Siv Rakel har bestemt at Jussi (5) aldri skal ha valper

– Dette er ikke en hund du tar med på lange turer. Tempoet må være rolig ellers får hun problemer med pusten. Når hun møter andre hunder, og de blir litt ivrige, så hender det hun kaster opp etterpå, sier Siv Rakel Saur.

Pusteproblemer, fødselsproblemer og øyeproblemer er bare noen av tingene mange selskapshunder sliter med etter mange år med avl.

Den franske bulldoggen Jussi er med på jobb hver dag. Hun tasser fornøyd rundt inne i butikken i Steinkjer i Trøndelag.

Jussi har veldig kort nese, og man hører at hun drar pusten.

– Jeg har hatt henne til dyrlege flere ganger for å undersøke om hun har pusteproblemer, men hun er heldigvis ikke blant dem som sliter mest. Hadde det vært sånn, så hadde jeg ikke hatt samvittighet til å ha henne, sier «mamma» Siv Rakel til NRK.

Ny forskrift i 2020

Mattilsynet har fått i oppgave å komme med et forslag til en ny forskrift til lovverket om avl innen utgangen av 2020.

Ifølge Dyrevelferdsloven skal avl fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse.

– Det er for å tydeliggjøre det ansvaret som raseklubber og oppdrettere har. Det kan komme et mulig krav om registrering av oppdrettere, som har over et visst antall kull i året, sier seksjonssjef i Mattilsynet, Torunn Knævelsrud.

På denne måten skal det i framtida bli lettere å føre tilsyn med oppdrettere, siden det i dag ikke finnes en oversikt over hvem som driver med dette.

– Det er en utfordring å vite når loven er brutt, for det er jo ikke ulovlig å avle på disse rasene.

– Man bør tenke seg om når man velger hunderaser. Vi oppfordrer folk til å anskaffe andre raser enn de mest utsatte for dårlig helse, sier seksjonssjefen.

Vanskelig å finne en løsning

I forrige uke ble den årlige «Dyreetikkonferansen 2019» arrangert, hvor hundehelse som følge av avl var temaet.

Problematikken har vært diskutert i over 100 år, men det er vanskelig å finne en løsning.

Advokat Odd Harald Eidsmo Barder mener svært mange bryter loven når de avler hunder.

– Det er utvilsomt mye hundeavl som skjer i strid med dyrevelferdsloven. Jeg tror ikke dette skyldes onde hensikter fra oppdretterne, men at man gjennom mange år har blitt vant til at enkelte raser sliter, sier han.

– Hvorfor får man ikke bukt med problemet?

– Mattilsynet har mulighet til å gripe inn med sanksjoner overfor dyreeiere som avler på syke dyr, men så vidt jeg vet har dette foreløpig aldri skjedd. Noe av begrunnelsen er at det er ressurskrevende og vanskelig å kontrollere hundeavl, sier Barder.

– Burde være forbudt

Kristian Ellingsen-Dalskau er medlem av Rådet for dyreetikk og forsker ved Veterinærinstituttet.

Han mener avl av visse raser burde være forbudt i Norge.

– Problemet er når rasekravet baseres på utseende til hunden og hunden lider som følge av dette. I disse tilfellene burde det være forbudt.

– Folk på gata er så vant til å høre at for eksempel mopsen puster tungt og grynter, og vi synes dette er søtt. Så tenker vi kanskje ikke over at det er hunden som rett og slett sliter med å få i seg nok oksygen, sier Ellingsen-Dalskau.

Vil ikke avle

Siv Rakel Saur i Steinkjer har tatt et standpunkt når det gjelder å sette valper på Jussi.

– Det er mange som ønsker at jeg skal gjøre det, og det er veldig mye penger i avl av denne rasen, men dette er noe jeg ikke vil. Jeg skal ikke bidra til at flere hunder kommer til verden med helseproblemer, sier hun.

Jussi kom til Saur som voksen hund. I dag er hun fem år.

– Hun kom fra et hjem der hun ikke hadde det så bra. Jeg har hatt en hund av samme rase tidligere, men den måtte vi avlive, så egentlig hadde jeg bestemt meg for å ikke ha Fransk bulldogg på nytt. Men Jussi trengte et godt hjem, sier eieren.

Den forrige hunden måtte ikke avlives som følge av de vanlige avlsproblemene.