Unge Troms-bønder: – Rovdyrene tar dyrene vi skal leve av

Sommeren er kommet til den lille kvenske grenda Naimak i Storfjord kommune. I fem generasjoner, siden midten av 1800-tallet, har slekten bygd opp gården. Den er nå blant de siste i dalen. De fleste andre har gitt opp.

Nå står den sjette generasjonen i rekken klar for å ta over. Men i dette området har Stortinget bestemt at rovdyr skal ha forrang foran beitende sauer.

– Hvis rovdyrene tar dyrene våre, har vi ingenting å levere til slakt. Rovdyrene tar dyrene vi skal leve av.

Sammen med ektemannen Joakim Aronsen (32) er de i ferd med å ta over sauebruket til hennes far.

Sammen med sin samboer Joakim Aronsen (32) er de iferd med å ta over sauebruket til hennes far.

De holder til på en 150 år gammel gården i Nord-Troms. Kitdalen ligger innenfor beskyttelsesområdet for gauper i Troms.

I Troms er nedgang i antall sauebruk størst i landet. Over 30 sauebruk er lagt ned i Troms de to siste årene. Spesielt er nedgangen stor i områder som ligger i nærheten, eller inne i forvaltningsområdene for de store rovdyrene.

Områdene sikrer at ulv, jerv, gaupe og bjørn har egne prioriterte områder med særskilt beskyttelse.

– Vi er nesten alene

100 overvintrende sauer, med lam, ble nylig sluppet ut i utmarka fra gården. De er nå spredd over hele området som strekker seg nesten inn mot grensen til Finland og Sverige.

– Vi er nesten alene i et kjempestort område. Så vi klarer ikke å følge med hvert enkelt dyr, sier Joakim Aronsen.

Gården har dokumentert et stort antall sauer drept og skadet av rovdyr i dalen de siste årene.

– Her er det jerv, gaupe og ørn. Vi har hatt dette problemet i mange år. Vi ligger rett ved grensen og får mange rovdyr trekkende inn over grensen, inn i dalen.

Det unge paret er enige om at det skal være rovdyr i Norge.

– Problemet er måten vi forvalter disse områdene, sier Aronsen.

– Kjenner mange som vurderer å slutte

I nabokommunen Lyngen holder sauebonden Øystein Fossmo til.

I begynnelsen av juni ble første sauekadaver i området funnet. Den er dokumentert tatt av ei gaupe i en fjellskrent over kommunesenteret Lyngseidet.

– Jeg ønsker ikke at mine etterkommere skal stå i den belastningen som jeg gjør nå, sier Fossmo.

Han er Senterpartiets ordførerkandidat i Lyngen. Nylig slapp han 400 søyer med lam i utmarka på Lyngenhalvøya.

Området ligger utenfor beskyttelsesområdene for store rovdyr.

Likevel vil ikke statsforvalteren innvilge fellingstillatelse.

Fossmo sier han kjenner flere bønder som har gitt opp på grunn av det han kaller: «rovdyrplagen»:

– Og jeg kjenner mange som vurderer å slutte.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark sier til NRK at de har forståelse for situasjonen bøndene i Lyngen står i.

Samtidig er statsforvalteren satt til å forvalte et regelverk som skal sikre rovdyr-yngling:

– Vår rolle er å avveie flere hensyn, sier kommunikasjonsleder Jan Harald Tomassen.

Sauebønder i rovdyr-kommuner gir opp

På landsbasis har nedgang i sauebesetninger bremset opp det siste året. Men i landbruks- og matminister hjemfylke fortsetter sauebøndene å legge ned driften.

I kommuner i Troms, der rovdyrtrykket er høyest, er også nedgangen i antall gårdsbruk størst.

I Lyngen kommune er 15 prosent av alle sauebrukene avviklet de to siste årene. I Bardu, som har vært plaget med slagbjørn de siste årene, har 36 prosent av alle sauebønder lagt ned over to år.

Frank Valø er leder i Bonde- og småbrukarlaget i Troms. Han er også selv sauebonde i Lyngen.

– Utviklingen har gått fort nedover. Vi klarer ikke lenger å opprettholde produksjonsvolumet i Troms. En av årsakene er utviklingen med rovdyr. Folk får økonomiske- og psykiske plager og gir opp som sauebønder.

Valø mener avslag på fellingstillatelser på rovdyr i beiteprioriterte områder er en styrt prosess.

– Sauebønder som holder til i nærheten av områdene satt av for ynglende rovdyr, får ikke automatisk fellingstillatelse når sau er dokumentert tatt av rovdyr. Til tross for at kadavrene blir funnet i områder der beite skal prioriteres.

Valø mener dette er brudd på Rovdyrforliket som sier at ved dokumentert rovdyrtap i beiteprioriterte områder, skal fellingstillatelse gis.

Lyngenhalvøya er i beiteprioritert område, og utenfor ynglingsområdene for rovdyr. Likevel er syv rein- og sauekadavre dokumentert drept av gaupe i kommunen det siste året, ifølge Statens naturoppsyn.

Mistet egne sauer til slagbjørn

I 2021 ble sauene på gården til Sandra Borchs foreldre rammet av en slagbjørn. Da tok flere uker før beitedistriktet i Lavangen og Salangen fikk fellingstillatelse på bjørnen.

Den gangen uttalte hun til Nationen: «Klima – og miljødepartementet er styrt av rovdyraktivister».

Gjennom sommeren slet sauebøndene i Salangen og Lavangen med å få på plass fellingstillatelse på slagbjørnen - og støtte til å jakte den ned:

– Dette er beiteprioritert område. Rovdyrforliket er krystallklart; når rovdyr forårsaker skader skade på beitedyr i beiteområdene, skal skadedyret tas ut, sa Sandra Borch til Nationen.

Nå har pipa fått en annen lyd:

– Rovdyrpolitikken er klima- og miljøminister ansvarsområdet. Det jeg kan si er at vi har en god dialog om enkelte saker. Vi har også fortløpende dialog om hvordan vi kan gjøre rovdyrforvaltningen mer effektiv, sier Sandra Borch til NRK.

Borch: – Jeg har stor forståelse

Flere bønder i Troms sier til NRK at de ikke har tillit til myndighetene i rovdyrpolitikken. Til tross for dokumenterte rovdyrtap utenfor ynglingsområdene, opplever de ofte at de ikke får fellingstillatelse fra statsforvalteren.

Mat- og landbruksminister Sandra Borch (Sp) uttrykker forståelse for bøndene i Troms:

– Jeg har stor forståelse for dette. Jeg skal, som mat – og landbruksminister, følge saken videre opp med miljø- og klimaministeren, sier Borch.

Fortsatt nedgang i gårdsbruk

I 2021 ga staten 17 milliarder kroner til norske bønder. I 2022 øker staten potten med 10,7 milliarder kroner, – og i år øker potten videre med 4,15 milliarder kroner.

Til tross for nesten dobling av landbrukssubsidier i landet over to år fortsetter bønder å avvikle gårdsbruk i Norge. Likevel mener Borch at regjeringens landbrukspolitikk fungerer etter hensikten.

– Jeg tror ikke det er tilfeldig at det legger så mye bruk ned i Troms og Finnmark. Selv om det har vært rekordstore jordbruksoppgjør, mener Malene Siikavuopio.

Sandra Borch mener regjeringen er i ferd med å snu skuta:

– Jeg mener regjeringen har bidratt til å snu kursen i norsk landbrukspolitikk de to siste årene. Årets landbruksoppgjør har en egen i satsing i Nord-Norge. Med en særlig satsing i Troms, fordi utviklingen har vært mest utfordrende her, sier Borch.

Valø: – Det er ikke riktig

– Det er ikke riktig at landbruksoppgjøret har gitt et løft for Troms og Finnmark. Vi har over 400.000 kroner lavere familieinntekt i Troms og Finnmark enn resten av landet, sier Frank Valø.

Han peker på de klimatiske forholdene i landsdelen, og dårligere priser på sauekjøtt i nord, i tillegg til rovdyr, som årsaken til at bønder i nord gir opp.

Bonde Øystein Fossmo mener rovdyrsituasjonen i Troms gjør situasjonen ekstra vanskelig.

– Vi jobber døgnet rundt på gården for at dyrene våre skal ha det bra. Når man slipper dyrene ut i naturen blir de mat til rovdyrene. For oss alle er dette blitt en psykisk belastning, avslutter han.

Klima- og miljøministeren: – Bør være lav terskel for fellingstillatelse

Klima- og miljøministere Espen Barth Eide sier han forstår bekymringene til sauebøndene i Troms.

