Asle (63) får ikke mer hjelp – selv om kommunen slipper å betale ei krone

– Det er nesten så jeg har vurdert å selge og flytte, fordi jeg ikke får nok hjelp, sier Asle Nordheim (63) fra boligblokka der han bor Stjørdal i Trøndelag.

Fem år er gått siden funksjonshemmede fikk en lovfestet rett til å ha brukerstyrt personlig assistanse (BPA) – som er en måte å organisere helsetjenesten i norske kommuner.

Denne rettigheten skal gjøre det mulig å være mer selvstendig og aktiv, selv om hjelpebehovet er stort.

Men hvem som får BPA-tilbud varierer stort fra kommune til kommune. Derfor har regjeringa satt ned et utvalg som skal se på forbedringer.

Slipper å betale – men vil ikke tilby hjelp

Stjørdal er en av få kommuner som slipper å betale når funksjonshemmede får tildelt personlig assistent gjennom BPA. Årsaken er at kommunen er med på ei forsøksordning der staten betaler for omsorgstjenester, bekrefter kommunen overfor NRK.

Nordheim sliter med dårlig balanse etter to hjerneslag. Derfor må han bruke rullestol både inne og ute. Nylig falt han og brakk tre ribbein.

– Jeg har ei arm og en fot som virker. Balansen er borte, så det er vanskelig, sier Nordheim.

Nordheim søkte derfor om hjelp organisert som BPA. Men han måtte vente i ti måneder på det endelige svaret fra Stjørdal, som kom nå i sommer.

Det ble avslag. Kommunen mener at hjelpebehovet ikke er stort nok.

– Har mest lyst til å skrike

– Jeg er sjokkert. Og jeg er så skuffet at jeg har mest lyst til å skrike, sier Nordheim fortvilet til NRK.

Heller ikke hans støttespiller i saken, Tobias Mitterschifftaler som er avdelingsleder ved BPA-leverandøren Brageva AS, var klar over at tjenesten i Stjørdal fullfinansieres av staten.

– Jeg synes det er dårlig at kommunen har brukt så lang tid. Når det kommer et vedtak skylder de på økonomiske problemer – og nå får vi vite at kommunen ikke betaler ei krone. Hva er det de holder på med? Hvordan behandler de folk? Det er hårreisende, sier Mitterschifftaler til NRK.

Betales av staten i seks år

BPA-tilbudet for funksjonshemmede i Stjørdal fullfinansieres av staten fra 2016–2022. Fem personer får BPA i kommunen i år.

«I Stjørdal har vi få som søker BPA og vi har få avslag. Vi håper det er et uttrykk for at de som er i målgruppen for ordningen er fornøyde med de kommunale tjenestene de allerede får av kommunen», skriver etatssjef omsorg i Stjørdal kommune, Hans Fredrik Selvaag, i en e-post til NRK.

– Hva betyr det at ordningen nå ikke koster noe for kommunen?

«Stjørdal kommune forvalter regelverket rundt BPA-ordningen uavhengig om vi er med i et prosjekt der tjenestene finansieres gjennom en forsøksmodell eller ikke. Alle søknadene behandles individuelt», svarer Selvaag i en e-post.

Vil ikke binde seg til fremtidige utgifter

Hverken Selvaag eller lederen på Forvaltningskontoret for Værnesregionen, Christian Marius Hasfjord, ønsker å bli intervjuet av NRK.

Hasfjord påpeker at Stjørdal kommune ikke kan binde seg til utgifter de vil få når det statlige forsøket er ferdig:

«Så lenge Stjørdal er med i SIO-prosjektet (statlig finansiering av omsorgstjenestene) er kjøp av BPA-tjenester fullfinansiert av staten. Dette er imidlertid en forsøksordning som varer fram til 2022», skriver Hasfjord i en e-post og utdyper:

«Kommunen kan ikke binde seg til utgifter som påløper etter dette. Vi må forholde oss til BPA-regelverket som om vi ikke var med i prosjektet.»

Mener forskjellene er for store

Helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Ingvild Kjerkol, er kritisk til de store forskjellene i hvordan BPA-tjenesten praktiseres.

– Det er et stort problem at det er så store forskjeller fra kommune til kommune. Derfor har Ap støttet en gjennomgang av BPA-ordningen, sier Kjerkol til NRK.

– Hva synes du om praksisen i Stjørdal, som ikke trenger å betale ei krone for BPA i seks år?

– BPA er en rettighet gitt til innbyggerne fra Stortinget. Jeg er spent på om begrunnelsen de har gitt vil holde i en klagesak. Fylkesmennene og pasientombudene mottar mange klagesaker om BPA, sier Kjerkol.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Frøydis Høyem (H), understreker at alle personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse, har rett til å få BPA-hjelp.

Dette gjelder også i Stjørdal kommune, påpeker statssekretæren.

– Alle brukere av helse- og omsorgstjenester har rettigheter som tilsier en individuell vurdering av hjelpebehov uavhengig av hvordan kommunens helse- og sosialbudsjett er finansiert. Brukere i kommuner som er med i forsøket har de samme rettigheter som brukere i øvrige kommuner, sier Høyem til NRK.

– Stjørdal kommune sier de vil ikke binde seg til kostnader som kan komme etter 2022?

– I denne saken her som gjelder brukerstyrt personlig assistanse så er det en lovfestet rett brukerne har, presiserer Høyem.

Kommunen mener BPA er for dyrt

Søknaden om BPA-hjelp sendte Asle Nordheim 10. september 2019. Svarfrist på søknaden var en måned etterpå. Men det første svaret fra kommunen kom først 6. januar 2020.

Han sendte klage til kommunen som gjorde endelig vedtak i saken 23. juni. Klage på avslaget er nå sendt til Fylkesmannen.

Helseledelsen i Stjørdal kommunen beklager i en e-post at saksbehandlingen i denne saken har tatt for lang tid. Kommunen mener Nordheim trenger 21 timer bistand i uka – noe han nå får gjennom hjemmesykepleie og støttekontakt.

Det hadde ikke spilt noen rolle om hjelpebehovet hadde vært større, står det i avslaget:

«Dersom tjenestebehovet hadde oversteget 25 timer, så mener vi brukeren likevel ikke hadde hatt rett til å få organisert tjenesten som BPA, fordi dette ville medført vesentlig økt kostnad for kommunen. Ifølge våre beregninger vil kostnaden ved å tilby tjenesten selv være 230 kr per time. Kostnaden ved å tilby tjenesten som BPA er pr. dags dato 426 kr per time»

Har ikke tenkt å gi seg

– Jeg har ikke tenkt å gi meg så lett. Det blir ikke snakk om.

Asle Nordheim sier det ikke ville gått å bo hjemme uten hjelpen fra samboer Heidi. Sist hun reiste bort noen dager, tildelte kommunen avlastningsplass på sykeheimen.

Selv om balansen er blitt dårlig, ønsker han å leve et mer aktivt og selvstendig liv. Det er derfor funksjonshemmede har fått en rett til å få brukerstyrt personlig assistent.

– Jeg er så pass propell og jeg holder på med mange forskjellige ting. Så det er vanskelig dette. Jeg har behov for hjelp både inne og når jeg skal ut, sier Nordheim.