Må betale 600.000 kroner for å få strøm til nytt fjøs

Malene Siikavuopio roper på lamaen Kuzco som lydig kommer og gir henne et kyss på panna.

– Den kan trenes til det meste, forteller Malene.

Kuzco er nyttig å ha, den jager bort rovdyr som truer sauene på gården Naimak et kilometer opp i Kitdalen. Her går rundt 100 sauer ute og venter på at våren skal komme og at de kan komme seg ut på beite.

Sjette generasjon på gården

Sammen med mannen Joakim Aronsen vil Malene satse på sauer. Det betyr at den gamle driftsbygningen ikke lenger duger, og de må investere.

– Vi skal bygge ny driftsbygning så vi kan ha flere livdyr. Planen er å komme opp i 400 vinterfora sauer, sier Malene.

Hun er sjette generasjon på gården. Hennes tipp-tipp-oldefar var kvenen Johan Petter Henriksson, som kom fra Naimakka i Tornedalen og etablerte drift her.

– Til neste år er det 150 år siden, og siden da har det vært sammenhengende drift på gården.

Malene viser bygningen som en gang var en stall, årstallet 1922 står merka på døra. Inne i stallen hadde Johan Petter hestene, de brukte han mye i sitt virke som kjentmann og los i fjellene i grenseområdet. Malene vil ta vare på den gamle stallen.

– Den håper vi å få satt i stand slik at folk kan komme og oppleve denne gamle, kvenske gården og hvordan de bodde før.

Må betale dyrt for å få strøm til gården

Planene for gården er mange, men Malene og Joakim har fått en uforutsett utfordring.

Når ny driftsbygning skal tas i bruk, trenger de bedre strømforsyning enn dagens linjenett kan gi. De har strøm nok til huset, som ligger bare 100 meter unna. Men driftsbygningen krever større kapasitet, og da må det bygges ny transformatorstasjon. Den regningen må de ta selv, og det blir ikke billig.

– Vi har fått en estimert pris på 600.000 kroner, det er en grovt beregna pris som enten kan gå ned, eller den kan gå opp, sier Joakim Aronsen.

For det unge paret er det en ekstrakostnad som kan bli vanskelig å dekke inn.

– Det gjør at det vil ta lengre tid å få lønnsom het i drifta, sier Joakim.

– I tillegg er vi avhengig av å vise lønnsomhet for å få tilskudd, og vi er helt avhengig av å få tilskudd for å kunne bygge driftsbygningen, supplerer Malene.

Nettselskapet pålagt å ta betalt

Det er nettselskapet Arva som har anslått prisen til å bli rundt 600.000 kroner. Seksjonsleder Knut Mellem i Arva sier dette er prisen det koster å bygge trafoen og at det er regulert i forskrift.

Forskriften det er snakk om, sier at nettselskapet skal kreve inn anleggsbidrag der kunden ber om å bli tilknytta nettet eller få bedre kvalitet. Anleggsbidrag er regulert gjennom forskrift om kontroll av nettvirksomhet kapittel 16.

Denne forskriften ble endret med virkning fra 1. januar 2019. Forslaget om endringen kom fra NVE, som i sin oppsummeringsrapport forklarer forslaget slik: «De foreslåtte endringene skal bidra til en mer effektiv utvikling og utnyttelse av nettet.»

– Vi er pålagt å sende utgiften for det det koster til utbygger, sier Mellem.

Kommunen forsøker å hjelpe

Storfjord kommunen har forsøkt å hjelpe det unge paret. Gjennom prosjektet Styrking av landbruket i Storfjord forsøker de å få til økt satsing på landbruk. Da er nyheter som dette nedslående, sier prosjektleder Odd Geir Fagerli.

– Malene og Joakim er et lyspunkt i Storfjord. De er et ung par som ønsker å etablere seg her og da er det frustrerende at de kanskje skal stoppes på grunn av at de ikke har råd å betale for strøm til driftsbygningen, i kraftkommunen Storfjord, sier han.

Han viser også til at det i verden nå går mot matmangel.

– Flere og flere får øynene opp for at vi må få mer lokalprodusert mat og mindre enheter, så jeg håper at sentrale politikere må få øynene opp for at matsikkerhet er noe annet enn å importere.

Ingen hjelp å få fra politikerne

Statssekretær i Olje og energidepartementet Elisabeth Sæther (Ap) sier hun ikke kan uttale seg om denne konkrete saken, men viser til at regelverket sier at det er utbygger som må dekke dette.

– Det koster å få strømmen fram, og noen steder er kapasieten dårlig utbygd. Når noen har så stort behov for nytt nett at det må bygges nytt strømnett, så er regelen at den som skaper behovet, må ta deler av regningen sjøl.

Hun viser til at andre kunder ellers må være med på å betale det. Hun har forståelse for at dette er vanskelig for paret og viser til at regjeringen har flere gode distriktspolitiske virkemidler, blant anna går det an å søke om investeringstilskudd for nyetablerte bønder.

Malene Siikavuopio sier de skal gjøre det, men det dekker bare en liten del av utgiftene.

– Resten må vi dekke sjøl, og det går ut over lønnsomheten. Det er penger vi gjerne skulle brukt til andre ting, som traktor og annet utstyr som man ikke får investeringstilskudd til, sier hun.

Hun er opptatt av hvilke ringvirkninger drifta deres kan skape. Både lokale ringevirkninger, men hun peker også på at man ønsker mer lokalprodusert mat.

– Alle ønsker at to unge skal etablere seg i distriktet. Hvis denne praksisen fortsetter, er det i praksis å legge ned distriktet. Hun mener det er urimelig å forlange at de skal ta denne regningen.