– Jeg er godt kjent med at dette er en utfordring i deler av de beiteprioriterte områdene. Ikke minst i Troms, sier Eide til NRK.

Han understreker at rovdyrpolitikken skal følge stortingets tidligere vedtak, der beitedyr skal prioriteres utenfor de avsatte områdene satt av til ynglende rovdyr:

– I disse områdene bør det være en lav terskel for å gi fellingstillatelse, påpeker ministeren.

Regjeringen vil redusere bestandsmålene

Nylig ble Distriktsmeldingen lagt frem.

Der skriver regjeringen at de ønsker å utrede en reduksjon i gjeldende bestandsmål for ulv og bjørn: «med mål om å redusere ulempene for beitenæringer og lokalsamfunn».

Ifølge regjeringen skal det også gjennomføres en «bedre og sikrere telling» av de ulike rovdyrbestandene.

Dette reagerer daglig leder i «Foreningen Våre rovdyr» på.

– At klima – og miljøminister Barth Eide vil skyte flere rovdyr, selv i områder der bestandsmålet ikke er nådd, er ingen overraskelse. Nåværende regjering er den mest rovdyrfiendtlige siden Klima – og miljødepartementet ble opprettet i 1972, sier Alette Sandvik til NRK.

– Rovdyrene får skylden for mye

Alette Sandvik jobber sammen med sin organisasjon for at de siste store rovdyrene og rovfugler skal leve i livskraftige bestander i Norge.

De jobber også for at dyreartenes miljø beskyttes mot forringelse og ødeleggelse.

Hun mener det er lett å få sympati med de som mister dyrene sine.

– Men de få norske rovdyrene vi har i dag får skylden for i overkant mye. Vi vet alle at det ikke er rovdyrenes skyld at mange bygder sliter med avfolking og at vi har hatt en sentraliseringstrend i Norge i mange tiår, sier Sandvik.

Hun mener det er dette som har vært villet politikk:

– Problemet er at rovdyrene har blitt en megafon for presset som primærnæringene er utsatt for, sier hun.

– I beiteområder skal beitedyr prioriteres

Espen Barth Eide er gjort kjent med bønder i Lyngen reagerer på at det ikke blir gitt fellingstillatelse på gauper selv om det er påvist tap til rovdyr.

– Kan det gjøres klare koblinger mellom skadedyr og tapte dyr; skal det gis fellingstillatelse, sier han.

Han understreker at det skal være rovdyr i Norge, men det skal være skille mellom beiteområder og områder beitende dyr holder til:

– Når det påvises skadefelling bør det være lavterskel for uttak. I beiteområder skal beitedyr prioriteres, avslutter ministeren.

Alette Sandvik og Foreningen Våre rovdyr påpeker at gauper og rovdyr ikke følger kommune- og fylkesgrenser:

– Dette betyr at gaupene bruker både gaupeprioriterte- og beiteprioriterte områder i denne regionen. Det er kunnskapsløst av Barth Eide å hevde at gauper som beveger seg utenfor sitt avgrensede område skal kunne skytes raskt, avslutter hun.

– Mister 20 prosent

Bøndene Malene Siikavuopio og Joakim Aronsen på Naimak gård teller på knappene om de skal våge å satse for fullt på en fremtid som sauebønder.

– Hvis vi skal klare å leve av sauedriften må vi ha flere dyr. Vi må også ha ny driftsbygning, sier Malene Siikavuopio.

En investering på nytt fjøs til 15 millioner kroner står på vent. Det binder dem til gården, kanskje for resten av livet. Mister de like mange dyr hvert år, som de gjør i dag, frykter de det bare blir gjeldsbyrden de tar med seg videre:

– Tenk om du hadde drevet butikk og mistet 20 prosent av varene dine til tyver, uten at du hadde kunne gjort noe med det, avslutter Siikavuopio

Rettelse: I en tidligere versjon av denne artikkelen skrev NRK at Siikavuopio mistet 20 prosent av lammene til rovdyr, men dette var kun et estimat hun hadde. NRK skrev også at hun var samboer med Joakim, men det er gifte.

Dette er nå endret.

NRK siterte også Siikavuopio følgende: – Tenk om du hadde drevet butikk og mistet 20 prosent av varene dine til tyver. Da hadde du måtte gjort noe med det.

Dette er endret i etterkant av publisering til: – Tenk om du hadde drevet butikk og mistet 20 prosent av varene dine til tyver, uten at du hadde kunne gjort noe med det.