Vi er vant til å høre om klimaavtrykket til fly og biler.
I Norge kommer 34 prosent av klimautslippene fra transport, ifølge Miljødirektoratet.
Veitrafikken står for 18 prosent av de totale klimagassutslippene i Norge.
Fly står for omtrent 5 prosent.
Men hvor stort karbonavtrykk norske nettsider har, er det færre som snakker om.
NU: – Vil gjøre noe med det
Nettsiden «Website Carbon Calculator» måler karbonavtrykket til nettsider.
Der kan man skrive inn URL-en til nettsider og få et resultat på hvor klimavennlig den er.
Når man sjekker nettsiden til Natur og Ungdom får den strykkarakter.
Nettsiden «Website Carbon Calculator» måler Natur og Ungdom sin nettside til å være mer klimafiendtlig enn 85 prosent av nettsider globalt.
Foto: Skjermdump– Dette var vi rett og slett ikke klar over, og har selvfølgelig lyst til å gjøre noe med, skriver Gytis Blaževičius, nestleder i Natur og Ungdom, i en e-post til NRK.
NRK sin egen side, nrk.no, har fått karakteren E, og er akkurat over gjennomsnittet, men likevel ganske «skitten», ifølge karbonmålingen.
Som første steg sier nestlederen at de har tatt kontakt med de som drifter nettsiden for å høre hvordan de forholder seg til dette, og hvordan de kan gjøre strukturelle endringer for å forbedre situasjonen.
Gytis Blaževičius, nestleder i Natur og Ungdom, vil se på mulighetene til å finne norske senter å lagre deres nettside på. – Jeg synes at det er et godt prinsipp at det som lages i Norge lagres i Norge.
Foto: Frida Myklebust AmdahlIfølge «Carbon Calculator» er nu.no driftet på fornybar energi, men nestlederen vil likevel vurdere en ny vert for nettsiden som kan bekrefte at energikildene deres faktisk er fornybare.
– Det er helt klart at det er utrolig viktig å tenke over hvor og hva som lagres, slik at utslippene ikke øker sammen med den økende digitaliseringen i samfunnet, sier Blaževičius.
– Det er flott at flere slike verktøyer nå dukker opp på flere felt, slik at det kan bli enklere være bevisst, men også finne løsninger.
Equinor: – Fokus på dette en god stund
Når klimaforkjemperne i Natur og Ungdom har et så høyt karbonavtrykk på sin nettside, er det kanskje overraskende at Equinor kommer mye bedre ut.
Nettsiden «Website Carbon Calculator» måler Equinor sitt karbonavtrykk til å være mer klimavennlig enn 64 prosent av nettsider globalt.
Foto: Skjermdump– Det er vi veldig glad for, sier Magnus Frantzen Eidsvoll, pressetalsperson for Equinor.
Han sier de har jobbet aktivt for å få et lavt karbonavtrykk på nettsiden allerede i flere år.
– Vi har hatt fokus på det en god stund. Det gjelder både designet av sida og den tekniske løsninga, sier Eidsvoll.
I 2022 ble det sluppet ut 48,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Norge, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
12 millioner tonn av disse kom fra nettopp olje- og gassutvinning som blant annet Equinor står for.
Equinors egne utslipp var i 2022 på 11.4 millioner tonn Co2ekvivalenter, ifølge Energi og Klima.
Magnus Frantzen Eidsvoll, pressetalsperson for Equinor, sier at de jobber systematisk for å få ned karbonfotavtrykket deres.
Foto: Arne Reidar Mortensen / Equinor– Har dere fokus på karbonavtrykket til nettsida for å kompensere for det generelle klimaavtrykket deres?
– Det handler mer om at vi tenker helhetlig. Vi er primært en energiprodusent og leverer energi til mange kunder, sier Eidsvoll.
– Vi jobber systematisk og strukturert for å ta ned fotavtrykket fra vår virksomhet.
Pressetalspersonen tror det er nytt for mange at både privatpersoner og selskapenes bruk av data setter fotavtrykk på klima.
Datalagring er like klimafiendtlig som å fly
Hans Kristian Henriksen er utvikler for firmaet Bekk og har god oversikt over klimaavtrykket til IT-bransjen generelt.
Han forteller at den stadig økende bruken vår av datakraft og de enorme datamengdene vi sender og lagrer tilsvarer omtrent 3,5 prosent av de totale globale utslippene.
Det er omtrent like store utslipp som flybransjen.
Hans Kristian Henriksen, utvikler for firmaet Bekk, seier det vil bli et økt fokus også på IT-bransjen fremover med reguleringer og press fra brukere og bedrifter.
Foto: Bekk– I mange tilfeller er det til fordel for alle at nettsidene blir mer klimavennlige. Det er en sjelden mulighet til at miljøsiden og forretningssiden kan gå hånd i hånd, sier Henriksen.
En mer klimavennlig nettside er nemlig en side som overfører mindre data. Det betyr at det går raskere for brukeren, og bedriften betaler mindre for å sende data.
Kan vi stole på karbonkalkulatorene?
Kalkulatorene baserer seg på ulike metoder for å beregne karbonutslipp.
Det kan være ulikt hva de legger vekt på, men overordnet er det tre ting man ser på. Hvor mye data må man laste ned for å vise nettsiden, hvordan er nettsiden utformet og hvilket datasenter kjører nettsiden fra.
Hva avgjør hvor mye data siden krever?
Det enkleste er å avgjøre datamengden, og her er mindre alltid bedre.
Når man ser på hvordan nettsiden er utformet så er bruk av video og animasjoner mer krevende å vise, og da brukes det mer strøm på telefonen eller PCen til brukeren.
Hva gjør noen datasenter mer miljøvennlig enn andre?
Dette er det vanskeligste er å avgjøre.
Større senter har ofte stordriftsfordeler, men det har noe å si hvor i verden. Det handler om kjøling, energimuligheter i området og hvor langt dataene må fraktes til brukeren.
Mange leverandører kjøper klimakvoter for å kompensere for utslippene sine.
Hva gjør nettsiden miljøfientlig?
Det enkleste er å avgjøre datamengden, og her er mindre alltid bedre.
Når man ser på hvordan nettsiden er utformet, er bruk av video og animasjoner mer krevende å vise, og da brukes det mer strøm på telefonen eller PCen til brukeren.
Tekst eller stillbilder har mindre utslipp.
– Hvorfor er disse utslippene så ukjent for folk?
– Det er abstrakt og komplisert hvordan ting henger sammen. Poenget med mange digitale tjenester er å gjøre livet vårt enklere, men da mister vi den håndfaste koblingen vi har til ting, mener Henriksen.
Likevel mener han det er viktig å ikke svartmale bransjen. Digitalisering av tjenester som i dag er fysiske har ofte en positiv klimapåvirkning.
– Vi som utviklere kan ta valg som gjør tjeneste mer klimavennlig. Det handler om å være klar over at de valgene finnes, sier Henriksen.
Siden det stadig blir mer digital aktivitet og bruk av digitale tjenester som for eksempel kunstig intelligens tror Henriksen også IT-bransjen må fokusere mer på klima og miljø.
– Når bedriftene skal rapportere på sine klimautslipp, vil det skape bevissthet også hos de som lager digitale tjenester.
Det er gjort presiseringer og endringer etter publisering.
