Hopp til innhold

– Fortsatt stor risiko for brann

Det er fortsatt stor risiko for omfattende branner i trehusbebyggelse også i Trondheim, sier brannvesenet, etter brannene i Bergen i går.

Branntomta etter bybrannen i Trondheim desember 2002

Branntomta etter bybrannen i Trondheim i desember 2002.

Foto: Nielsen, Thor / SCANPIX

– Det er gjort mye bra siden de store brannene rundt 2002, men det er behov for å gjøre mye mer, sier leder for forebyggende avdelingen ved Trøndelag brann- og redningstjeneste, Anna-Karin Hermansen.

Tre branner i Bergen

Huset i Bredenbecksmauet der brannen blei påtent torsdag kveld.

Bredenbecksmauet i Bergen der brannen startet torsdag kveld.

Foto: NRK
Brygger ved Nidelva i Trondheim

Bryggene i Trondheim er en populær severdighet.

Foto: Erling Bakke
Åtte store bybranner har rammet Trondheim de siste 40 årene.

Det har vært åtte bybranner i Trondheim de siste 40 årene. Seks av dem var mellom 2002-2007.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX
Anna-Karin Hermansen

Anna-Karin Hermansen er leder for forebyggende avdeling ved Trøndelag brann- og redningstjeneste.

Foto: Ole Jørgen Finnes / NRK

Først etter midnatt var de tre brannene i Bergen slokket etter iherdig innsats fra brannvesenet.

Les også: Reddet 306 år gammel kirke

Bybrannene vekker minner fra en tragisk epoke hvor Trondheim mistet flere kvartaler med trehusbebyggelse etter årtusenskiftet.

Varmesøkende kamera installert

– Vi prøver å påvirke huseierne gjennom tilsyn og informasjonskampanjer. Vi samarbeider med byggesakskontoret, for det har stor betydning at også de stiller krav ved ombygginger, sier Hermansen.

Hun forteller at det er installert varmesøkende kamera på Møllenberg for å oppdage utvendige branner. Kameraene varsler 110-sentralen ved brann.

– Det kan være påsatte branner, tilsiktet eller utilsiktet, via sigarettsneiper, fyrverkeri, brann i søppel eller aske folk har satt ut.

Brygger uten sprinkling

Brannvesenet gjennomfører jevnlige tilsyn i bryggerekkene, trebygninger i sentrum og i utkanten av Midtbyen.

– Det er foretatt sprinkling og installert brannvarslingsanlegg, men vi har noen brygger som gjenstår, sier Hermansen.

Det er et fåtall av bryggene som er i bruk som mangler sprinkling. Manglene er hovedsaklig i noen eiendommer som ikke er i bruk i Kjøpmannsgata.

Kostbar brannsikring

– Vi er i dialog med huseierne, men vi har noen tilfeller der huseierne ikke viser vilje til brannsikring.

Å installere et sprinkleranlegg i en bryggeeiendom beløper seg gjerne på flere hundre tusen kroner, ifølge brannvesenet. Løsningene i de mindre trehusene er rimeligere, men det koster uansett.

– Men det er jo en investering for framtiden, påpeker Hermansen.

Se video: Bryggebrannen i 2007

Bilder fra bryggebrannen natt til 17. mai i Trondheim 2007

Bilder fra bryggebrannen i 2007

– Rydd og lås

Myndighetene innførte en støtteordning i forbindelse med finanskrisen for noen år tilbake og det sørget for at flere trehus i Trondheim fikk støtte til brannsikring og sprinkling. Et av tiltakene var bygging av brannsikre søppelrom.

– Vi prøver å få folk til å holde det ryddig og fint rundt husene og ikke ha ulåste søppeldunker. Det er vanlig at branner skjer i tilknytning til søppel og bygningsavfall. Det er viktig å være påpasselig, også med å låse portrom.

Brannvesenet bruker også tid på å snakke med studenter som bor i sentrumsnær trehusbebyggelse for å unngå at de lager varm mat når de kommer hjem fra fest.

Flere brannfolk

Etter to branner i 2002, en i 2003, en i 2004, en i 2006 og en i 2007 har brannvesenet brukt mye tid på å skrive rapporter.

Les også: Fulgte ikke forskriftene

Bilder fra bryggebrannen i 1967

Bilder fra bryggebrannen i 1967

Se video: Bryggebrannen i 1967

– Vi har lært veldig mye. Flere rapporter har vært utgangspunkt for utformingen av vårt nye brannvesen i forhold til forebyggende tiltak, god beredskap, riktig utstyr og å legge opp innsatsen ved brann i trehusbebyggelsen på en riktig måte.

Omorganiseringen har ført til mer mannskap og styrket beredskapet. Etter nyttår har Trondheim fire heltidsbemannende brannstasjoner.

Søppel graves ned

– Vi har likevel en situasjon hvor en brann kan få store konsekvenser, sier Hermansen.

Samarbeid på tvers av etater for å hindre blokkerende feilparkeringer og bedre søppelhåndtering er tiltak som er iverksatt. Flere avfallsbeholdere for søppel graves ned.

– Det er en ulempe å ha disse plastbeholderne, for når de tar fyr får det så fort feste i husveggen.

Strenge regler ved frityrgrytene

To av brannene i Trondheim ble utløst av frityrsteking.

– Vi har pålagt alle som har frityrgryte å ha egnet slokkeanlegg til det. Det innstalleres slokkeanlegg i ventilatoren hvor dyser sender ut slokkemiddel hvis det blir brann. Vi har også vedtatt et fyrverkeriforbud for å hindre branner i trehusbebyggelsen, sier Hermansen.

Frykter brann

Verken politi eller brannvesen vil si om de frykter en mulig smitteeffekt etter brannen i Bergen i går.

– Politiet følger med og vi føler vi har god oversikt. Vi har et godt samarbeid med brannvesenet og er ekstra årvåkne når vi får henvendelser som berører brann. Patruljene er oppmerksomme i forhold til dette når de patruljerer, sier operasjonsleder ved Sør-Trøndelag politidistrikt, Solfrid Lægdheim.

- Vi frykter branner i trehusbebyggelse generelt. Påsatt brann er en mulig brannstart, men det finnes mange som er like alvorlige. Jeg vil anbefale alle huseiere å sikre sine bygninger og vurdere har man god nok sikkerhet, inkludert utvendig, sier Anna-Karin Hermansen.