– Hvis du er en person som ikke identifiserer deg som verken gutt eller jente, så må du ta valget om du enten har lyst til å gå inn på jentedoen eller guttedoen. Og det blir veldig feil for veldig mange, sier Mille Lovise Hult.
Hun er leder i Tromsø ungdomsråd, og elev ved Tromsdalen videregående skole. Hun mener det er viktig å ha inkluderende toalett på skoler i Norge, og tar opp kampen for kjønnsnøytrale toalett.
Altså et toalett som kan brukes av flere kjønn.
– Det vil gjøre at det ikke er en byrde for de menneskene som trenger det, sier Hult.
Hun beskriver dette som et tiltak som er en liten sak på fikse, men som har betydning for veldig mange.
– Det er en «no-brainer» for oss, sier Hult.
Ser behovet på skolen
Det blir mer og mer normalt, og mer akseptert å være seg selv i vårt samfunn, mener Alina Michelle Wilhelmsen. Hun støtter forslaget til Tromsø ungdomsråd.
– Vi ungdom har sett et behov for kjønnsnøytrale toaletter på skolen. Som elevrådsleder er det folk som har kommet bort til meg og sagt at det mangler et kjønnsnøytralt toalett. Det burde vi fikse.
Wilhelmsen forteller at det er flere elever på skolen som ikke identifiserer seg som gutt eller jente, og som ønsker et slikt toalett for å slippe å plassere seg selv inn i en av de to kategoriene hver gang de må på do.
– For oss er det jo bare inn og ut, mens for andre kan det være ekstremt vanskelig å bestemme seg for hvilken do man skal gå inn på. Og når man kommer ut av doen så er man kanskje redd for hvem som ser deg, fordi da har du liksom satt deg inn som enten jente eller gutt.
Da blir det fort en oppfatning av at vedkommende har tatt et «valg», sier Wilhelmsen. Det ødelegger, mener hun.
Nordlys omtalte forslaget først.
Redd for å møte hets
Leona Imperatori (24) fant i ungdomstiden ut at hen er ikke-binær. Et kjønnsnøytralt toalett på skolen hadde vært kjærkomment.
– Det kan være viktig, ikke bare for ikke-binære, men også andre. Du kan også fremstå som om du har «feil» kjønn dersom du har «feil» stil. Eller om du er trans, sier Imperatori.
– Jeg hører liksom ikke hjemme noe sted, sier hen.
Hen holder til i Drammen, og har sett at de kjønnsnøytrale toalettene har begynt å komme flere steder, blant annet på kulturskolen der hen går.
– Men det er et reelt problem at det ikke er nok av dem. Resultatet blir ofte at jeg rett og slett ikke går på do.
Imperatori forteller at besøk på gutte- eller jentedoen ofte medfører en økt risiko for å bli hetset. Folk kan bli defensive om de tror det er en mann på kvinnetoalettet, og vice versa, sier hen.
– Vi er jo normbrytende, og mange tenker kanskje at det er noe galt med oss. Men det er det jo ikke, sier hen.
Imperatori møtte selv hets da hen begynte å eksperimentere med kjønnsuttrykket i ungdomstiden. Det gjorde at hen forble i skapet i mange år.
– Til dem som sier at vi må ha kjønnede toaletter, vil jeg si det motsatte. Det er ikke nødvendig med kjønnede toaletter. Toalettet du har hjemme er jo kjønnsnøytralt, for eksempel.
– Jeg tror folk rett og slett er vant til at det bare er mann og kvinne. Om de er redd forandring, eller hva det er, vet jeg ikke, sier Imperatori.
Fjerne skilt på dørene
Mille Lovise Hult og Aline Michelle Wilhelmsen kan ikke se noen utfordringer med kjønnsnøytrale toaletter.
Og det er ikke snakk om å bygge et nytt toalett, slik at alle kommuner skal måtte bygge en brakke utenfor skolen med kjønnsnøytrale toaletter.
– Det er rett og slett å fjerne logoen på døra. Noe så enkelt kan rett og slett hjelpe, sier Wilhelmsen.
Trondheim kommune har allerede innført kjønnsnøytrale toaletter i alle kommunale bygg.
Bjarne Rodhe, fylkesråd for utdanning i Troms og Finnmark fylkeskommune (SV), heier på forslaget fra jentene.
– Jeg synd er et flott initiativ, og vi må se på mulighetene. Det bør absolutt være mulig, sier han.
En av byens videregående skoler, Kongsbakken, har allerede kjønnsnøytrale toalett.
– Noen steder kan man ordne det med relativt små tiltak, mens andre steder kreves det mer for å sikre god nok kapasitet på toalettene. Vi har strategier som handler om mangfold og like muligheter. Og dette handler jo om det for elevene våre, sier Rodhe.
Håper på en kjedereaksjon
Aline Wilhelmsen vedgår at det er en vanesak for mange med kjønnsbestemte toaletter og at det blir en omstilling, men tror det er noe de fleste bør klare.
Saken har også vært omtalt i Nordlys, og reaksjonene lot ikke vente på seg.
– Det er sykt å se hva folk skriver (i kommentarfelt, journ.anm.). Jeg oppfatter at de fleste som er imot dette er den eldre generasjonen.
Avisa måtte etter hvert stenge kommentarfeltet, ifølge Wilhelmsen.
– De mente at dette var i-landsproblematikk.
Men jentene har også fått mange positive reaksjoner på forslaget sitt.
– Vi er i gang med noe bra. Det er en kjedereaksjon som må startes for at de neste generasjonene skal kunne vokse opp med å tenke at et kjønnsnøytralt toalett er helt naturlig, sier Hult.