På Varangerhalvøya i Øst-Finnmark er det bare døde stammer igjen av store deler av bjørkeskogen.
Synderne er sørlige arter av bjørkemålere som har spredt seg nordover og østover. Dette har ført til voldsomme utbrudd på bjørk og vierkratt, og store skogsområder er ødelagt.
Og tundraen i Finnmark, slik som i Varanger, er mest truet.
Går til angrep på bjørkeskogen i Finnmark
Larven bjørkemåler spiser av trærne og formerer seg til bare stammene står igjen.
Målere – en gruppe sommerfugler
De lever i larvestadiet på bladene av planter og trær.
Blir et enda større problem
Bjørkemåleren har utvidet matfatet sitt til å spise busker og lyng. Dermed får den flere måter å kunne formere seg på.
Ekstreme klimaendringer i nord
I flere år har forskere jobbet med å kartlegge og måle hvor mye av skogen i nord som er død. De har også sett på hvilke følger det får for ulike deler av økosystemet.
Professor Rolf Ims ved UiT Norges arktiske universitet leder forskningsprosjektet. Han sier Øst-Finnmark og Svalbard blir mest påvirket av klimaendringene.
– Vi ser ekstreme effekter av klimaendringer i disse to områdene. I nord går endringene to–tre ganger så raskt som lenger sør, sier Ims.
Verdensledende forskning
Klimaforskningen i Varangerområdet er en del av et større prosjekt som ser på hvordan klimaendringene påvirker økosystemet i nord. Dette prosjektet har fått navnet Climate-ecological Observatory Arctic Tundra (COAT).
I Øst-Finnmark og på Svalbard er det bygd værstasjoner og målesystemer for å kunne følge klimaendringene i hele økosystemet. I tillegg er det utdannet forskere til denne spesielle forskningen.
Totalt er det brukt om lag 250 millioner kroner på COAT.
– Vi har fått midler til å bygge et verdensledende observasjonssystem. Da har det ligget i kortene at det også må skaffes driftsmidler for å få dette systemet på beina.
For å drive forskning trenger Ims 23 millioner kroner i årlige driftsmidler. Det har han ikke.
Han sier den eneste måten de kan få økonomisk støtte på nå, er fra statsbudsjettet.
Men regjeringen Solberg prioriterte aldri driftsmidler til COAT, og det ligger heller ikke inne på neste års statsbudsjett.
Døde bjørkestammer står igjen etter store utbrudd av bjørkemålere.
Foto: Sidsel Vik / NRKSamarbeid med befolkningen som blir berørt
Når skog og kratt dør får det konsekvenser for mange. Bjørk og vierkratt er beiteplanter for rype og elg, og det er hekkeplasser for fugl.
Ims ser tydelig hvor fort ting skjer når klimaet endrer seg, og hvor store konsekvensene kan bli. Forskerne i COAT samarbeider allerede med kommuner, befolkning og næring for å finne miljøforbedrende tiltak på de synlige klimaendringene.
– I forbindelse med skadene på skogen etter lauvmakkangrep, har vi sammen med skogforvalteren begynt å hogge ut skog for å stimulere til gjenvekst.
– Det er denne type samarbeid vi ønsker i forhold til økosystempåvirkninger.
Ordfører i Vadsø Wenche Pedersen jobber hard for å sikre driftsmidler til klimaprosjektet COAT.
Foto: Sidsel Vik / NRKØnsker mer kunnskap om skogdød
Vadsø er en av kommunene som rammes hardt av klimaendringene med store larveangrep og stor skogdød. Samarbeidet mellom forskere og kommunen er derfor noe ordfører i Vadsø, Wenche Pedersen (Ap), ønsker mer av.
– Det som er viktig er å skaffe mer kunnskap om det som skjer, hvorfor det skjer, og hva vi må gjøre for å tilpasse oss klimaendringene, sier Pedersen.
Hun har også i flere år jobbet iherdig for å sikre driftsstøtte til COAT. Nå setter hun sin lit til partikollega og klimaminister Espen Bart Eide (Ap).
Pedersen mener hun har gode kort på handa.
– Det var den rødgrønne regjeringen som i 2010 satte i gang det som er blitt COAT- prosjektet. Målet var å bli verdensledende på klimaforskning. Det kan vi bli med dette prosjektet, og derfor må regjeringen videreføre prosjektet.
Til NRK bekrefter Klima- og miljødepartementet at de har mottatt en henvendelse fra ordføreren i Vadsø. De sier at en presentasjon av COAT-prosjektet vil være et startpunkt for videre dialog og videre vurdering av prosjektet.
