Flere adopterte søker etter røttene sine

– Jeg har alltid sagt at mine biologiske foreldre er mamma og pappa. Men da jeg plutselig fikk kontakt med dem fant jeg ut at jeg kun vil ha dem på e-post og ikke møte dem personlig.

Alice Overvoll (26) fra Hareid er adoptert fra Colombia. Hun fant sin biologiske familie i 2009 gjennom internett.

Opprettet profil

– I 2007 laget jeg en Facebook-profil med mitt opprinnelige navn. Jeg skrev på spansk at jeg søkte mine foreldre. Jeg hadde navnet til mine biologiske foreldre og søkte etter dem på Facebook. Det var mange som het det samme, så jeg sendte alle med samme navn en link til min profil.

– Plutselig var det noen som la meg til som venn på min norske profil. Jeg forsto ingenting så jeg ignorerte vedkommende. Han ga seg ikke. Det var da jeg kom på profilen jeg opprettet for to år siden.

Personen som hadde lagt Alice til som venn viste seg å være hennes biologiske bror.

Jevn pågang

– Hvert eneste år har vi en del unge adopterte som ønsker å få hjelp til å finne familiene sine i opprinnelseslandet, sier Øystein Gudim, daglig leder i Adopsjonsforum.

Adopsjonsforum er en humanitær forening med internasjonal adopsjon som hovedfelt. De formidler adopsjoner og har mye erfaring å tilby.

Adopsjonsforum har opplevd stor etterspørsel på tilbakereisene de arrangerer.

– Det er flere som ønsker en viss kontakt med sitt opprinnelsesland, sier adopsjonskonsulent Torill Juvet Hermansen.

På sine nettsider skriver Adopsjonsforum at tilbakereisene kan være mange ting, avhengig av hva personene som reiser ønsker. En turistreise, en kulturreise med besøk av barnehjem eller søken etter biologisk familie.

– I en slik reise som er organisert av oss vi legger opp en tur hvor flere familier kan reise tilbake sammen. Reisen kan være en del av opplegget av å besøke eller forsøke å finne biologisk familie, sier Gudim.

Leter på egen hånd

Selv om det arrangeres tilbakereiser er det noen som leter på egen hånd. Både med og uten hell.

Gudim forteller at en god del ungdommer reiser på egen hånd.

– Hvis man strever rundt tanken det å være adoptert, så kan det ofte være en fordel å ha flere med seg. Vårt råd er at man aldri skal gjøre dette helt alene. Man bør alltid ha med seg et menneske som man stoler på og som kan være til hjelp og trøst om man skulle oppleve dette som vanskelig.

Ønsker ikke kontakt

– Grunnen til at jeg ikke vil møte dem er fordi jeg er redd for å oppleve det andre har opplevd. Der alt har vært personlig og fint på e-post, men når de har møttes har foreldrene bare vært ute etter penger. Å oppleve noe slikt vil være knusende.

Øystein Gudim sier det er veldig forskjellig hvordan man blir møtt av sin biologiske familie.

– Når det kommer et barn som man har adoptert bort for 15–25 år siden som helt klart kommer fra det rike nord er det noen som opplever dette vanskelig.

Viktig å beskytte seg

– For meg er det viktig å beskytte meg selv mot skuffelsen. Jeg fikk en del blandede følelser da jeg fikk kontakt med min biologiske familie. Dette var jo noen jeg hadde savnet, drømt om og tenkt mye på, sier Alice.

Gudim sier han skjønner at noen er litt reserverte i å komme i kontakt med sin biologiske familie.

– På den ene siden kan man føle sympati og ansvar for at man har en mor eller søsken som lever i fattigdom. Samtidig kan man føle det er veldig vanskelig å forplikte seg. Særlig hvis man selv er ung kan det være vanskelig å håndtere situasjonen for noen.

Opplysninger

På Fylkesmannen i Sør-Trøndelag nettsider opplyses det om at adoptivbarn som har fylt 18 år, har rett til opplysninger om hvem som er dets biologiske foreldre.

Det gjelder kun opplysninger om norske adopterte. Utenlandsadopterte må søke om opplysninger hos Barne, ungdoms- og familiedirektoratet.