Dilemmaet kan ses fra vinduene på rådhuset i Balsfjord.

Store jorder trenger seg tett innpå mursteinshuset, som for å minne politikerne på hva slags kommune de styrer.

Det bor bønder her. Til sammen har de flere kyr, sauer, geiter og mer dyrket mark enn noen annen kommune i fylket. En plog i gull pryder kommunevåpenet.

I tillegg er distriktet tilholdssted for mange reindriftsfamilier. Vår og vinter trekker tusenvis av rein gjennom her. Men bøndene og reindriftsutøverne er utfordret av andre interesser.

Vinteren her har rett og slett blitt god butikk.

Når presset på arealene øker, er det kommunens ansvar å sørge for en rettferdig fordeling, til beste for alle innbyggere.

Men her har kommuneledelsen i Balsfjord latt en utbygger komme inn. Fra en lederstilling i et arkitektfirma i Tromsø og inn på rådhuset i Balsfjord.

NRK har undersøkt hvordan kommunen har latt en privat aktør komme på innsiden av rådhuset og derfra påvirket sine egne utbyggingsplaner. Ansatt som saksbehandler i kommunen har han også lagt til rette for sine egne, venners og forretningspartneres private utbyggingsplaner.

På et tidspunkt la han som saksbehandler inn et forslag som han som grunneier hadde sendt til seg selv.

NRK har valgt å ikke navngi utbyggeren da hans roller på rådhuset er den kommunale ledelsens ansvar.

Her er kortversjonen av det han har gjort mens han var saksbehandler:

• Tilrettelagt, i kommunens overordnede plan (arealplanen), for at han selv som grunneier skal få bygge ni hytter, fem naust i strandsonen ved et vann og et filmstudio med seminarsenter. I dag er området øremerket landbruk, natur, friluftsliv og reindrift (LNFR).
• Tilrettelagt for at venner og forretningspartnere får rause tillatelser i LNFR-områder.
• Tilrettelagt for en plan som gir firmaet han er daglig leder og medeier i tillatelse til å bygge ut et anlegg med 300 hytter, skiheiser, kafé og servicebygg midt i en viktig trekkvei for reinen. (Områdeplanen Tamok Fjellbygd.)
• Sørget for at landbrukskommunen Balsfjord har lagt en plan for å satse på turisme, der Tamokdalen er utpekt som satsingsområde. (Samfunnsplanen.) Det er et område han selv har næringsinteresser i.

NRK kan dokumentere at både kommunen og Statsforvalteren, tidligere Fylkesmannen, har fått varsler om dårlig saksbehandling i disse sakene siden 2017.

Men på rådhuset i Balsfjord har dette fått passere.

Spesialrådgiver Tor Dølvik i Transparency International Norge sier de er bekymret for at særinteresser har rykket inn på flere rådhus i norske kommuner.

– Saken er nok et eksempel for noe vi bekymrer oss mye for – at aktører som har sterke interesser i utfallet av en sak sitter så tett innpå at de kan få utforme grunnlaget for avgjørelsen.

På bakgrunn av NRKs avsløring vil kontrollutvalget nå åpne gransking av saken i Balsfjord.

En av landets fremste på plan og bygningsrett, Fredrik Holth, mener kommunen har brutt habilitetsreglene i forvaltningsloven.

De skal forhindre at offentlige tjenestepersoner behandler saker de selv har interesser i.

Utbyggeren har overfor NRK avvist dårlig saksbehandling og at han burde ha meldt seg inhabil i noen av sakene han har behandlet eller vært involvert i.

Han sier han vært åpen om alle sine roller fra starten av og at han ikke på noe tidspunkt har blandet rollene.

I løpet av fem år har han fått både tillit og påvirkningskraft. På et tidspunkt har ledelsen i kommunen mistet kontrollen.

Hvordan kunne dette skje?

Et spennende prosjekt

Utbyggeren har selv brukt naturen i Tamokdalen til friluftsliv og er derfor godt kjent i området. Det har han selv beskrevet i offentlige dokumenter.

Det var også der en lokal gründer hadde en idé om et spennende prosjekt, som utbyggeren ble introdusert for.

Det prosjektet heter Tamok Fjellbygd. Arbeidet startet egentlig for mer enn ti år siden.

Men først i 2021 er planene klare for neste skritt.

Et av hindrene har vært at reindrifta og landbruket i Balsfjord skal være beskyttet gjennom koden LNFR.

