Den 27 år gamle kvinnens forsvarer, advokat Venil Katharina Thiis, opplyser til NTB at saken er avvist fordi domstolen mener det ikke er påvist brudd på bestemmelser i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
Tidligere har Høyesterett forkastet anken over Frostating lagmannsretts dom i denne saken.
Klagen til EMD var begrunnet blant annet med at kvinnen ble utsatt for krav om å bevise sin uskyld, det vil si omvendt bevisbyrde, og at prosessen ble gjennomført med «mangelfull og ensidig etterforskning». Videre ble det hevdet at kvinnen ble utsatt for et «særdeles belastende varetektsopphold», som medførte psykisk nedbryting og satte henne ute av stand til å være til stede i sin egen straffesak.
– Inhabil dommer
Venil Katharina Thiis reagerer sterkt på at den norske Strasbourg-dommeren Sverre Jebens har deltatt under EMDs behandling av klagen. Hun påpeker overfor NTB at Jebens tidligere var dommer i Frostating lagmannsrett, og at han der var kollega av lagdommer Randi Grøndalen, som var rettens administrator under behandlingen av straffesaken i lagmannsretten.
Ifølge Thiis har Sverre Jebens selv vært dommer i et fengslingsmøte der kvinnen ble varetektsfengslet. Hun mener derfor at han burde erklært seg inhabil ved behandlingen i EMD.
– Justismord
Den nå 27 år gamle kvinnen ble først i Trondheim tingrett og deretter i Frostating lagmannsrett funnet skyldig i å ha kvalt sin tre år gamle stedatter i familiens hjem i Trondheim den 5. november 2002. Kvinnen har selv konsekvent hevdet at dødsfallet skyldtes en ulykke der hun falt i en trapp, besvimte og ble liggende over barnet ved foten av trappen.
Venil Katharina Thiis har gjentatte ganger hevdet at dommen er et justismord. Hun gjentok denne påstanden overfor NTB så sent som i august i år, i en kommentar til frifinnelsen som fastslo at Fritz Moen ble utsatt for to justismord.
– Omvendt bevisbyrde
– Kvinnen ble dømt uten bevis. Retten praktiserte omvendt bevisbyrde. Det som var mulig å etterforske, var ikke etterforsket, eller det var mangelfullt etterforsket. Saken bygde på fordommer og personangrep. For første gang i norsk rettshistorie ble en person dømt for drap uten å være til stede i retten i sin egen sak, sa Thiis til NTB i august i år.
Hun kom også med denne kritikken av saksbehandlingen:
– Barnedrapssaken er nettopp et eksempel både på mangelfull og dårlig etterforskning, og uforsvarlig bruk av sakkyndige – hvor sakkyndige inviteres til spekulasjoner, og påtalemyndigheten bruker rettspsykiatriske utredninger i forhold til skyldspørsmålet.
Men ingen av klagemålene mot lagmannsrettens dom har overbevist dommerne i Strasbourg om at den dømte kvinnen ble utsatt for brudd på menneskerettighetene.
