Vil skatte de største fiskefartøyene for å få mer penger til kystsamfunn

– Mens oppdretts- og vindkommuner får gode inntekter fra sine naturressurser, får vi lite igjen fra våre, sier en oppgitt Vardø-ordfører Ørjan Jensen.

Fra kaia kan han speide ut mot Barentshavet og de gode fiskefeltene som utnyttes av hele den norske fiskeflåten.

Men det de store båtene fanger av fisk kommer verken Vardø eller andre samfunn langs kysten til gode, mener Jensen.

Han vil derfor at det skal innføres en ressursskatt på de største havgående fiskefartøyene, for dem som leverer fryst råstoff og på den leveringspliktige trålkvoten.

Forslaget omfatter ikke den lokale kystfiskeflåten.

Jensen viser til at regjeringen fra nyttår ønsker å innføre en grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft. Det fordi de tjener godt på fellesskapets ressurser.

Pengene skal komme de små kystsamfunnene til gode.

Vardø er en av mange kystkommuner som har tapt på en fiskeripolitikk der målet var å sikre jobber og bosetting langs kysten.

Ørjan Jensen ønsker derfor at en ressursskatt skal gå til kystkommuner der fiskeri er bærebjelken i samfunnet.

– Hvis skatten fra disse store fiskefartøyene går tilbake til kystkommunene, vil pengene kunne brukes til å utbedre havner og bygge gode kaier for fiskeflåten vår, sier Vardø-ordføreren.

Kystsamfunn med rike fiskefelter har i mange år kjempet for at leveringsplikten for fisketrålere skal opprettholdes. I stedet for at fisken har blitt tatt i land til lokale fiskefabrikker, har den blitt sendt til helt andre steder.

Ørjan Jensen mener at en ressursskatt kan føre til at det leveres mer ferskt råstoff til den lokale fiskeindustrien.

– Ved å skattlegge havfiskeflåten som fryser råstoffet, vil det gjøre ferskt fiskeråstoff mer konkurransedyktig.

Trenger muskler til fornying

Forslaget fra Vardø blir ikke møtt med entusiasme av Norges Fiskarlag.

De mener at høye priser på drivstoff gjør at tidspunktet for en slik skatt er svært dårlig.

– Nå har det vært mange år med gode tider i fiskeriene. Men de høye drivstoffprisene gjør at deler av næringen ikke går bedre enn det den må, sier Kåre Heggebø, som er politisk talsperson for organisasjonen.

Han legger til at en slik skatt kan skape problemer til å gjennomføre det grønne skifte.

Kystfiskere positiv

Forslaget fra Vardø får imidlertid støtte fra lokale fiskeledere og kystfiskere.

Arne Pedersen i kystfiskarlaget mener man kan bruke de samme argumentene for å skatte havfiskeflåten som man bruker for å skatte oppdrettsnæringen.

– Husk på hva de små kystsamfunnene har tapt gjennom årene ved at leveringsplikten for trålere forsvant. Det er klart at det må erstattes, sier han.

Også Arnt Ivar Ring i Altafjord fiskarlag mener en grunnrenteskatt som øremerkes kystsamfunnene er en god ide.

– Havfiskeflåten håver inn fisk, men legger ikke noe i land der de fisker. De kjøper ikke et engang et brød lokalt.

Vil heller endre fiskeripolitikken enn å innføre ressursskatt

Fiskeriminister Bjørnar Skjæran sier det er rimelig at kystsamfunn som Vardø får mer igjen for all fisken som ligger rett utenfor stuedøra.

Likevel støtter han ikke forslaget fra Vardø og Ørjan Jensen.

Skjæran sier regjeringen heller vil endre fiskeripolitikken. Det jobbes nå med en ny kvotemelding, som ifølge ham skal gi en mer rettferdig fiskeripolitikk.

– Vi har mer tro på en fiskeripolitikk som kan skape større aktivitet i kystsamfunnene og at de som får høste av fellesskapets sine ressurser må legge mer igjen lokalt og regionalt.

– En fiskeripolitikk som skaper aktivitet, verdiskapning og flere arbeidsplasser, er viktig for Vardø, den er viktig for Finnmark, den er viktig for hele kysten.

Nå har regjeringen kommet med grunnrente på fiskeoppdrett, hva er den prinsipielle forskjellen på oppdrett og villfisk?

– Vi mener det er viktig å ha stabilitet i rammebetingelsene for fiskerinæringen, og at vi må greie å skape mer på land i kystsamfunn.

– Med grunnrenteskatten har vi gjort noen grep i forhold til statsbudsjettet for å unngå enda høyere rente og inflasjon som rammer vanlige folk og bedrifter.