGGENDE TRYGGHET: Får barnet trøst og trygghet er det en sterk drivkraft for hjernens utvikling. Hjernedelen hippocampus er mindre hos voksne som har opplevd omsorgssvikt i barndommen.

Foto: Pixabay

Det å oppleve mangel på kjærlighet, tilknytning og omsorg i oppveksten setter spor.

Ikke minst i hjernen vår.

For i løpet av de aller første årene gjennomgår hjernen en rivende utvikling. Da er den spesielt sårbar for denne type motgang.

Nå har forskere i USA funnet ut at kvinner som har vært utsatt for omsorgssvikt i barndommen, kan føre de følelsesmessige sårene videre i generasjoner.

I en ny studie ser man nemlig at barn av mødre som har blitt forsømt, har tydelige endringer i hjernen sin. Endringer som er knyttet til frykt og angst.

Studien er publisert i tidsskriftet Biological Psychiatry.

Et avtrykk i barnets hjerne

Til sammen deltok 48 gravide kvinner i undersøkelsen.

Den startet da mødrene var i sitt første trimester – med andre ord helt i starten av svangerskapet.

Forskerne brukte et skjema for å kartlegge kvinnenes barndom. De ble blant annet spurt om de hadde vært utsatt for forsømmelse eller traumatiske hendelser. I tillegg ble stressnivå, angst og depresjon kartlagt.

En måned etter fødselen ble barnas hjerne skannet, og det var her forskerne fant svar.

Resultatene viste at jo mer følelsesmessig forsømmelse en mor hadde opplevd i sin egen barndom, jo ​​sterkere var avtrykket i babyens egen hjerne.

Barn og bamse.

GÅR I GENERASJONER: Hjernen vår blir påvirket av ting som skjedde med foreldrene våre før vi ble unnfanget, viser den nye studien.

Foto: Cheryl Holt / Pixabay

Nevral signatur

Forskerne så spesielt på forbindelsen mellom amygdala og to områder i frontallappen.

Frontallappen spiller en viktig rolle i reguleringen av følelser, mens amygdala er området for læring, hukommelse og sosial atferd.

Ifølge studien hadde babyer, hvis mødre opplevde mangel på tilknytning og kjærlighet i barndommen, sterkere forbindelser mellom disse områdene.

Fysisk mishandling ga derimot ikke de samme utslagene.

Resultatene viser at utviklingen av hjernen vår ikke bare er formet av det som skjer i vårt eget liv. Den påvirkes også av ting som skjedde med foreldrene våre, lenge før vi ble unnfanget.

Det forklarer forfatter av studien, Cassandra Hendrix. Hun mener disse barna kan ha økt risiko for angst.

Det kan virke som denne type forsømmelse fra en mors barndom gir fra seg en nevral signatur hos babyen. En signatur som kan videreføres i flere generasjoner, forteller forskeren.

Forskerne mener det også er en mulighet for at de 48 babyene i studien kan ha vært utsatt for stress den første måneden av livet, noe som også kan ha sammenheng med endringene de fant.

Oppfølging i fokus

Professor Turid Suzanne Berg-Nielsen er ansatt ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved NTNU. Hun synes studien er interessant.

Fra tidligere studier vet man at stress videreføres fra mor til barn, og at dette kan ha negative følger for et foster. Nå har man kommet et lite skritt videre.

– Det de viser her er at tidlig omsorgssvikt hos mor fører til at et visst gen blir svekket. En av konsekvensene man ser er blant annet at den gravides egne stresshormoner lettere passerer morkaken, noe som påvirker utviklingen av nerveceller i fosterets hjerne. Morkaken har i utgangspunktet et filter som skal beskytte barnet, men hos disse mødrene ser man at filteret ikke fungerer like godt.

Psykologen mener studien er en påminnelse om at mødre med belastet bakgrunn trenger bedre oppfølging.

Hovedforfatter av studien, Cassandra Hendrix, håper også funnene vil fremheve hvor viktig det er med emosjonell støtte tidlig i livet.