Alta er splittet: Nær halvparten vil være i Troms, ikke i Finnmark

En fersk meningsmåling viser at en skilsmisse mellom Troms og Finnmark ikke blir noen lykkelig løsning for altaværingene. Bare et knapt flertall er sikre på at de vil tilhøre Finnmark.

Demonstrasjon Alta

KNAPT: 51,6 prosent av altaværingene sier ja til å forbli i Finnmark hvis storfylket i nord blir splittet. Her demonstrerer de for et bedre sykehustilbud i byen i 2017.

De fleste altaværingene vil bli i Finnmark. Men flertallet er slett ikke overveldende.

Spørsmålet er: Dersom Troms og Finnmark fylke splittes opp, bør Alta forbli i Finnmark?

  • 51,6 prosent svarer ja.
  • 40,6 prosent svarer nei.
  • 7,8 prosent vet ikke.

(InFact har spurt 604 personer. Feilmarginen maksimalt +/- 2,7 prosentpoeng.)

Meningsmålingen er gjort for Altaposten og NRK.

Kvinner og yngre velgere har sterkest tilknytning til Finnmark.

Velgerne til Høyre og Frp vil helst være i Troms, mens resten foretrekker Finnmark. (Det er et visst forbehold om feilmarginen for de minste partiene.)

Positivt overrasket

– Jeg er veldig positivt overrasket over at vi faktisk har et godt flertall i Alta fortsatt for Finnmark, sier Randi Karlstrøm. Hun er leder for organisasjonen For Finnmark, som ble stiftet i 2018 for å beholde Finnmark som eget fylke.

Randi Karlstrøm

Randi Karlstrøm

Foto: CHRISTIAN KRÅKENES / NRK

InFact har også testet altaværingenes holdning til selve oppsplittingen av fylket. Da er forutsetningen at grensa går der den alltid har gått. Spørsmålet ble stilt slik:

Vil du at Troms og Finnmark fylkeskommune deles opp slik at vi igjen har de gamle fylkene Troms og Finnmark?

Nå svarer 46,9 prosent ja og 42 prosent nei. 11,2 prosent er usikre.

Karlstrøm viser til at 67 prosent av altaværingene som deltok i en folkeavstemning i 2018, ville ha Finnmark som eget fylke. Hun mener det er naturlig at tallet har gått ned etter at sammenslåingen har skjedd og kampen har stilnet.

– Det har også vært mye bråk rundt en grensejustering, så jeg må si at tallet er veldig positivt. Det vil være en stor støtte fra Altas befolkning for å være en del av Finnmark, sier Karlstrøm.

Utreder fylkesbytte

Politikerne i Alta vedtok i februar at de skulle se nærmere på hva slags fylkesgrense de ville være tjent med i framtida. I kommunestyret var det bare SV og Rødt som stemte mot forslaget om å utrede en mulig overgang til Troms. Etter planen skal de bestemme seg endelig i juni.

Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum (t.v.) og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre stiller for første gang til felles intervju om sitt prosjekt for Norge.

Trygve Slagsvold Vedum og Jonas Gahr Støre kan havne i regjering og måtte rydde opp i en nordnorsk grensefeide.

Foto: Lars Nehru Sand / NRK

Altas posisjon kan bli en real kattepine for en ny rødgrønn regjering. Ap og Sp har lagt vekt på at de vil lytte til lokaldemokratiet, men ikke sagt hva de gjør hvis lokalbefolkningen er splittet.

Ap-leder Jonas Gahr Støre vil ikke si noe mer enn at han ikke kan utelukke en Alta-overgang.

Dermed er det et viktig spørsmålet som verken NRK eller andre medier har fått svar på: Er det mulig at resten av Finnmark med bare litt over 50.000 innbyggere blir et selvstendig fylke?

Hvis Kautokeino og Loppa vil følge Alta, slik de har antydet, blir situasjonen enda mer satt på spissen.

Sps folkevalgte vil ikke skilles

Blant Senterparti-velgerne som har tatt et standpunkt i saken, er det et klart flertall for å tilhøre Finnmark i framtida.

Trygve Slagsvold Vedum har kjørt knallhardt mot tvangssammenslåingen av fylkene. Likevel er hans folkevalgte partifeller i Alta lykkelige sammen med Troms.

Leder i Alta Senterparti, Jan Martin Rishaug, håper de kan avklare saken ved hjelp av en folkeavstemning allerede før valget.

– Hvis det blir et flertall hvor Senterpartiet går i regjering, og hvis det blir flertall for at Alta går ut av Finnmark og tilhører Troms, så vet Senterpartiet sentralt at den søknaden kommer når reverseringen er gjennomført. Da må de ta hensyn til det.

Vegar Einvik Heitmann

Nord-Norge har viktige problemer å løse og bør ikke bruke tida på en oppløsning av Troms og Finnmark, mener Vegar Heitmann i Sp.

Foto: Anniken Pedersen / NRK

Rishaugs partifelle Vegar Einvik Heitmann er redd altaværingene skal ta en avgjørelse basert på følelser og ikke fakta.

– Jeg tror de færreste har knyttet finnmarksidentiteten sin til hvem som forvalter videregående skoler og samferdsel. For det er jo det det faktisk handler om – ikke at man ikke skal få lov å være finnmarking.

Heitmann sier økonomien ikke var bra før sammenslåingen, og han mener den neppe vil bli noe bedre om fylket blir splittet.

– Det er opp til en ny regjering hva de vil legge i en slik reversering, men slik det ser ut på papiret nå, syns jeg ikke det ser bra ut.

Heitmann er kritisk til nivået på administrasjonen i fylkeskommunen i dag. Han mener det kunne vært frigjort millionbeløp til skole og samferdsel.

Han synes det er frustrerende at størrelsen på fylket får så mye oppmerksomhet når problemene ligger helt andre steder.

– Nord-Norge har langt større utfordringer: Fraflytting, lave fødselstall, utfordringer med å rekruttere i arbeidslivet. Det er slike ting jeg savner fokus på, ikke at vi skal reversere sammenslåingen.