– Det har alltid vært slik at det er femmila som teller mest. Ingen er i tvil om det, og til og med Petter Northug har jo sagt det, sier Brå til NTB.
Han klarte aldri å vinne gull på den klassiske femmila i verken VM eller OL i løpet av karrieren sin, men han gikk til topps i den aller første femmila han stilte opp i – i NM i 1973. Han gjentok bedriften de to neste årene også.
LES: Rottegift som doping, sild som skismøring
En skikonge må beherske femmila
Men det er særlig den første seieren han husker godt.
– Mesterskapet gikk i Lillehammer. Jeg gikk hardt ut med ungdommelig pågangsmot, og det jeg husker aller best var at folk langs løypa stort sett snakket om at jeg kom til å sprekke da det gikk mot slutten.
– Men jeg sprakk ikke, jeg vant, forteller Brå.
Han tok forresten sitt eneste individuelle internasjonale gull på 15-kilometeren i Oslo i 1982, men gikk så mange imponerende femmiler i løpet av karrieren at han er en ekte skikonge.
For alle er enige om at den som skal kunne kalles skikonge må beherske femmila.
Håper femmila beholder statusen
– Femmila er gjevest å vinne. Slik håper jeg det kommer til å fortsette å være i mange år framover. Det er så mange spesielle egenskaper og andre ting som er avgjørende på fem mila, sier Brå.
Han mener forresten han gikk sin aller beste fem mil i Lahti-VM i 1974, selv om han bare endte på niendeplass. Det var i det mesterskapet Magne Myrmo ble den siste verdensmester på treski.
Brå gikk også på gammeldagse ski av tre, og det ble hans bane.
– Alt stemte for meg under den femmila, men smurningen ble borte, ikke bare en gang, men to ganger. Jeg smurte om og gikk meg opp. Til slutt ble jeg nummer ni, men jeg mener fortsatt, den dag i dag, at det var den beste 50-kilometeren jeg noensinne har gått, forteller Brå.
Han pryder omslaget av Thor Gotaas bok «Femmila. Skisportens manndomsprøve». Det er boka om den myteomspunnede distansen, som Vegard Ulvang karakteriserer slik:
– Femmila er en viktig del av vår kulturarv.
Gammelt og nytt
50-kilometeren gikk enten i en eller to lange sløyfer i gamle dager. Ole Ellefsæter sier til NTB at han gjerne vil ha tilbake femmila i Kollen med to runder av 25 kilometer og intervallstart. Han liker absolutt ikke dagens populære fellesstart.
– Det er kun et eneste argument for å gå tilbake til femmila i Kollen over 2 x 25 kilometer, og det er kulturhistorisk. Det er ikke noe dårlig argument det, men la meg si at det ene og alene er en norsk beslutning om løypetraseen skal legges om.
– Dersom Norge vil, så blir det 50 kilometer etter gammel tradisjon i Kollen, sier Ulvang som er leder av langrennskomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS).
Men lite tyder på at de gamle femmilene kommer tilbake igjen. Fellesstartene blir mer og mer populære, og svensken Johan Olsson viste i VM i Val di Fiemme i fjor at det er mulig å gjøre fellesstartene spennende og spektakulære også. Han stakk fra feltet tidlig og holdt til mål.
Spørsmålet er hvor ofte løperne tør ta en Olsson når femmila står på programmet i de store mesterskapene, selv om det er den gjeveste distansen å vinne.