95 prosent av arealene i kommunen er merket med denne. Det forplikter kommunen til å avstå fra inngrep som kan påvirke landbruket, naturen, friluftslivet og reindrifta.

Dette gjelder også deler av området der Tamok Fjellbygd skal ligge.

Men bøndene har blitt færre, og flere hus står tomme. Det er ikke på grunn av verken landbruk eller reinen folk kommer.

De som likevel strømmer til Balsfjord, kommer for fjellene.

De kjører halvannen time i bil fra Tromsø, en time i bil fra Lyngen eller kommer langveisfra med fly. I bagasjen har de ski og snøbrett.

De lokkes av snørike, bratte fjellsider og nedkjøring uten spor av andre i Tamokdalen. Av skuterkjøring og gnistrende skiføre under nordlys i lavlandet. Begge deler har fått internasjonal omtale.

En av landets største produsenter av vintertøy har oppkalt skibukser og anorakker etter området.

Og det er dette vintereventyret også Tamok Fjellbygd vil tjene store penger på.

Mer enn 300 hytter for salg og utleie i Tamokdalen i Balsfjord er til sist målet.

Flere skitrekk skal kunne ta folk opp til 500 meters høyde. Nedover skal de kunne velge mellom en rekke traseer for både barn og voksne. Det skal bygges opp kafeer og servicetilbud. Og fra anlegget skal man kunne spenne på seg ski og legge i vei i preparerte langrennsløyper som strekker seg ut i marka.

1,3 kvadratkilometer er planlagt utbygd for å ta imot 2000 betalende hver dag.

Planene beskriver et skiparadis som skal være en attraksjon i seg selv. Men hovedattraksjonen skal være fjelltoppene som alltid har ligget her. Ryktet om snøsikre toppturmuligheter har for lengst nådd langt.

Men de storstilte planene sto mer eller mindre i stampe frem til 2015.

Da kom utbyggeren inn som ny daglig leder i selskapet Tamok AS. Han hadde også blitt medeier i utbyggerfirmaet, og hadde sluttet i sin toppstilling i arkitektfirmaet i Tromsø.

– Det er lange vintre her. Før var det en ulempe for landbruket. Men for oss er det en fordel – lang sesong i en dal der det detter ned mye pudder. Det har vært stor interesse for hytter og annen overnatting, spesielt fra finske frikjørere og fjellfolk fra alle samfunnslag, sa utbyggeren til sportsmagasinet Friflyt i 2015.

I samme tidsrom ble han leid inn som ekstern konsulent på planavdelingen i Balsfjord kommune.

Fra da av ble det fart på sakene.

En plan for fremtiden blir lagt

Tamok AS fikk klarsignal av Balsfjord kommune til å starte planleggingen, en detaljregulering, for hytte- og skianlegget Tamok Fjellbygd.

Det i seg selv er ikke helt uvanlig. Eksterne utbyggere lager ofte mindre såkalte detaljreguleringer, da jobben med å planlegge koster kommuner både tid og penger.

I planene beskrev utbyggeren hvordan han over tid hadde sett at det hadde blitt mindre liv og røre i bygda. At stadig færre gårdsbruk var i drift. Hvordan det hadde blitt færre folk. Idrettsanlegg som hadde blitt stadig mindre brukt og som sto tilbake tomme.

Han beskrev en plan som kan bety flere tusen gjester daglig i bygda Tamokdalen, som nå har færre enn 100 innbyggere igjen.

På rådhuset i Balsfjord var stemningen god.

– Dette var noe politikerne tidlig ønsket, sier ordfører Gunda Johansen (Ap) til NRK.

Utbyggeren på sin side har flere ganger gitt uttrykk for et ønske om en større satsing på turisme i regionen.

«For å få opp lønnsomheten til småbedriftene i reiselivet i Troms må volumet opp. Da må det satses skikkelig på noen steder», skrev han tilbake i 2006 i en kronikk.

Da kalenderen viste 2016 var han ikke lengre innleid som ekstern konsulent, men hadde blitt ansatt i som planlegger på rådhuset i Balsfjord.

Fra da av delte han arbeidssted med dem som skal forberede saken før politikerne beslutter Tamok Fjellbygds fremtid.

Samtidig var det nettopp å planlegge for kommunens fremtid utbyggeren som saksbehandler på rådhuset fikk ansvar for.

På rådhuset fikk han jobben med å lage det ordføreren har kalt en «brukermanual», en bruksanvisning, for hvordan kommunen skulle benytte arealene i årene som kommer: samfunnsplanen og senere arealplanen.

