Dan har blitt oppsagt fra gruva 20 ganger – snart legges den siste ned

– Det er veldig godt samhold blant oss som jobber her, sier Dan André Danielsen (30).

Klokken har bikket 07:30, men gruvearbeiderne på Svalbard har vært på jobb i over en time allerede.

De gjør seg klar til en støvete dag innerst i gruve 7, langt inne i et fjell ruvende over Longyearbyen.

Norges siste kullgruve ligger på Svalbard og er under avvikling.

Selv om gruve 7 lever på lånt tid, finnes det unge som har valgt å satse på en karriere her som gruvearbeider.

En av de er Egil Nikolai Hagen (20). Han har bodd på Svalbard hele livet, og har alltid drømt om å jobbe i gruva.

Etter treårig lærlingtid på videregående fikk han drømmen oppfylt.

– Det er jo en utrolig stilig jobb. Å være med på denne historien som snart er slutt, sier Hagen.

Over 100 års gruvehistorie går mot slutten

Store Norske Spitsbergen Kulkompani har driftet totalt 15 gruver på Svalbard siden 1916. Verden skal over til fornybar energi, og kullkraftverk er blant de energiformene med høyest klimagassutslipp.

Dermed har det vært en viktig del av norsk klimapolitikk å fase ut denne energiformen.

Nå gjenstår bare Gruve 7. Den leverer årlig om lag 30.000 tonn kull til kraftverket i Longyearbyen.

Et femtitalls personer jobber i næringa nå, men før gruvene ble nedlagt en etter en, var Store Norske sine gruver hjørnesteinsbedriften på øygruppa.

De siste gruvearbeiderne

– Man blir ganske skitten, det er litt støv. Når man blir småsvett, klistrer støvet seg til huden i tillegg.

Slik beskriver Egil Nikolai Hagen de karakteristiske sotfargede fjesene til gruvearbeidere etter en arbeidsdag gravende etter kull.

Etter krigen i Ukraina brøt ut fikk verden behov for mer kull, og dermed fikk Gruve 7 forlenge drifta i to år til.

Dermed lever de siste gruvearbeiderne på lånt tid. Egil Nikolais kollega Dan Andre Danielsen, har fått mange oppsigelser gjennom sin tolv år lange karriere:

– Det må være godt over 20 ganger siden jeg begynte i 2011. De fleste kom på rappen i perioden mellom 2014-2016, så har jeg fått oppsigelser etterfulgt av nye perioder om hverandre siden.

Likevel blir Danielsen i denne unike jobben.

På en vanlig arbeidsdag kjører de fra Longyearbyen opp til gruva grytidlig på morgenen. Når de kommer til stuffa, innerst i gruva, jobber de med ulike maskiner for å produsere kull.

Hagen beskriver en helt spesiell følelse å jobbe i det stummende mørket som alltid holder en jevn, kjølig temperatur – uavhengig av naturkreftene utenfor, som kan være brutale på øygruppa vinterstid.

– Selve gruva og denne typen arbeid holder meg igjen. Når du først trives her, så trives du godt. Det er herlig. Du er for deg selv inne i fjellet. Ingen dekning, ingen som kommer og forstyrrer deg, sier Danielsen.

Venter på oppsigelsen

Danielsen har vært i Gruve 7 fast siden 2016, og den siste oppsigelsen har enda ikke kommet.

– Jeg håper at det er jeg selv som leverer den, denne gangen.

Heller ikke kollega Hagen har mottatt noen oppsigelse.

Med spørsmål om hvordan framtida hans ser ut svarer han at akkurat nå er det frem til sommeren 2025 som gjelder.

– Det er jo andre gangen det skal bli lagt ned på de fire årene jeg har vært her, så vi får se, sier han.

Ser du andre muligheter når kulldrifta eventuelt blir lagt ned?

– Ikke akkurat innen fjell- og bergverksfaget, nei. Men jeg tror nok at når jeg er ferdig i gruve 7 så er jeg ferdig på Svalbard. Jeg kan ikke se for meg å finne ny jobb her i en slik situasjon. Da har jeg mer lyst på jobb på fastlandet, sier Hagen.

Han ser for seg at han vil kunne finne seg en jobb på land innen anlegg, tunnelbygging eller gruveredningskorpset dersom livet som gruvearbeider på Svalbard tar endelig slutt i 2025.

Ny svalbardmelding blir avgjørende

Mange svalbardianere er spent frem mot neste år. For da kommer en viktig avklaring fra norske myndigheter om den strategisk viktige øygruppa beliggende mellom 74° og 81° nord. Nemlig den nye Svalbardmeldinga.

Svalbard er i en omstillingsfase, og det knyttes stor spenning til hva som blir regjeringas politikk på Svalbard. Skal det satses mer på turisme? Hvordan skal man forholde seg til store land som kommer nærmere og nærmere Norges nærområder i Arktis?

Torbjørn Pedersen er professor og forsker på sikkerhetspolitiske utfordringer i nordområdene ved Nord Universitet. Han peker på flere grunner til at mange er spente:

– Jeg pleier å si at kanskje den største sikkerhetspolitiske utfordringa som Norge står ovenfor er at det sies og menes så mye rart om svalbardtraktaten, om suverenitet og rettsforhold på Svalbard.

Han sier det har vært viktig norsk politikk å ha nordmenn fastboende på øya for å understreke og klargjøre suverenitet.

Et mer internasjonalt samfunn endrer øygruppa

Gruvearbeider Egil Nikolai Hagen beskriver oppveksten på øya langt mot nord som fin og trygg, hvor han har visst hvem alle er. Dette har etter hans syn endret seg – nå treffer han oftere på folk han ikke kjenner på Svalbard.

Han får støtte fra professor Pedersen.

– Longyearbyen har utvikla seg på egentlig ganske kort tid fra en norsk samfunn til en internasjonal landsby. Sånn sett virker jo Longyearbyen mot sin opprinnelige hensikt, for dette internasjonale preget er jo ikke helt uproblematisk.

Han mener det internasjonale miljøet kan forsterke misforståelsene rundt suverenitet og myndighetsforhold, snarere enn å dempe dem.

At flere oppfatter dette som et internasjonalt samfunn, mener professoren er å gå i litt feil retning fra den opprinnelige Svalbardpolitikken.

– Hvis det er én seigliva myte som myndighetene ønsker å komme til livs, så er det den om at Svalbard har en slags internasjonal folkerettslig status, sier Pedersen.

Han synes det er vanskelig å spekulere i hva den nye Svalbardmeldinga vil inneholde.

Men han tror Regjeringa ønsker å rydde litt opp i de overordna målene de har hatt for svalbardpolitikken siden 80-tallet:

Nemlig å hevde suverenitet, sørge for at Svalbardtraktaten opprettholdes, bevare ro og stabilitet, bevare villmark og opprettholde norske samfunn.

Pedersen tror kanskje regjeringa vil bli tydeligere på hva som er mål og hva som er virkemiddel.

Han sier han er usikker på om bosetting kommer til å bli stående som et mål i seg selv.

Heller tror han det kan bli mer tydelig at Longyearbyen er et virkemiddel for å levere norsk tilstedeværelse – som igjen skal bidra til ro og stabilitet.

Han tror videre at meldinga kommer til å gi et varsko og et signal til både norske og utenlandske aktører på øygruppa:

– Skal jeg sette det på spissen, så tror jeg det kommer til å bli sagt at det er bedre med ingen aktivitet på Svalbard enn aktivitet som undergraver tunge, nasjonale sikkerhetspolitiske interessene.

– Så hvis en næring eller aktivitet ikke harmonerer med norske interesser, så tror jeg en kan vente seg noen tøffe år fremover, sier han.

Mener det blir vanskelig å erstatte Store Norske

Pedersen peker særlig på gruvedrifta som en utsatt næring i den nye svalbardpolitikken.

Han sier at da gruvedrifta ble trappa dramatisk ned, var det meningen at andre næringer skulle kompensere med arbeidsplasser, eksempelvis reiseliv, forskning, eller fiskeforedling.

Men over tid mener Pedersen at nedleggelsene av gruvene har ført til at arbeidslivet på øygruppa preges av større midlertidighet, og kortere kontrakter.

Noe som skiller seg fra storhetstida til Store Norske.

– Man har gått fra en gruvedrift med norske arbeidstakere som bodde hele året over lang tid, til relativt korte kontrakter. Det gjelder ikke bare gruvedrifta, men også både reiseliv og forskning. Folk er her på korte opphold, og de kommer fra hele verden.

Pedersen mener dette i stor grad har preget Longyearbyen.

– Det å finne en næring som kan bli den nye hjørnesteinsbedriften, en næring som kan overta Store Norskes rolle, den finnes ikke.

– Alle alternativene man ser, bidrar til et mer internasjonalt samfunn, sier han.

Innerst i stuffen i gruve 7 fortsetter Dan André Danielsen og Egil Nikolai Hagen å grave etter kull i stummende mørke.

Sommeren 2025 må de sannsynligvis sette gruvestøvlene på hylla for godt. Med det vil de avslutte en over 100 år lang norsk gruvetradisjon på øygruppa.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl hadde ikke anledning til å kommentere til NRK i denne omgang hva regjeringa vil med den nye Svalbardmeldinga.

Du kan høre mer om dette og lære mer om Svalbard, i programmet «kokepunkt Svalbard» her: