- Vi hadde ikkke noe strålevern. Folk jobbet med isotoper og kreftfremkallende væske, jeg tror kombinasjonen av det er årsaken, sier Husby til NRK Trøndelag.
Hun kjente flere av de som nå er døde eller syke av blodkreft etter lab-arbeid på Rosenborg.
- Trodde ikke det jeg så
Hun kom til miljøet på Rosenborg i 1976 og ble svært overrasket over det hun så.
- Jeg jobbet på NTH og SINTEF og kom til Rosenborg i 1976. Jeg fikk sjokk da jeg så at det var lakkerte sponplater på laboratoriene. Du kan tenke deg hvilke kjemikalieblandinger som ligger i den platen, jeg trodde ikke mine egne øyne, sier Ingeborg Husby.
På et kjølerom var det murgulv.
- Det var mange kjemikalier som kunne vært sølt på gulvet og som ble liggende å dampe, mener Husby.
Ingeborg Husby kan ennå se for seg særlig en av de som nå er død av blodkreft. Hun jobbet særlig mye i laboratoriet på botanisk institutt, uten noe som helst vern.
- Det var på et lite rom hvor det burde ha vært en form for strålevern, mener Husby.
Kjøpte verneutstyr
Noen år senere ble det kjøpt inn verneustyr. Men for noen kom dette vel sent.
Ingeborg Husby er fortsatt ingeniør ved NTNU og er igjen blitt verneombud på institutt for biologi. Studentene er bedre sikret i dag.
- Jeg synes det er veldig bra på realfagbygget i dag. Når du jobber med et laboratorim må du vite hva du holder på med, sier Ingeborg Husby.