Den lille kommunen har slitt med å trekke til seg riktig kompetanse, noe man anså at utbyggeren hadde.

Rådmannen som ansatte ham, Ellen Beate Lundberg, sier hun noterte «habilitet» i sin notatblokk. Hun sier det var derfor utbyggeren skulle plasseres i rådmannens stab og ikke i planavdelingen.

– Jeg stilte spørsmål ved hans rolle i Tamok Fjellbygd. Habiliteten ble vurdert. Men jeg konkluderte med at han ikke var å anse som en part i saken når det gjaldt kommuneplanens samfunnsdel.

Det skulle gjøres en ny vurdering av habiliteten når arbeidet med arealdelen startet.

Da hadde hun sluttet.

Einar Guleng Nøstvik ble siden ansatt som assisterende rådmann inntil ny rådmann var på plass. Han skulle da rydde opp i en kommune som var preget av hyppig utskiftning av rådmenn og konflikter.

– Hadde jeg visst om rollene, så hadde jeg reagert. Hvis jeg visste at han var inhabil, ville jeg sørget for at han ikke var i nærheten av arealavsetningene.

Han sier han ikke visste om at saksbehandleren som grunneier la inn forslag om utbygging på egen tomt.

På plan- og bygningsavdelingen var det da bare to personer som var ansatt.

Utbyggeren var en av disse. Selv hevder han overfor NRK at han ikke saksbehandlet sitt eget forslag.

Han sier at han kun har lagt innspillene, inkludert hans eget, inn i en database som siden har blitt til et dokument. Han sier han ikke har gjort annet enn å formidle innspillet videre inn i systemet.

Samtidig jobbet han ved siden av, som daglig leder i det private selskapet, med å utvikle planene for det som skulle bli den største hytteutbyggingen i kommunen noensinne.

Der dukket det opp et lite skjær i sjøen.

Avtalen

Statsforvalteren mente prosjektet Tamok Fjellbygd var for stort for en detaljregulering.

Kommunen måtte lage en såkalt områderegulering. Her sier loven at kommunen i utgangspunktet skal lage dette selv. Bare unntaksvis kan oppdraget gis til et privat firma.

Likevel ga kommunen oppdraget med å lage også denne planen til utbyggerfirmaet Tamok AS.

I avtalen kommer det frem at utbyggeren får oppgaver som kun kommunens saksbehandlere skal ha.

Ordfører Gunda Johansen sier at hun på dette tidspunktet ikke visste om utbyggerens sentrale rolle i Tamok AS. Hun sier hun ikke visste at han var daglig leder.

– Jeg er fullstendig klar over at han i egenskap av sitt firma var planfremstiller, men jeg trodde han gikk ut som daglig leder da han ble ansatt i Balsfjord kommune. Det var den oppfatningen jeg hadde.

– Hadde jeg visst, så hadde jeg reagert, sier hun til NRK.

Hun viser til at saksbehandlingen og å avklare habilitetsspørsmål er rådmannens ansvar.

Utbygger avviser overfor NRK at han har påvirket saksbehandlingen av Tamok Fjellbygd.

Han sier han ikke har vært involvert i saksbehandlingen av Tamok Fjellbygd i det hele tatt.

Noen spørsmål om habilitet kom ikke opp på rådhuset.

Men i 2017 får ordføreren en telefon som hun siden sier at hun ikke husker.

Statsforvalteren: – Ordføreren fikk beskjed om inhabilitet

En mannlig ansatt hos Statsforvalteren ringte høsten 2017 til ordføreren i Balsfjord.

Han var bekymret og ga derfor Gunda Johansen en tydelig beskjed.

Han mente at kommunen hadde sluppet en utbygger altfor langt inn på rådhuset, inn i behandlingen av kommunens planer og der han ikke hørte hjemme.

Saken han snakket om var Tamok Fjellbygd. Saksbehandleren han snakket om var utbyggeren selv.

Avdelingsdirektør Per Elvestad bekrefter overfor NRK at det var en diskusjon hos Statsforvalteren rundt mannens habilitet.

– Resultatet av diskusjonen var at ordføreren ble kontaktet for å gjøre henne oppmerksom på dette, sier Elvestad.

Men habilitet ble aldri et tema i de politiske møtene. Ordføreren sier i dag til NRK at hun ikke husker at samtalen har funnet sted.

– Jeg hører du sier det. Jeg kjenner ikke til den telefonen det påstås er tatt til meg. Jeg kan ikke erindre det.

– Hva tenker du om at utbyggeren kan ha påvirket saken?

