Vil styrke overvåkningen av russiske trusler i Norge

– Vi styrker PST, politiet og innsatsen mot hybride trusler, etterretning og påvirkningsoperasjoner – hvor Russland er en kjent trusselaktør.

Det var beskjeden justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) hadde med seg til Kirkenes i dag.

Med seg hadde statsråden også en nyhet: 100 millioner ekstra til Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Målet er å forbedre overvåkningen av russiske trusler i Norge.

Politimesteren i Finnmark, Ellen Katrine Hætta, mener PST kan virke konfliktdempende lokalt.

– Dette gir oss muligheten til å ta ned eventuelle mistanker. Slik at vi ikke går rundt her i Finnmark og skuler på hverandre, og går og tror at noe er noe det ikke er.

«Operativ evne og tilstedeværelse i våre nordligste fylker» skal alene styrkes med 57 millioner kroner.

Enger Mehl vil imidlertid ikke si konkret hva pengene skal brukes til.

Men det å følge med på hva som skjer i sosiale medier, for å avdekke forsøk på å feilinformere befolkningen, vil bli en prioritert oppgave, ifølge Justisdepartementet.

Bevilgningen skjer noen få dager etter at den norske regjeringen foreslo å styrke forsvarssektoren i nord med nesten 2 milliarder kroner.

Trolig flere PST-ansatte i nord

PST-sjefen var også på besøk i grensebyen i dag. Han lettet litt mer på sløret om bruken av pengene, som den hemmelige tjenesten får.

– Det kan nok innebære at det blir noe mer folk her, sier Hans Sverre Sjøvold, sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste.

– «Kan nok innebære». Er det så konkret du kan være?

– Det ligger i bevilgningen at det skal økes mannskapsmessig, ja. Men jeg vet ikke hvor mye.

Sjøvold mener økt PST-aktivitet kan bidra til å ta ned unødvendige mistanker om ulovlig aktivitet i grenseområdene.

Ble utsatt for ulovlig overvåkning

Mangeårig fylkespolitiker og leder for Ap i Finnmark, Kristina Hansen, har stor tiltro til at PST vil bruke de økte bevilgningene på en korrekt og god måte.

Hun påpeker samtidig at flere mennesker i Finnmark, over svært mange år etter 2. verdenskrig, var utsatt for omfattende ulovlig overvåkning.

– Hvor følsomt er dette?

– Det er det som er farlig. At vi begynner å mistenke russere generelt for at de jobber for en fremmed makt. Vi vet jo at mange russere i Norge støtter Putin.

– Men selv om man er dypt uenig, er det ikke grunnlag for å mistenke folk for fiendtlig virksomhet i Norge, understreker Kristina Hansen.

– Det viktigste er kvaliteten

Ordfører i Kirkenes, Lena Norum Bergeng (Ap), stiller seg positiv til dagens nyhet.

– Jeg tenker det er en trygghet for befolkningen at PST har tilstedeværelse her.

I Kirkenes har den innenlandske etterretningstjenesten allerede en avdeling med et ukjent antall medarbeidere.

Om det kommer flere som følge av ekstrabevilgningen akkurat hit, er ikke klart.

Hvordan de hemmelige tjenestene opererer i grenseområdene i Øst-Finnmark, har imidlertid lenge vært et omdiskutert tema, sist i forbindelse med Frode Berg-saken.

Rune Rafaelsen (Ap), tidligere ordfører i Sør-Varanger kommune, sier etterretning er helt avgjørende for området, men forutsetter at den «har kvalitet».

– Hvis det er noen plasser hvor Norge trenger etterretning, så er det selvfølgelig i grenseområdene. Men det er en forutsetning at den har kvalitet, og at de som skal bedrive dette, har kunnskap om forholdene i grenseområdet.

– Mitt inntrykk er at dette ikke er en enhet som har hatt lite ressurser. Men det kan jeg for lite om. Men det viktigste er kvaliteten på det dem skal gjøre, understreker Rafaelsen.