– Livet må være mer enn vi forstår

Fire program fra Trondheim seiler opp på søndagene før jul. Fire skuespillere fra Trøndelag Teater blir portrettert og temaet er noen av livets sterke og viktige opplevelser. Om tanke, om ånd. Hva har skjedd og hva gjør det med dem?

En krevende rolle

Øyvind Brandtzeg har i mange år utfoldet seg i store og små roller på Trøndelag Teater i mange år. En erfaren ung mann ennå i 30-åra. En kar med bevissthet langt utenfor sitt eget ego.

Denne høsten spiller han Mattis i Fuglane av Tarjei Vesaas. Et krevende stykke om en mann midt I livet som overhodet ikke er som andre og som går under i sterke følelser.

En mann som lar naturens sjelelighet spille enorm rolle i sin måte å tenke på. En mann som ikke passer inn i våre forventninger til fornuft og følelser. En rolle der Øyvind Brandtzæg bærer så godt som hele stykket på sine skuldre I to timer.

Trenger store opplevelser

Kritikkene er gode. Kanskje gir søndagens portrett et innsyn I hvordan han jobber og tenker i en slik rolle. Eller skal vi si et lite innblikk i hvordan han får det til. Kritikken er entydige. Han behersker rollen til fulle.

– Alle trenger store opplevelser utover det sosiale, utover , hus og heim og volvo og bikkje, plenklipper, og løvblåser, sier Brandtzæg.

Han betrakter seg selv som en åndelig person. Ikke i religiøs forstand, men likefullt åndelig og opptatt av hva sterke inntrykk gjør med oss. Hvordan det vi gjør og opplever, preger oss. Han tror ikke på gud, men på andre og på seg selv. På samspillet mellom mennesker.

Åndelig vesen

Teateret er i så måte et riktig sted å være. Her skal de gi åndelige inntrykk, skape stemninger og assosiasjoner. Gi åndelige verdier utover billetten.

– Vi håper vi klarer det, sier Brandtzæg, nøkternt.

Han er ikke i tvil om at mennesket er et åndelig vesen, og har behov for å være det. At vi må oppleve ting som vi ikke kan forstå, rett og slett.

– Tenk bare på hvordan Snåsamannen og Märthas engleskole fungerer. Det virker som om mange trenger dette og lignende ting.

Livets lære

Øyvind Brandtzæg ser og høres ut som om han stortrives i livet og ikke minst på teateret. I et miljø som skal skape konsentrert virkelighet og gi mer enn handlinga i de enkelte stykkene. Det er en læreprosess der han går fra en rolle til en annen.

– Det å lære er egentlig å avlære i denne sammenhengen. I en rolletolkning må jeg legge vekk forrige rolle, fordommer, uvaner og andre stengsler for å se hva som er igjen da. For Mattis er det nok med finvær og trygghet. Vi andre er kanskje i alt for stor grad opptatt av at noe skal skje hele tida, enten at vi gjør noe eller at vi underholdes, sier Øyvind.

Og snart er det jul

– Det er ei åndelig tid både ureligiøs og religiøs forstand. Vi feirer med naturen, at sola snur. Kanskje opplever jeg dette sterkere nå enn før på grunn av mattisrollen. Vi blander sammen de ulike tradisjonene som i og for seg møtes i jula. Julas gode ting er at noe skjer, noe vi har vært med på før. Det skjer igjen. En god tradisjon sammen med familien, sier Øyvind.