Hopp til innhold

Frp: Norge bør vurdere å åpne ny kullgruve på Svalbard

– Vil være viktig for norsk tilstedeværelse og suverenitetshevdelse på øygruppa, mener partiet.

Marius Arion Nilsen

Frps Marius Arion Nilsen på besøk i Gruve 7 på Svalbard tidligere i november.

Foto: privat

Etter planen blir Norges siste kullgruve lagt ned i 2025. Da vil Gruve 7 ved Longyearbyen på Svalbard nærmest være tom for drivverdige kullforekomster.

Men nå tar Fremskrittspartiet til orde for å fortsette kulldriften også etter 2025, som følge av de geopolitiske endringene i kjølvannet av krigen i Ukraina.

– Å åpne ei ny kullgruve på Svalbard bør i hvert fall vurderes. Det vil være viktig for norsk tilstedeværelse og suverenitetshevdelse, sier Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen.

Nilsen, som nylig besøkte Gruve 7 på Svalbard, tar nå opp saken med næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Gruve 7 på Svalbard

Gruve 7 på Svalbard har i dag 54 ansatte.

Foto: LINE YLVISÅKER

Historisk høye priser

Det var i 2014 at det sist ble åpnet en ny kullgruve på Svalbard.

Lunckefjellgruva ved Svea hadde en prislapp på 1,2 milliarder kroner, og skulle produsere kull i 8–10 år. Men etter kun 10 måneders drift var det hele over på grunn av lave kullpriser.

I 2017 besluttet Stortinget å legge ned gruvedriften i Svea og Lunckefjell permanent.

Krigen i Ukraina har imidlertid ført til at kullprisene har skutt i været det siste året. I 2020 kostet ett tonn kull knappe 50 dollar. To år senere selges kullet for rundt 360 dollar tonnet på spotmarkedet, noe som er historisk høyt.

Egentlig skulle Gruve 7 legges ned i 2023, men tidligere i høst besluttet styret i Store Norske å forlenge driften til 2025 på grunn av den økte lønnsomheten.

– Krigen i Ukraina har ført til at stålproduksjonen har underskudd på kull. I tillegg har jo prisen på kull gått til himmels. Derfor bør vi ta en ny runde på dette, sier Nilsen.

Les også Åpnet ny gruve i Lunckefjell

Åpning ny gruve, Lunckefjell

– Viktig for det grønne skiftet

I forrige besluttet lokalstyret i Longyearbyen at energiomstillingen i byen skal gjennomføres som planlagt i 2023. Det betyr en nedleggelse av kullkraftverket, som i dag sørger for strøm og varme til innbyggerne.

Frps Marius Arion Nilsen understreker at han ikke først og fremst tar til orde for å bruke kull fra Svalbard til energiformål.

– Men i det grønne skiftet trengs kull i lang tid fremover. Og Norge kan levere høyverdig kull fra Svalbard. Får man i tillegg tegnet langsiktige avtaler, vil regnestykket være historisk bra, sier Nilsen.

Svalbard

Verkstedhallen i Gruve 7 på Svalbard. Det statlige gruveselskapet Store Norske har på det meste hatt opp mot 600 ansatte på Svalbard.

Foto: Rune Nordgård Andreassen / NRK

Samtidig peker han på at stadig flere land ser mot Svalbard og Arktis. Tidligere i høst varslet for eksempel Tyrkia at også de vil undertegne Svalbardtraktaten.

Et annet moment er at andelen utenlandske statsborgere på Svalbard stadig øker.

– Derfor bør man føre en helhetlig, helhjertet svalbardpolitikk som ivaretar norske og vestlige interesser. Da kan kulldrift være et av virkemidlene, mener Frp-politikeren.

Les også Tyrkia vil signere Svalbardtraktaten: – Et tegn på stormaktsambisjoner, sier forsker

Spisshus i Longyearbyen.

Store Norske: – Uaktuelt med ny gruve

Skulle man åpne en ny kullgruve ved Longyearbyen, ville det trolig skje i fjellet Bassen, på motsatt side av dalen fra dagens Gruve 7.

Der er det påvist kullforekomster, men det er ikke laget noen planer for prospektering, opplyser Store Norske-direktør Jan Morten Ertsaas.

Samtidig slår han fast at forslaget fra Fremskrittspartiet om en Gruve 8 på Svalbard uansett er helt uaktuelt.

– Det er ikke økonomisk verdi i kulldrift på Svalbard. Vi har for høye lønns- og fraktkostnader. I tillegg er markedet alt for usikkert. Størstedelen av verden mener at kull bør fases ut, og det mener vi også, sier Ertsaas.

Les også Her skal flyplassen rives og byen fjernes

Jon Gunnar Hansen

– Hvilken strategi skal Norge velge?

Lokalstyreleder i Longyearbyen Arild Olsen (Ap) mener problemstillingen som Fremskrittspartiet reiser er relevant.

I vår tok han selv opp temaet for en mulig forlenget drift av Gruve 7 med Næringsdepartementet.

– Gitt den geopolitiske situasjonen i Europa, kan kull fra Longyearbyen bidra å løse en akutt situasjon, siden kullstrømmen fra Russland har stoppet opp, sier Olsen.

Men samtidig viser han til at stadig flere i smelteverksindustrien bruker hydrogen istedet for kull i produksjonen, for å redusere sitt eget karbonavtrykk.

– Spørsmålet er hvilken strategi Norge skal velge: ønsker man å understøtte videre forbruk av kull. Eller ønsker man å understøtte en utfasing av kull også innenfor industrien, sier Olsen.

Arild Olsen

Lokalstyreleder Arild Olsen (Ap) under den formelle lukkingen av Svea Nord-gruva i 2020.

Foto: Rune Nordgård Andreassen / NRK

Vestre: – Uaktuelt med ny gruve

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) støttet tidligere i år beslutningen om å forlenge levetiden for Gruve 7 fram til 2025. Men etter det er det garantert slutt på norsk kullproduksjon, slår Vestre fast.

– Verden skal gjennom en betydelig energiomstilling. Det vil kreve investeringer i fornybar energi og elektrifisering, samtidig som behovet for kull vil reduseres betraktelig. Denne omstillingen fra fossile energisystemer til fornybare løsninger har Norge vært og vil fortsette å være en pådriver for, skriver Vestre i svaret til Stortinget.

Eller som han sa i Dagsnytt 18 i september:

– Kull er noe vi bør slutte med så fort som mulig.

Har du tips om Svalbard?

Jeg jobber mye med Svalbard-relaterte saker, og vil gjerne høre fra deg om du har tips. Jeg har tidligere laget saker om konflikten rundt containere til Barentsburgnedleggelsen av gruvedriften i Svea og kulturminner som ødelegges av klimaendringer.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark