– Tilbakemeldingene både fra veterinærer og bønder som har veiledningsbesøk, er at det er en veldig positiv og god opplevelse med kunnskapsutveksling for begge parter. Friske dyr gir bedre økonomi og trivsel på arbeidsplassen når man er sammen med dyrene sine.
Det sier president i Den norske veterinærforening, Torill Moseng.
Mandag ble det funnet 80 døde sauer i et fjøs i Målselv. Elleve sauer var så avmagret at de måtte nødslaktes. Bonden er nå under etterforskning for brudd på dyrevelferdsloven.
Både Mattilsynet og politiet tror at dyrene aldri ble sluppet ut på beite i vår, men har stått i fjøset hele sommeren.
– Kan forebygge tragedier
I dag finnes det forskrifter om rutinemessige veiledningssamtaler innen akvakultur. Man finner det også i dyrevelferdsprogrammet for fjørfe, slaktekylling og slaktesvinbesetninger. Veterinæren kommer da for å snakke med bonden om dyrehelse og dyrevelferd, ikke på tilsyn.
– Hvis det er utfordringer et sted, vil det være til god hjelp for dyrene, men også for bonden, at han vet at han er fulgt opp. Den faste veterinæren vil kjenne bonden og gården godt, og legge merke til forandringer. Dermed kan man i mange tilfeller forebygge en dyretragedie, sier Moseng.
Ordningen for gris ble innført fra januar i år. Under tilsyn hadde Mattilsynet avdekket flere alvorlige brudd på regelverket for dyrevelferd.
Også Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» på NRK har vist stygge eksempler fra norsk svineproduksjon, der dyrene ikke ble ivaretatt.
– Trenger tiltak
Veterinærforeningen mener alle matproduserende besetninger må få forskriftsfestede veiledningsbesøk.
– Generelt sett er dyrlegen ofte innom besetninger som har med fødsel og inseminering å gjøre. For eksempel kan det ofte være veterinærbesøk under lammingen. Men slaktedyrbesetninger har få eller ingen besøk av veterinærer. Det gjelder for eksempel kjøttfe i storfeproduksjon. Da mener vi at man mister en god kompetanseutveksling.
Ifølge Moseng kan veiledningsbesøk gjøres samtidig med annet besøk der det er naturlig. Men det er også viktig at ordningen innføres i produksjon som ikke har veterinær innom til vanlig.
– Dette må forskriftsfestes. Neste år kommer EU med ny dyrehelselov hvor det er krav om rutinemessig veterinærbesøk. Vi i Norge skal ikke være dårligere enn EU. Vi trenger tiltak for å gi dyrene den beste dyrevelferden og forebygge slike triste dyretragedier vi nå har vært vitne til, sier Moseng.
Birger Bull vil ha en besøksordning på gårdene.
Foto: Eric Kama Steinberg / NRK– Omsorgssvikt
Birger Bull er leder i Troms bonde og småbrukarlag. Han mener det bør lages en besøksordning på gårdene, som går ut over de standardbesøkene en gård har.
– Sånn som det fungerer i dag, med kun egenkontroll og besøk som har et ærend, kan det bli lange perioder i året der det ikke er folk innom gården, andre enn bonden sjøl.
Bull sier saken fra Målselv og andre dyretragedier handler om omsorgssvikt. Ett gårdsbesøk årlig vil være hundre prosent bedre enn ingen besøk, mener han.
– Vi ser at det spares penger over hele fjøla. Mattilsynet har ikke ressurser til å gå på besøk på gårdene, de agerer på meldinger og varsel. I saker som dette ser vi at selv ikke de som står nærmest driver, vet hva som skjer bak fjøsdøra. Dette er et produkt av at det blir færre og færre bønder som driver større og større, med lengre mellomrom, et mindre fagmiljø og mer alene.
Troms bonde- og småbrukarlag kommer nå til å ta initiativ til å løfte saken om besøksordning opp på nasjonalt nivå.
– Det ligger på Statens bord å finansiere en ordning for å motvirke at dyretragedier skjer. Det holder ikke med nabohjelp og kolleger. Så lenge det er mennesker som driver, vil vi få menneskelig svikt, og da vil konsekvensene bli store i enkelte tilfeller.
