Larvene som drepte skogen, kan ødelegge fjellnaturen også

Siden årtusenskiftet har sommerfugllarvene kjent som lauvmakk angrepet og delvis ødelagt 10.000 kvadratkilometer bjørkeskog i et belte i Nord-Norge, Sverige og Finland. Men vi har bare sett begynnelsen på de enorme insektangrepene, frykter biologer.

En ny art med nærmest altetende lauvmakk angriper ikke bare bjørka, men i stadig større grad vierkratt og dvergbjørk. Det kan få enorme konsekvenser for rein, elg, ryper og hele økosystemet i fjellet.

– Det er voldsomt hvordan de har gått på vieren, konstaterer professor Rolf Anker Ims når vi møter ham utenfor Vadsø.

Han har fulgt nøye med på naturen i Troms og Finnmark gjennom mange år.

– Vi er redd for at lauvmakken tilpasser seg vier også, og går løs på vier i like stort monn som bjørka. Det kan bli dramatisk.

Frostmåleren kommer

De tidligere angrepene på skogen ble gjort av fjellbjørkemåleren, som stort sett holdt seg til nettopp bjørka. Arten som sprer seg nå er liten frostmåler. Den er nesten altetende. Dermed er nye trær og planter i fare, særlig vier, sier professor Ims.

– Det som kan skje er at store deler av disse krattene dør ut. De er beite for rype og elg, og krattene er hekkeplasser for mye fugl. Vierkrattene er oaser på vidda, og disse leveområdene forsvinner hvis vieren dør.

Angrepet stopper ikke i i vierkrattene. I Vadsø ser vi at både dvergbjørk og lyng blir spist. Under et angrepet bjørkekratt er all lyngen drept.

– Hvis den går over på dvergbjørk, er det enorme arealer som kan brukes av lauvmakken.

Preget etter 50 år

Selv om lauvmakken skulle bli slått tilbake, kan naturen bruke svært lang tid på å komme til hektene. Skogbrukssjef Tor Håvard Sund i Finnmark viser NRK resultatet av gamle herjinger i Kløfta, sør for Alta.

– Det var kjempesterke angrep her i 1967, 68 og 69. Nå først i dag, 40–50 år etterpå, begynner det å komme ny skog, sier Sund.

Larvene blir til sommerfugler som legger egg om høsten. Med mildere klima vil stadig flere av eggene overleve vinteren.

– Insektene tror jeg blir en av det største utfordringene vi har med klimaendringene, med flere arter og mer intense angrep, sier Sund.

Professor Ims bekrefter at målernes frammarsj regnes som et resultat av mildere klima.

Gjødsler vidda

Lauvmakken gjør skade først når spiser – senere når de skiter. Både avføring og døde larver er gjødsel for fjellvidda. Gress av arten smyle fortrenger lyng, molter og andre arter som er tilpasset mer næringsfattig jord.

Det kan bli en økologisk katastrofe – som ingen kan stoppe.

– Det å prøve å stanse lauvmakkangrep er ikke mulig, sier Ims.

• Korreksjon: En tidligere versjon av saken skrev at 10.000 kvadratkilometer bjørkeskog på Nordkalotten var drept. Områdene var hardt angrepet, men ikke alt ble drept.