NRK Meny
Normal

– Jeg tenkte at nå var det slutt

For snart ti år siden døde hennes mann på scenen på Trøndelag Teater. Selv var hun på veg hjem fra teateret da hun fikk se ambulansefolk bak scenen. Lyden av av forestillinga var borte.

Ola G. Furuseth (Cliff Bradshaw), Helle Ottesen (Fraulein Schneider) og Silje Lundblad (Sally Bowles

Helle Ottesen fra Cabaret.

Foto: GT Nergaard

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Det var underveis i framføringa av Peer Gynt i 2001 det skjedde. Sigurd Werring fikk hjertestans og Helle Ottesen mistet mannen i sitt liv og kollegaen fra Trøndelag Teater. De hadde møttes der og trivdes i hverandres selskap.

– Sorgen den er så grusom, sier Helle.

Hun er hovedpersonen i søndagens utgave av fjernsynserien Advent på teateret på NRK1.

Sigurd Werring og Helle Ottesen fant hverandre på Trøndelag Teater. De dro til Bergen, men kom tilbake til Trondheim ti år etter, i 1979. De skulle være her i tre år, men ble i byen og ved teateret.

Elsket samspillet

– Vi elsket å spille sammen. Vi hadde en enorm kontakt i samspillet. Han var en fantastisk mann. Jeg husker siste søndagen han levde. Jeg husker ikke hva det var om, men husker jeg satt og lyttet til det han sa og så slo det meg at; du verden for et interessant menneske jeg er gift med, sier Helle Ottesen.

Øynene hennes forteller at vi er inne på et tema som virkelig vekker sterke følelser. Hun er tilbake til 2001. To dager etter denne søndagen gikk det galt.

– Han falt plutselig sammen her på teateret under forestillinga. Jeg var på veg ut av huset, jeg stod i trappeoppgangen. Noe var rart, jeg hørte ikke de lydene som skulle være der fra scenen, sier Helle.

– Noen sa at det var Sigurd. Og da jeg så bortover gangen oppdaget jeg masse ambulansefolk. Jeg tenkte nå er det slutt.

Fikk hjelp

– De fikk jo liv i hjertet hans igjen. En lege sa til meg at det var veldig heldig at det skjedde her hvor han kunne få hjelp med en gang og at dette kom til å gå bra. Jeg hørte hva han sa, men jeg bare visste at dette ikke kom til å gå bra.

Helle Ottsen bestemte seg for å fortsette på teateret selv om Sigurd var borte. Selv om minnene ligger i veggene hun møter hver dag.

Hun elsker teateret rett og slett. Og hun liker måten en skuespiller jobber på. Denne høsten har hun en rolle i den litt underfundige Ifigeneia.

Arne O. Reitan (Agamemnon), Cici Henriksen (Ifigeneia) og Helle Ottesen (Klytaimnestra)

Arne O. Reitan (Agamemnon), Cici Henriksen (Ifigeneia) og Helle Ottesen (Klytaimnestra)

Foto: GT Nergaard / Trøndelag teater

Inn i rollen

Her blir mye endret helt fram til premieren.

– Man kommer stadig videre. Forandringene skjer fordi vi få ny erkjennelse om hva som ligger i stoffet. Det er godt å arbeide slik og å komme stadig videre i forståelsen av stykket. Du vet aldri helt hva dagen bringer. Du vet aldri om det blir en dag hvor du klarer å løse noen problemer i forhold til hvordan rollen skal være, eller hvordan stykket skal bli. Det er utfordrende å leve på denne måten hele livet, og en gave . Det er så spennende

Indre ro

På fritida er Helle Ottesen et turmenneske, med hund.

– Jeg har alltid hatt hund og så blir man turmenneske, sier Helle.

Ute i naturen finner hun indre ro som hun kan ta med seg på scenen, indre ro og konsentrasjon.

– Da kan tankene løpe fritt, se livet i perspektiv. Finne mening i livet som du ser i naturen som vi er en del av. Det er utrolig vakkert.

Et liv etter dette

– Jeg tror på gud i den forstand at jeg tror at det er en god og kjærlig kraft til stede og jeg tror og håper på et liv etter dette, at vi skal kunne møte de vi var glade i på jorda igjen. Jeg håper at det finnes en tilværelse på den andre siden i en eller annen form og i kjærlighet.

Jeg er sikker på at det hjelper i sorgen at man har et håp om møtes en gang et annet sted, sier hun.

Helle Ottesen er katolikk. Det henger mye sammen med at Sigurd Werring var katolikk.

– Da jeg møtte ham var jeg ikke medlem av noe kirkesamfunn. Da var jeg klar for tro igjen. Jeg hadde tenkt at barna vi eventuelt fikk skulle være en del av et kirkesamfunn.

Slik ble hun kjent med det katolske kirkesamfunnet og ble en de av dette selv.

Stort savn

Høytidene har vært helt spesielle siden dødsfallet.

– Jula har blitt veldig anderledes fordi han var så sentral i familien vår. Alle høytider har faste tradisjoner og da blir jo hullet etter den som har gått bort veldig stort, men etterhvert har høytidene fått nytt innhold og nye gleder. Det er viktig å få bety noe for barna og barnebarna mine.

Hun har drevet på med teater i 44 år. Og det betyr mange nye roller. Hun vet ikke når hun bestemte seg for å bli skuespiller og hun vet ikke helt hvorfor hun gjorde det.

– Men det er dette jeg vil drive med.

Hudløs og sårbar

– Alle minner møter meg over alt uansett. Det har vært vanskelig. Jeg har vært hudløs sårbar, men det gror jo, selv om det blir arr. Jeg føler meg hel nå. Det går framover selv om det kan føles umulig. Sorgen og savnet får en annen form. Men jeg har blitt hel igjen, sier Helle.

Det er Livssynsredaksjonen i NRK som lager fjernsynsserien Advent på teateret. Første søndag i advent møtte vi Øyvind Brandtzæg mens han var i ferd med å jobbe fram sin rollekarakter, tusten Mattis i Fuglane. Andre søndag handlet det om jakta på julenissen og Ingrid Bergstrøm. I siste sending forbereder teatersjefen endelig årets julefeiring på teatret.

Akhillevs (Hans Petter Nilsen) og Helle Ottesen (Klytaimnestra)

Akhillevs (Hans Petter Nilsen) og Helle Ottesen (Klytaimnestra)

Foto: GT Nergaard / NRK

Video fra Trøndelag

Om få uker er en ny film som dokumenterer 100 Rosenborg -år klar
Fjellklatreren Adam Ondras suksess i Hanshelleren har gitt Flatanger omtale langt utenfor Norges grenser.
Sverre Magnus Selbach fikk oppfylt fiskedrømmen da han fikk en 1,8 meter lang svartskate på kroken i Trondheimsfjorden.