Slik ser restauranten til Birkeland ut nå. Myndigheitene i Brasil sa dei skulle forvalte han.
Foto: Privat
Birkeland har hatt husarrest i Brasil i fleire år.
Foto: TERJE SVAAN / AdresseavisenDet er i det skriftlege svaret til stortingsrepresentant Linda Hofstad Helleland frå Høgre i Sør-Trøndelag at Gahr Støre gjer greie for kva hjelp Arvid Birkeland fekk av utanrikstenesta då han vart arrestert og fengsla i Natal i mai 2007.
Stasråden skriv mellom anna:
«Det honorære konsulatet i Natal tilbød raskt bistand til den omtalte norske borgeren (Birkeland red.anm). Konsulen tilbød blant annet å fremskaffe liste over engelsktalende advokater, samt å være bindeledd med familie i Norge. Videre besøkte representanter fra konsulatet i Natal nordmannen regelmessig i fengselet. Også den norske generalkonsulen i Rio de Janeiro avla vedkommende besøk.»
Berre to besøk
– Konsulen i Natal kom ein gong etter at familien min hadde tatt mange bekymringstelefonar til ambassaden. Og generalkonsulen i Rio besøkte meg også berre ein gong i fengselet , seier Birkeland til NRK.
Støre skriv også i svaret til Hofstad Helleland at generalkonsulen også hadde møter med domaren og sjefen for det føderale politiet i Natal og «leiaren for Paradisaksjonen» (politiaksjonen der Birkeland vart arrstert. Red.anm).
– Kven var «leiaren», undrar Birkeland. Hvis det finst referat frå desse møta skulle eg gjerne ha visst kva som stod der. Og kvifor fortalde generalkonsulen meg ingenting om resultata av møta?
Ropte gjennom glasveggen
Birkeland tok sjølv initiativet til den vesle kontakten han meiner det var med norske representantar frå konsulata.
Det skjedde då kona hans fekk kome på besøk tre dagar etter at han vart arrestert. Ho ringde opp broren til Birkeland i Noreg mens ho besøkte mannen sin.
Gjennom glasveggen i fengselet ropte Arvid Birkeland inn i interntelefonen som kona la inn til sin eigen mobiltelefon. Slik fekk broren i Noreg vete at Birkeland trengde hjelp.
– Dette var sjølvsagt ulovleg, men det var einaste måten å få kontakt med nokon som kunne skaffe meg juridisk hjelp, seier Arvid Birkeland.
Arvid Birkeland er skuffa over svaret frå Støre, men ikkje overraska:
– Aksjonen var jo samordna med norsk politi. Så då er det kanskje ikkje så overraskande at det var lite hjelp å få frå norsk utanriksteneste når me var arrestert, seier Birkeland.
Ventar på Økokrim
Då han var heime i Noreg for ein månad sidan for første gong på fem år, fekk han møte representantar for Økokrim og legge fram saka si.
Framleis ventar han på kva Økokrim eventuelt kjem til å gjere vidare i høve til brasilianske justisstyresmakter.
Les spørsmålet frå Høyres Linda Hofstad Helleland og svaret frå utenriksministeren her:
Fra representanten Linda Hofstad Helleland (H) til utenriksministeren:
«Norske utenriksstasjoner tilbyr vanligvis bistand (hjelp til selvhjelp) til norske statsborgere som risikerer fengselsstraff i andre land. En norsk statsborger feiret nylig sin fjerde jul i husarrest i Brasil uten noen gang å ha blitt tilbudt bistand fra norsk utenrikstjeneste. På hvilke kriterier avgjør norske utenriksstasjoner hvorvidt de bistår norske statsborgere når det i dette tilfellet viser seg at denne norske statsborgere ikke har blitt tilbudt bistand?»
Utenriksministerens svar:
«Jeg vil først vise til tidligere spørsmål til skriftlig besvarelse om ”Paradis-aksjonen” fra stortingsrepresentantene Tord Lien (FrP) og Odd Einar Dørum (V).
En viktig oppgave for norske utenriksstasjoner er å hjelpe nødstilte nordmenn i utlandet. Kriteriet for å kunne be om bistand fra utenrikstjenesten er at man er norsk statsborger eller er flyktning eller statsløs med fast bosted i Norge. I hovedsak tilbys hjelp til selvhjelp.
Når noen blir fengslet i utlandet er det stedets lover og regler som kommer til anvendelse. Dette begrenser de virkemidler utenrikstjenesten har til rådighet. Norske myndigheter har blant annet ikke anledning til å intervenere i andre lands rettsprosesser, og det er kun i særlige tilfeller at representanter for utenriksstasjonene er til stede under rettssaker.
Alle konsulære saker er unike, med forskjellige problemstillinger og utfordringer. Så langt det er mulig søker allikevel utenrikstjenesten likebehandling for sammenlignbare saker.
Det honorære konsulatet i Natal tilbød raskt bistand til den omtalte norske borgeren. Konsulen tilbød blant annet å fremskaffe liste over engelsktalende advokater, samt å være bindeledd med familie i Norge. Videre besøkte representanter fra konsulatet i Natal nordmannen regelmessig i fengselet. Også den norske generalkonsulen i Rio de Janeiro avla vedkommende besøk. Hun hadde samtidig møter med dommeren, med sjefen for det føderale politiet i Natal samt med lederen for Paradis-aksjonen. Formålet med disse møtene var å innhente informasjon om saksgangen og rettsprosessene. Generalkonsulen tok også opp de vanskelige soningsforholdene med stedlige myndigheter. Det honorære konsulatet i Natal har videre vært til stede som observatør ved de fleste av rettshøringene som har funnet sted.
Dersom nordmannen ønsker det vil selvsagt utenrikstjenesten også fremover yte konsulær assistanse, innenfor gjeldende regler og retningslinjer».
