Raseri etter løftebrudd fra ny regjering: Flere i Alta vil ut av Finnmark

Flere Alta-politikere er så rasende over løftebrudd i sykehussaken at de vil forlate Finnmark og være en del av Troms. Kommunalministeren vil ikke svare på om dette kan stoppe prosessen med å splitte storfylket.

Alta sentrum

Politisk raseri i Alta kan få konsekvenser for splittelsen av storfylket Troms og Finnmark. I Alta er man svært misfornøyd med det man mener er klare løftebrudd fra den nye regjeringen.

Foto: Allan Klo / NRK

Den nye regjeringen står fast på at Troms og Finnmark skal splittes, slik fylket selv søkte om i fjor sommer.

Men Hurdalserklæringen sier ikke noe om Alta selv skal få velge om de vil være i Finnmark eller melde overgang til Troms.

En slik flytting er det stadig flere Alta-politikere som ønsker. De fikk vann på mølla onsdag, da den nye regjeringen ikke skrev ett ord i sin erklæring om fødeavdeling eller akuttavdeling til Alta.

For mens ordføreren Vadsø spratt sjampanjen da det ble klart at Troms og Finnmark skal skille lag, var det mer gravølsstemning i Alta.

– Det provoserer meg noe vanvittig at vår stemme aldri skal bli hørt, sier Trine Noodt. Hun er leder i Alta Venstre og var førstekandidat ved stortingsvalget.

Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum har ikke fulgt opp valgløftene til Alta i erklæringen ha la fram sammen med Jonas Gahr Støre.

Foto: Torstein Bøe / NTB

I 2017 var både Frps Terje Søviknes og Venstre-leder Trine Skei Grande i Alta og lovet innbyggerne å jobbe for sykehus til Alta.

Før høstens valg gjentok partileder Trygve Slagsvold Vedum overfor både TV 2 og Altaposten at Senterpartiet skulle jobbe for fødetilbud til Alta.

I Hurdalserklæringen var det langt mindre forpliktende. Der skriver Sp og Ap kun at regjeringen vil følge opp prosessen for å videreutvikle spesialisthelsetjenester ved Klinikk Alta.

Trine Noodt i Venstre

– Jeg mener vi bør melde oss ut av Finnmark og søke om å bli en del av Troms, sier Trine Noodt.

Foto: Andrea Lindquist / NRK

Taus om Alta kan være kjepp i hjulet

– Jeg mener vi bør melde oss ut av Finnmark og søke om å bli en del av Troms, sier Trine Noodt.

Motstanden fra Alta kan stikke kjepper i hjulene for planen om å splitte Troms og Finnmark. Det store spørsmålet er om resten av Finnmark med bare 55.000 innbyggere kan fungere som et selvstendig fylke.

Den nye kommunalministeren Bjørn Arild Gram (Sp) får saken på sitt bord. Han vil fredag ikke stille til intervju med NRK. Via informasjonsavdelingen svarer han skriftlig at saken skal utredes og at Stortinget har siste ord.

– Hvis Alta søker om å bytte fylke, bør dette vurderes sammen med delingsspørsmålet, sier Gram.

Han har ikke svart på NRKs oppfølgingsspørsmål om Altas motstand kan hindre at fylkene deles.

Heller ikke partileder Vedum vil intervjues om saken. Han henviser til kommunalministeren.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Som fersk kommunalminister får Bjørn Arild Gram (Sp) jobben med å skille Troms og Finnmark. Han vil ikke svare på hva Altas motstand kan føre til.

Foto: Heiko Junge / NTB

Truer med å melde seg ut

Sammenslåingen av Troms og Finnmark har møtt sterk motstand nesten over alt, men Alta har lenge markert seg som et unntak.

Til tross for at Senterpartiet har vært den argeste motstanderen av reformen, var nettopp Senterpartiets lokalpolitiker Jan Martin Rishaug blant de første som gikk ut og sa at det neppe var lurt å oppheve sammenslåingen.

I dag er Rishaug så rasende over sykehussaken at han ber om å få Alta inn i Tromsø. Han truer også med å melde seg ut av Senterpartiet.

«Altas befolkning er nok en gang ført bak lyset, og denne gangen av mitt eget parti», skriver han på Facebook.

– Jeg er ikke tvil om at vi vil få det bedre i Troms, enn det vi har det i Finnmark, sier han til NRK.

Rishaug er opprørt over at Alta ikke får fødeavdeling, samtidig som den i Kristiansund blir opprettholdt. Der er det bare 71 kilometer til neste fødeavdeling i Molde. Til sammenligning er det 268 km fra Kautokeino og 140 km fra Alta til fødeavdelingen i Hammerfest – via en fjellovergang som ofte er stengt.

Rishaug raljerer også over at Sp finner penger til å gjenopprette studietilbudet i Nesna – «et universitet der ingen vil studere, 42 var det visst sist, med 69 lærere og 1600 innbyggere».

Jan Martin Rishaug

Jan Martin Rishaug er i splid med sitt eget parti.

Foto: KRISTINA KALININA / NRK

For tidlig å si

Ordfører Monica Nielsen vil ikke si hva Alta nå vil gjøre videre. Kommunen har allerede utredet hva de er mest tjent med. En meningsmåling i mai viste at fire av ti altaværinger ville melde overgang til Troms hvis storfylket skal splittes.

Nielsen vil nå vente til Kommunaldepartementet har funnet ut hvordan fylkene skal splittes. Først da vil hun ta opp saken i kommunestyret.

Nielsen vil heller ikke si om hun selv ønsker å forbli i Finnmark.

– Regjeringen har bare lovet å splitte fylkene. Har du oppfattet at de har latt Alta få et valg?

– Vi har ikke fått noen signaler på at vi ikke kan drøfte disse tingene.

Monica Nielsen

Ordfører Monica Nielsen venter på statens utredning før hun bestemmer seg om Altas framtid.

Foto: Mads Suhr Pettersen

Ønsker Alta på laget

Wenche Pedersen er ordfører i Vadsø, byen der motstanden mot sammenslåingen har vært mest uttalt. Hun håper og tror at Alta blir med på laget i framtida.

– Det trenger Alta, og Finnmark trenger Alta. Altaværingene skjønner at de skal være i Finnmark, sier Pedersen.

Vadsø-ordfører Wenche Pedersen på Tromsø lufthavn. Feirer at Ap-Sp-regjeringen vil innvilge Troms og Finnmark fylke skilsmisse.

Vadsø-ordfører Wenche Pedersen sprettet sjampisen da regjeringen lovte å splitte Troms og Finnmark, men vet ikke om hun får med seg Alta.

Foto: Rune Nordgård Andreassen / NRK

Bjørn Inge Moe er leder av fylkesrådet i Troms og Finnmark. Han vil ikke legge seg opp i Altas plassering i framtida.

– Det må bli en sak for seg selv. Det er ikke noe vi skal ta stilling til; det er det noe Alta kommune må ta stilling til.

– Er det kun opp til Alta kommune å avgjøre om de skal bli værende i Finnmark eller om de skal ta overgang til Troms?

– Nei, det er det selvfølgelig ikke, så det må være en prosess for seg selv. Vi er opptatt av å dele opp de to fylkene. Så må alle andre øvrige prosesser komme. Det er jo styrt av lovverket, så det skal ikke jeg legge meg borti, sier Moe.