Hopp til innhold

12,5 millioner til hjerneforskning

Ekteparet May-Britt og Edvard Moser håper de vi være en fast post på statsbudsjettet i flere år framover.

May-Britt og Edvard Moser

Ekteparet May-Britt og Edvard Moser har forsket sammen i mange år, og har høstet flere priser på veien mot å løse hjernens største mysterier.

Foto: Aksel Kroglund Persson / NRK

Regjeringen foreslår å sette av 12,5 millioner kroner innenfor tildelingen til Norges forskningsråd til Kavli Institute for Systems Neuroscience ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim.

Stabile rammevilkår

Senteret er et av de mest fremragende forskningsmiljøene i Norge, og satsingen sørger for stabile rammevilkår for forskningsmiljøet som er tilknyttet senteret, skriver finansministeren.

Det er i første rekke ekteparet May-Britt og Edvard Moser som står bak den unike forskningen. De forsker på stedsans og hukommelse.

– Vi er kjempefornøyd og vi regner med at når vi nå først har kommet inn på budsjettet er dette ei bevilgning som vil komme igjen også i seinere år, sier Edvard Moser til NRK.

Vil ansette flere

Moser har tro på at de nå kan bygge det instituttet de har ønsket seg. Det er infrastrukturen ved instituttet som nå får et betydelig løft – utstyr, drift og stillinger ved instituttet. Denne grunndrifta har det vært vanskelig å skaffe finansiering for.

– Selve forskningen får støtte, vi får ganske enkelt penger til stipendiater og forskere, men når det gjelder den daglige drifta har det vært problemer, sier han.

Det meste vil gå til ingeniørstillinger ved instituttet. Moser regner med at de vil kunne ansette opp mot 20 nye ingeniører, noe som vil gi trygghet i framtida.

– Til nå har vi fra år til annet måttet skaffe penger til drifta fra flere ulike hold, så dette er ei tildeling som vi setter svært stor pris på, sier han.

Den nye dirigenten til Trondheim Symfoniorkester, Krzysztof Urbanski, har det som mange ville kalt et fotografisk minne. Han kan memorere et helt partitur på få minutter. En av verdens fremste forskere på hukommelse, Edvard Moser, kjører sportsbil sammen med Urbanski for å lete etter grunnen til at en kar med så god hukommelse, har en så utrolig dårlig stedsansen.

Fotografisk hukommelse

– Hvordan oppstår adferd?

Ekteparet Moser har jo jobbet mye med hukommelse og stedsans. Det vil de fortsatt gjøre, men de er nå mer og mer opptatt av sammenhengen mellom aktiviteten i nerveceller og adferd.

– Vi forsker nå på den store aktiviteten som må til i nerveceller for at det skal bli for eksempel hukommelse av det, sier Edvard Moser.

Når det gjelder stedsansen så har de forsket så mye rundt den at de nå kan studere hva slags beregninger hjernen foretar for at den utvikler stedsans.

– Det vil nok få hovedfokus i åra som kommer, sier han.

(Artikkelen fortsetter)

En hjerne.

Det skal nå forskes på hva slags beregninger hjernen foretar for at den utvikler stedsans.

Foto: NTNU Gemini / NRK

En felles innsats


Edvard og kona May-Britt har jobbet sammen i mange år, men de poengterer at resultatene de har kommet fram til skyldes en felles innsats av ei stor gruppe ved instituttet. Kavli Institute for Systems Neuroscience ved NTNU har nå omtrent 100 ansatte.

– Vi to er nok viktige, men like viktige er de 98 andre, sier han.