– Det burde rådmannen tatt notis av og gjort en vurdering på. Jeg regner med at det også har kommet til rådmannen.

I 2018 innkalte ordføreren til et hastemøte i formannskapet for å få vedtatt planen om Fjellbygda. Heller ikke da var habilitet et tema.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark kjente vedtaket ugyldig.

Det er kun kommunestyret som kan vedta en slik plan.

– Det var ikke oppmerksomhet og bevissthet nok omkring myndighet og kompetanse for behandling. I denne saken gjorde ordføreren en feilvurdering, sier ordføreren.

– Hvorfor ble det behandlet som et hastemøte?

– Det var fordi denne planen hadde ligget lenge, og grunneier ventet veldig på å få den behandlet.

– Det er snakk om et stort område der en kommunalt ansatt kan få store fordeler. Hva tenker ordføreren om det i dag?

– Det må vi ta en vurdering på når vi jobber videre med planen. Jeg forutsetter at rådmannen kommer med en vurdering når det nå reises spørsmål om habilitet.

Tross sterke protester fra blant annet reindrifta og statsforvalteren ble planene for Tamok Fjellbygd endelig enstemmig vedtatt i kommunestyret i juni 2019.

En settestatsforvalter har nå siste ordet, etter en klage til statsforvalteren fra reindrifta.

Könkämä sameby har vårflyttevei for reinflokken fra Nord-Sverige til kysten av Troms via Tamokdalen i Balsfjord, der Tamok Fjellbygd skal bygges.

Derfra kommer det siste varskuet om at kommunen fullstendig har overlatt kontrollen til en privat aktør.

Å flytte 15.000 rein i lastebil

Reindriftsutøverne i Könkämä sameby trenger å få reinflokken raskt gjennom trekkveien, helst på skareføre, før kalvingen starter.

Tamok Fjellbygd skal bygges midt i leia.

Loven stiller krav om at reinflokken fortsatt skal kunne komme seg forbi 300 hytter, skiheis og folk.

Til det er det foreslått å bygge gjerder som skal lede flokken gjennom. Om det ikke fungerer, er et av forslagene å flytte de drøyt 15.000 reinene forbi i lastebil.

I konsekvensutredningene kommer det riktig nok frem at utbyggingen kan føre med seg negative konsekvenser for reindrifta.

Men i dokumentasjonen fra kommunen NRK har undersøkt, fremstår det likevel som om utbyggingen Tamok Fjellbygd knapt kommer til å gi noen som helst ulemper, for noen.

I en e-post til Fylkesmannen har Anne Nesbakken, på vegne av Könkämä sameby, gjort myndighetene oppmerksom på mulig inhabilitet på rådhuset i Balsfjord.

Hun har også gitt beskjed om mangelfull saksbehandling. Nesbakken mener blant annet at viktig informasjon er holdt tilbake fra politikerne.

Hun mener konsekvensene for reindrifta i kommunens sakspapirer er belyst med utbyggerens egne ord.

«Det er kommunen som har ansvar for kvalitetssikring av dokumentene, og jeg ber Fylkesmannen bidra til at planbeskrivelsen er redelig i sin framstilling», skriver hun.

En annen reindriftsutøver i Balsfjord, Karen Anette Antti i Mauken/Tromsdalen reinbeitedistrikt, sier det slik:

– Kommunen har ikke hørt på reindrifta. Inngrepene blir bare flere og flere, og det skaper negative konsekvenser. Det er så lite som skal til når man flytter rein. Det er en vei, en bil, et plantefelt, et hyttefelt.

Da kalenderen viste 2019 la utbyggeren også frem arbeidet han hadde hatt hovedansvar for som saksbehandler i kommunen. I den overordnede samfunnsplanen beskrives Balsfjords fremtid.

Fra å være en viktig kommune for landbruk og reindrift trer turisme frem som kommunens nye satsing.

Skiparadiset

Mange av problemene den lille distriktskommunen Balsfjord har, deler de med en rekke andre kommuner.

Hytter og turisme kan bli en livbøye også her, som det er andre steder.

Når interessekonfliktene er mange og forholdene er små er det ekstra viktig å være åpen om sine roller, noe utbyggeren i Balsfjord sier han var.

Han sier han opplyste om rollene til rådmannen da han ble ansatt. og at de på rådhuset derfor visste både om rollene og at han var opptatt av vinterturisme helt fra start.

I forslaget til arealplan som utbyggeren legger på politikernes bord høsten 2020, ligger det an til flere anlegg enn Tamok Fjellbygd.

