KI-sjef på UiT: På tide å revurdere eksamen

– KI? Altså kunstig intelligens? Ja, det bruker vi.

Studentene Rannveig Vindenes (26) og Alexander Eriksen (22) er ikke vant til å omtale samtalerobotene som KI, men begge benytter seg av dem.

– Mest i studiesammenheng, egentlig. Det er så enkelt å finne svar fort, sier Vindenes.

Hun ville ikke brukt ChatGPT på eksamen.

– Grensene er litt blurry. Kan man klippe og lime? Det vet jeg ikke helt. Ville du blitt tatt for fusk da?

Fredsstudiestudentene ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø er ikke alene om å bruke kunstig intelligens-verktøy i utdanningen.

Nylig skrev NRK at 60 prosent av alle mellom 18 og 29 år har brukt ChatGPT i skole-, studie- eller jobbsammenheng det siste året.

Undersøkelsen er gjennomført av Norstat på vegne av NRK, og svarene kommer fra et representativt utvalg på 1000 mennesker.

• Mens Oslo kjører pilotprosjekt med ChatGPT på 24 skoler, kaller en lektor det «hodeløs digitalisering» og mener elevene blir brukt som forsøkskaniner.

– På overtid

– Jeg tror vi er på overtid med å endre måten vi vurderer studentene på, sier Marko Lukic til NRK.

Han leder UiTs KI-team, i tillegg til å jobbe ved senter for helsefaglig pedagogisk utvikling.

I flere måneder har han lært ansatte ved UiT mer om kunstig intelligens.

I høst ble det publisert en studie i USA som indikerer at studenter ligger langt foran de ansatte når det gjelder å bruke KI-verktøy.

Mer enn 50 prosent av studentene brukte KI regelmessig i studiene, mot bare 22 prosent av de ansatte, viste undersøkelsen.

Lukic forteller at de ansattes største bekymring er følgende:

Hva skjer med eksamen når studentene i løpet av få minutter kan generere gode besvarelser ved hjelp av KI?

– Hvis vi virkelig er bekymret for dette, bør vi tenke nytt om hvordan vi gjennomfører eksamen, sier han.

– Tvunget til endringer

Det er først og fremst på hjemmeeksamen, som er den mest utbredte eksamensformen, at inntoget av KI-verktøyer kan by på nye utfordringer.

Lukic påpeker at det også pedagogisk sett er bedre med for eksempel prosjekt- eller prestasjonsbaserte oppgaver, hvor studentene kan vurderes fortløpende gjennom kurset.

Samtidig stiller han altså spørsmål ved fremtiden for dagens vurderingssystem.

Kanskje kan det i fremtiden være slik at studentene fullfører kursene, uten å avslutte universitetsutdanningen med å levere en oppgave?

For er det egentlig de ansatte på universitetet som er best til å vurdere studentenes ferdigheter, eller er det arbeidsgiverne studentene skal søke jobb hos?

– Det er menneskelig å frykte forandring, men enhver krise er en mulighet. Nå blir vi kanskje tvunget til å gjøre endringer.

Når han viser ansatte på universitetet hva KI-verktøyene kan gjøre, måper de. Lukic gir oss et eksempel:

– La oss si at du vil lage en presentasjon, for eksempel om KI i høyere utdanning:

– Hvis jeg skulle laget dette fra start, ville det tatt meg en hel arbeidsdag.

ChatGPT er den klart vanligste tjenesten, ifølge Norstat-undersøkelsen.

Bare 1 av 3 mellom 18 og 29 år svarer at de ikke har brukt noen av KI-tjenestene i skole, studier eller jobb.

– Avhengig av tillit

– Kunstig intelligens kommer til å få store konsekvenser for eksamen og vurdering. Det har det allerede begynt å få, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) til NRK.

Han peker på at institusjonene allerede er i gang med et stort arbeid med å tilpasse seg den teknologiske utviklingen.

– Vi som samfunn er helt avhengig av å ha tillit til kompetansen kandidatene til høyere utdanning går ut med, sier han.

– Tror du KI kan føre til radikale endringer i måten vi vurderer studentene på?

– Jeg tror i hvert fall at det vil føre til at vi må tenke ganske grunnleggende gjennom hvordan vi legger opp eksamenene i høyere utdanning.

Hoel understreker at vitnemålet studentene får i hånden etter endt utdanning fortsatt skal gi et troverdig og realistisk bilde av kompetansen studenten har.

– Da må denne kompetansen også testes på et vis som danner et troverdig grunnlag.

Ønsker mer spesifikke regler

For tiden jobber UiT med å revidere retningslinjene sine for bruk av KI på eksamen, forteller Lukic.

I dag er det ikke lov til å klippe og lime fra språkmodellene til besvarelsen. I fremtiden vil Lukic at disse reglene skal være mer spesifikke. Det ønsker både ansatte og studenter seg, ifølge ham.

– Nå er alle litt forvirret, og studentene er redde for å bruke verktøyene fordi de ikke vet hvor grensene går. Det må vi hjelpe dem med.

Lukic frykter en heksejakt på studenter som har benyttet seg av KI.

– Vi må beskytte studentene. De må få lov til å bruke verktøyene, og vi må lære dem hvordan gjøre det riktig.

Lukic tror nøkkelen for å lykkes med KI i høyere utdanning er å vise åpenhet.

– Føles ugreit

Studentene Rannveig Vindenes og Alexander Eriksen er skeptiske til å bruke KI på eksamen.

– Jeg tenker at den er bedre på idemyldring, sier Vindenes.

– Kunne du brukt den til idemyldring på hjemmeeksamen?

– Det er et godt spørsmål. Kanskje i starten av eksamenen, men også det føles litt ugreit. Er det da mitt eget arbeid, og mine egne ideer? Jeg tror jeg hadde følt litt på det etiske i det.

Heller ikke Eriksen ville brukt KI-hjelp på eksamen.

– Måten den snakker på er ikke lik vanlig akademisk skriving, så jeg ville aldri klippet og limt. Jeg måtte i så fall skrevet om og sitert ChatGPT.

Vindenes opplever at universitetet er stressa for at studentene skal fuske med KI.

– Men hvor trygg er du på at studenter ikke fusker uansett? Det er alltids rom for å gjøre det, hvis det er det man vil. Man skader bare seg selv hvis man jukser. Så jeg skjønner ikke helt hva man skal få ut av å bruke KI på den måten. Dette er et verktøy, som alt annet vi bruker, sier hun.