- Les SINTEFs rapport om brannen
- Les pressemeldingen fra Norges branntekniske laboratorium
Det er SINTEF-selskapet Norges branntekniske laboratorium og Direktoratet for brann og elsikkerhet som har gransket bybrannen i Trondheim 7. desember i fjor.
Startet på kjøkkenet
Brannen startet på kjøkkenet ved restauranten News i Nordre gate i Trondheim. Brannen spredte seg raskt, og på kort tid var en rekke av trehusene i området i brann. Et halvt kvartal brant ned til grunnen i det som er en av de største brannen i Trondheim på flere hundre år.
Brannen spredte seg raskt i trehusbebyggelsen i Trondheim sentrum.
Rapporten som Norges branntekniske laboratorium la fram onsdag formiddag peker på at byggeforskriftene ble brutt da et påbygg ble laget rundt ventilasjonsanlegget ved restaurant News. Dette er ett av flere forhold som bidro til at brannen fikk et så stort omfang.
Direktoratet for brann- og elsikkerhet peker på at det ikke var tilfredstillende brannsikring i konstruksjonen rundt ventilasjonsanlegget ved News. Dette var trolig den direkte årsaken til at brannen spredte seg så raskt som den gjorde.
Mange får kritikk
DBE kritiserer alle som var involvert i ombyggingen av ventilasjonsanlegget. Eieren får kritikk, men det gjør også bygningsmyndighetene og brannvesenet som ikke har fulgt opp kravene forskriftene stiller. Etter forskriftene skulle ventilasjonsanlegget ha hatt en branncellebegrensende konstruksjon, men dette ble ikke fulgt opp.
I 1990 fremmet brannvesenet i Trondheim et krav om brannskillere på loftet i restaurantbygget. Men dette ble aldri byggemeldt, og det finnes ingen dokumentasjon på at brannskillerne ble bygd. Slike skillere kunne hindret at brannen spredte seg så fort, konkluderer granskinsrapporten fra SINTEF.
- Bør være en vekker
Funnene bør være en vekker for mydighetene, byggebransjen og byggherrer over hele landet, sier administrerende direktør Kjell Schmidt Pedersen ved NBL.
– Av tidligere saker vi har vært inne i, ser vi at det nærmest er vanlig at byggeforskriftene fravikes og at krav fra brannvesenet ikke følges opp. Derfor er det viktig at vi alle lærer av det som hendte i Trondheim, sier Schmidt Pedersen.
I granskningsrapporten har NBL sett på brannforløpet, slukningsarbeidet og aktiviteter før brannen som kunne tenkes å ha betydning for omfanget. De har gått flere år bakover i tid og sett på hva eiere, drivere, konsulenter og andre har gjort og eventuelt ikke gjort.
– Den viktigste lærdommen av Trondheims-brannen og det vi har sett ellers i Norge, er at det må vises større respekt for forskrifter, krav og pålegg, og at brannvesen og bygningsmyndigheter må vise mer muskler. Begge må øke sin tilsynsvirksomhet og være langt strengere når de ser at krav og pålegg ikke etterleves, sier NBL-direktør Kjell Schmidt Pedersen.
Klare konklusjoner
Her er noen av konklusjonene i rapporten fra SINTEF-selskapet Norges branntekniske laboratorium:
* Brannen startet i kjøkkenet i 1. etasje ved restaurantene News og Ricks. Den spredte seg til 2. etasje og loft via et ventilasjonsrom som ikke var forskriftsmessig oppført – et påbygg på kjøkkenets tak. Et ventilasjonsrom inneholder aggregater og annet teknisk utstyr. Ifølge byggeforskriftene skulle dette ventilasjonsrommet vært bygget av ikke-brennbare materialer og utrustet slik at det tålte en brann i 60 minutter. Rommet hadde imidlertid vegger, tak og gulv av tre.
* Hadde rommet vært bygget etter forskriftene, ville det ikke vært mulighet for spredning av brann verken inn til eller ut fra rommet. 7.desember ble ventilasjonsrommet raskt overtent. Da flammene slo ut herfra, spredte brannen seg raskt inn på loftet og samtidig inn i 2. etasje. Da var storbrannen et faktum. "Fra da av er løpet kjørt. Veien til storbrannen går via ventilasjonsrommet", heter det i rapporten.
* Det er alltid en risiko for at brann skal oppstå inne i et ventilasjonsrom, derav kravet om ikke-brennbare materialer og 60 minutters brannmotstand. Hadde en brann oppstått i ventilasjonsrommet ved News/Ricks om natta, kunne dette ha vært en alvorlig trussel for hybelboerne.
* I byggetillatelsen som ble gitt da restaurantkomplekset ble etablert i den gamle tregården Nordre gate 11, sto det at ventilasjonsanlegget måtte anmeldes særskilt. Dette ble ikke gjort. Hadde det blitt gjort, burde svakheten ved rommet blitt oppdaget.
* Brannen totalskadet Nordre gate 11 og Dronningens gate 14. Brannvesenet kom i 1990 med krav om oppdeling av loftene i de to gamle bygårdene. Det finnes ingen byggemelding som kan dokumentere om kravet ble etterkommet i Nordre gate 11. Dagens eier sier imidlertid at han etter overtakelsen i 1995, har oppført skiller på loftet. Et av skillene eier beskriver, var i utgangspunktet punktert fordi ventilasjonsrommet var bygget slik at en brann kunne spre seg inn i bygningen på begge sider av skillet.
* Utførlige kontroller burde ha avdekket de nevnte svakhetene i bygget.
* Brannvesenet hadde ikke foretatt risikovurderinger for Nordre gate 11 / Dronningens gate 14 eller liknende bygningskomplekser. Risikovurderinger ville blant annet ha vist betydningen av at brannbilene ikke hadde atkomst til bakgårdene. Dette kunne også tvunget fram forebyggende tiltak, som såkalte tørr-rørsanlegg som kan tilkobles slanger.