Her har han lagt til rette for utbygging av 100 hytter til. Også disse ligger i det som i dag er satt av til landbruk, reindrift, friluftsliv og natur.

Planene kan ikke bare gi fordeler til ham selv, de kan også gi fordeler til hans venner og forretningspartnere.

• Et vennepar som også er tidligere kolleger av utbyggeren, har fått tilrettelagt for mer enn 20 hytter. Også her er det planer om å tjene penger på turisme.
• En bedriftsleder har fått lagt til rette for det som kunne blitt et attraktivt boligfelt på 1200 meter i kommunens strandlinje.

Flere av disse planene blir ikke markert med noen negative konsekvenser for friluftslivet.

Tvert imot er utbyggingene vurdert som en fordel. Lag, foreninger og lokale friluftsentusiaster har stilt kommunen spørsmål om hvordan det kan ha seg.

Statsforvalteren har slaktet planen.

NRK har ikke funnet noen dokumentasjon på at saksbehandleren har erklært seg inhabil ved behandling av egne saker.

Han avviser at det har vært dårlig saksbehandling.

Hans treårige engasjement som planlegger var over i september 2020.

Dokumentasjon NRK har fått tilgang til viser at en ansatt på rådhuset har forsøkt å si ifra om ukultur, gjennom et brev.

I brevet hevdes det at kommunen tillater omfattende lovbrudd rundt en annen utbyggingssak i kommunen.

«Kommunen har helt bevisst sett igjennom fingrene og tillater en profittmaker å overkjøre regelverket», heter det i varselet NRK har fått tilgang til.

Til det sier ordføreren:

– Dette har ingen rot i virkeligheten. Administrasjonen er veldig nøye på at de innstillingene de legger frem til politisk behandling er i henhold til lovverket.

Heller ikke i denne saken har noen trykket på alarmknappen på rådhuset.

– Han har hatt alle roller

Nordmenn virker umettelige på hyttelivet.

Når en bit av et område skal bygges ut er det kommunenes viktigste oppgave å veie de ulike interessene opp mot hverandre. Kommunene skal sørge for at utbygginger skjer riktig, rettferdig og til innbyggernes beste.

Men kan vi være trygg på at det skjer?

Balsfjord er et eksempel på at det kanskje ikke alltid er slik, mener Frederik Holth, en av landets fremste på plan- og bygningsrett.

Som saksbehandler og gjennom samfunnsplanen mener Holth utbyggeren har fått legge alle premisser for fremtidig arealbruk i kommunen.

I arealplanen, der utbyggeren har sendt sine egne private innspill til seg selv, mener Holth det er åpenbart at han har opptrådt som offentlig tjenestemann.

– Dermed er han inhabil da han har behandlet sine egne innspill på vegne av det offentlige, sier Holth, som til daglig er dosent ved juridiske fag ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU.

I saken om Tamok Fjellbygd har utbyggeren, gjennom kontrakten med kommunen, også fått en rolle på saksbehandlersiden, mener Holth.

– Han har full kontroll på å levere premissene for arealplanlegging i kommunen. Han har hatt alle roller, oppsummerer Holth.

Han mener saken illustrere sårbarheten i systemet og svikt i kontrollen.

– Det er helt avgjørende for tilliten til forvaltningen og tilliten til lokalpolitikerne at sakene utredes på en korrekt og uavhengig måte.

I ettertid har ordfører Gunda Johansen innrømt overfor NRK at utbyggeren gjennom jobben i kommunen kan ha hatt mulighet til å tilrettelegge også for seg selv.

– Ja du kan godt si at han har tilrettelagt for seg selv. Vi ser jo det. Og som sagt har vi snakket om det. Men vi har også vurdert det sånn at det er politikere og andre ansatte som også er grunneiere og har interesser i arealplanen.

Kontrollutvalget, kommunens «vaktbikkje», har som oppgave å følge med på om kommunen følger lover, regler og interne retningslinjer.

Roald Wikran er kontrollutvalgsleder i Balsfjord kommune.

– Jeg er overrasket og skuffet over det som kommer frem her.

Han bekrefter at kontrollutvalget i Balsfjord nå åpner gransking av saken.

Etter sitatsjekk ønsker ordfører Gunda Johansen å legge til at hun mener utbyggeren gjorde en utmerket jobb i å fremstille samfunnsplanen, og at han la et godt grunnlag for videre arbeid med arealplanen

– Dessverre fikk han ikke sluttført den da det ikke var avsatt penger til å sluttføre prosjektet.