Reinen bryr seg i liten grad om den nye kraftlinja mellom Troms og Finnmark.
Det antyder forskerne i to delrapporter, men dette er ikke en fasit. Forskninga er nemlig ikke ferdig.
Likevel brukes dette som argument av Statnett for å bygge kraftlinja videre fra Skaidi til Hammerfest.
Den er tiltekt å elektrifisere Equinors gassanlegg på Melkøya, og med det være med å redde regjeringas klimamål ved å kutte en av de største utslippskildene i Norge.
Men kraftlinja vil gå gjennom reinbeiter, noe som er langt ifra populært.
Reinbeitedistriktet som har vært med på Statnett sin forskning, er uenig i at reinen ikke skyr den delen av kraftlinja som hittil er bygd.
Rein med GPS-sendere
Siden 2016 har forskere fulgt reinen i Kvænangen i Nord-Troms. De fikk den nye kraftlinja mellom Troms og Finnmark over sitt sommerbeite.
Dyra har vært utstyrt med GPS-sendere. Ved hjelp av disse har forskerne kartlagt hvor reinen har beveget og oppholdt seg fra år til år.
GPS-sporing av rein i 2016. De røde felta i karta viser områder der reinen har oppholdt seg mest. Dette er sommerbeite, som varer fra mai til oktober. Kraftlinja er den sorte linja. De røde linjene er veier.
GPS-sporing av rein i 2017.
GPS-sporing av rein i 2018.
GPS-sporing av rein i 2019.
GPS-sporing av rein i 2020. Dette året var det større spredning av dyra, noe forskerne tror kan ha sammenheng med mindre anleggsvirksomhet, og at reinen derfor ikke samla seg i større flokker.
Og da forskerne selv var ute for å se reinens atferd med egne øyne, noterte de seg følgende: Felles for dyr de så mindre enn 500 meter fra linja, var at ingen dyr virka å være forstyrra. Om de beita, hvilte eller gikk, tyda ingenting på stress eller at de lot seg stoppe av linja.
Det er NaturRestaurering som står bak forskninga. Det har de gjort på oppdrag for Statnett, etter krav fra myndighetene. Forskningsleder er Sindre Eftestøl.
To rapporter er hittil utgitt, i desember 2020 og i juni 2022.
NRK har vært i kontakt med Eftestøl flere ganger, men han har ikke hatt tid til å stille til intervju.
Reineierne mener reinen unngår å beite ved den nye kraftlinja i Troms og Finnmark. Reinsdyra på bildet har ikke noe med forskninga å gjøre.
Foto: Stian Strøm / NRKIkke funnet noe fasit
Men hverken GPS eller observasjoner i felt forteller hele bildet. Det er både forskerne og reindrifta enige om.
Det meste av forskninga hittil har pågått mens det har vært stor aktivitet på grunn av bygging i området.
Det forskerne spør seg er hvordan reinen oppfører seg når linja er ferdig og det ikke er anna støy i området. De ønsker derfor å forske videre.
Arbeidet med linja kan for eksempel ha skremt eller tvunget reinen til å ta seg forbi kraftlinja. Det kan ha vært støy fra både helikopter, kjøretøy og folk.
Reinen kan derfor ha oppført seg unaturlig.
Også mye annet spiller inn på reinens atferd fra år til år:
- Variasjon i beiteforhold
- Vær
- Insektstress
- Snø og snøsmelting
Presses fra alle kanter
Det er reinbeitedistriktet Fávrrosorda som har deltatt i forskninga.
De er delvis uenig med forskerne og mener at reinen viker unna kraftlinja. Ifølge dem beiter ikke reinen under kraftlinja, eller 50 til 100 meter ifra den.
De frykter at årene med anleggsarbeid og forstyrrelser kan ha gjort at reinen har etablert nye flyttemønstre.
Leder for reineierne i området, Mikkel Johan Eira, tror at reinen på sikt kan venne seg til kraftlinja. Problemet er mange ulike naturinngrep, som presser på reindriftas areal.
Han kommer med et eksempel. Selv om jobben med kraftlinja er ferdig, pågår en annen stor utbygging. Dette er tunneler på E6 gjennom Kvænangsfjellet.
Den nye kraftlinja mellom Troms og Finnmark stopper i dag på Skaidi, men kan nå bli bygd videre vestover til Hammerfest og gassanlegget på Melkøya, og østover til Øst-Finnmark.
Foto: Stian Strøm / NRKKanskje aldri svar
Det er heller ikke sikkert man får noe endelig svar.
Forskere har flere ganger forsøkt å finne ut om kraftlinjer påvirker reinen.
Statnett har imidlertid en klar oppfatning av hva forskninga hittil viser. I en e-post skriver kommunikasjonsrådgiver Ingrid Zimmermann:
«Forskningen ved bruk av GPS-sendere viser at kraftledninger, når de er satt på drift, i begrenset omfang påvirker reinen.»
Prosjektleder for kraftlinja mellom Balsfjord og Skaidi er Jacob Grønn i Statnett. Nylig sa han til NRK at deres erfaring var at reinen tilpasser seg linja i etterkant av anleggsarbeidet.
– Vi har avbøtende tiltak under anleggsperioden, med kortere stopp og andre tiltak for å imøtekomme. Det har fungert godt, sa han.
Skal Equinors gassanlegg i Hammerfest elektrifiseres, må en kraftlinje strekkes fra Skaidi. Den vil ramme reinbeiteområder, men Statnett mener reinen i liten grad vil bli påvirket, basert på forskning og tidligere erfaringer.
Foto: Allan Klo / NRKOgså Olje- og energidepartementet lener seg på forskninga når de vurderer om prosjekter skal få grønt eller rødt lys. De tar samtidig noen forbehold, som også forskninga tar.
For å få enda mer innsikt om hvordan kraftlinjer påvirker rein, vurderer Statnett nå om forskninga i Kvænangen skal fortsette i ett år til.
Frykta for framtida
Reinbeitedistrikta som vil rammes av den nye kraftlinja til Hammerfest, gjør det de kan for å stanse bygging.
Også tidligere har reindrifta forsøkt å stanse utbygginga.
Da regjeringa ga grønt lys til å bygge den nye og større kraftlinja fra Troms til Finnmark i 2015, frykta flere i reindrifta for fremtida. Linja ramma 17 ulike reinbeitedistrikt. Noen av dem gikk til sak mot staten for å få stansa bygginga, men tapte.
Åtte år senere har ingen av reinbeitedistrikta lagt ned drifta.
En oversikt viser i tillegg at reintallet i stort sett alle distrikt, har holdt seg stabilt i perioden.
