Hopp til innhold

Staten gir fra seg rettigheter til kulldrift på Svalbard

Nå settes døra på gløtt for utenlandske selskaper, mener Svalbard-ekspert.

Tarjei Våtvik i lastemaskina, ein såkalla shuttle car, tek med seg oljekanna til Mia det siste stykket inn til drifta.

Gruve 7 på Svalbard er Norges siste kullgruve i drift. Etter planen legges den ned i juni 2025.

Foto: Line Nagell Ylvisåker / NRK

Store Norske gir fra seg flere rettigheter til bergverksdrift på Svalbard. Det har styret i det statlige gruveselskapet bestemt.

Store Norske sitter i dag på 335 såkalte utmål på Svalbard, som i all hovedsak har vært reserver for framtidig kulldrift.

Nå slippes 28 av disse utvinningsrettighetene i det fri, bekrefter administrerende direktør i Store Norske, Jan Morten Ertsaas.

– Vi anser disse utmålene som forretningsmessig lite interessante. De er utilgjengelige, de ligger i verneområder og er belagt med begrensninger. De inneholder heller ikke ressurser som vi tenker drive med i framtiden, sier Ertsaas til NRK.

Krav om arbeidsplikt

Et utmål er en rettighet til å drive utvinning av mineraler og bergarter, som for eksempel kull eller gull. Du kan få en slik rettighet, selv om du ikke er grunneier på Svalbard.

Men, det følger med visse krav, blant annet en arbeidsplikt.

Skal utmålet holdes i hevd, må det gjennomføres minst 1500 dagsverk på området i løpet av en femårsperiode. Man kan imidlertid søke om dispensasjon, om utmålene er reserver for eksisterende bergverksdrift. Det er det Store Norske har gjort med de fleste av sine utmål fram til nå.

Utmålskart, Svalbard

Utdrag av utmålskartet for Svalbard. Totalt fem selskaper har i dag utmål på Svalbard: fire norske og ett russisk.

Grafikk: Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Nå lar altså det statlige gruveselskapet være å søke om fornyet dispensasjon for 28 av dem. Dermed faller utmålene i det fri, og kan i prinsippet plukkes opp av hvem som helst. Inkludert utenlandske selskaper.

Fra 2025 vil også resten av Store Norskes utvinningsrettigheter for kull bli frigitt, bekrefter direktøren. Det skjer som en følge av at selskapet legger ned Gruve 7 i juni det året, og dermed opphører som kullprodusent.

– Er dette en prøveballong for å teste den utenlandske interessen?

– Fra vår side er ikke dette kontroversielt på noen måte. Jeg registrerer at det går en diskusjon om utmål er viktige rent strategisk og svalbardpolitisk, og det er nok noen som mener dette er kontroversielt i en slik sammenheng, sier Ertsaas.

Les også Krigen i Ukraina har ført til skyhøye priser på kull. Nå forlenges gruvedriften på Svalbard

Gruve 7 på Svalbard

– Setter døra gløtt for utenlandske selskaper

Forfatter og Svalbard-ekspert Per Arne Totland har tidligere kritisert norske myndigheter for å ikke utrede konsekvensene av å legge ned gruvedriften på Svalbard godt nok.

Nå sier han at Norge setter døra på gløtt for utenlandske selskaper ved å slippe utmål i det fri.

Han tar det imidlertid tid for gitt at en søknad om ny gruvedrift på Svalbard vil bli avslått av miljøhensyn. Men det kan tenkes andre motiver enn gruvedrift for å erverve utmål, sier Totland.

Forfatter Per Arne Totland har skrevet bøker om Svalbard og konfliktene som har preget øygruppa gjennom hundre år.

Forfatter og Svalbard-ekspert Per Arne Totland.

Foto: Mariam Eltervåg Cissé / NRK

– Selv om sannsynligheten er liten for at et utenlandsk selskap får tillatelse til å starte gruvedrift etter å ha skaffet seg et utmål, representerer utmålene et kraftfullt verktøy for en fremmed stat som måtte ønske å utfordre norsk svalbardpolitikk og legge press på Norge, sier Totland, og peker spesielt på Russland.

Frykter høyere konfliktnivå

Russerne har nemlig lenge varslet at de ønsker å styrke sitt fotavtrykk på Svalbard.

I fjor annonserte for eksempel det russiske gruveselskapet Trust Arktikugol storstilte planer om modernisering av bosettingene Barentsburg og Pyramiden. Det jobbes også med å etablere et russisk fiskemottak i Barentsburg.

– Det er i dette lyset man må se utmålene som nå kommer i det fri, mener Totland.

Ifølge Totland vil et avslag på en søknad om å starte gruvedrift kunne brukes til å underbygge kritikken av norsk svalbardpolitikk, og viser til at Russland med jevne mellomrom beskylder Norge for å bryte traktaten.

Lenin-momunentet i Barentsburg, mars 2022.

Barentsburg på Svalbard. Når Store Norske legger ned Gruve 7 i 2025, vil Barentsburg være det eneste stedet på Svalbard hvor det fortsatt vil bli drevet kullproduksjon.

Foto: Rune Nordgård Andreassen / NRK

– Vi er ikke der i dag at suvereniteten er truet. Men hvis det brer seg en oppfatning blant de øvrige landene som har signert traktaten om at Norge forvalter gjensidighetsprinsippet på en kritikkverdig måte, kan det gi et høyere konfliktnivå om Svalbard, tror Totland.

Han peker på at verden har endret seg dramatisk det siste året, og at ingen vet hvilken holdning andre stater vil ha til norsk suverenitet i framtiden.

– I det perspektivet kan selv en liten gløtt på døren være skummelt.

Næringsdepartementet: – Ikke dramatisk

Næringsdepartementet mener imidlertid det ikke er grunn til bekymring, og viser til at selskap i alle land som har signert Svalbardtraktaten kan ta utmål på Svalbard.

Norges suverenitet over Svalbard avhenger ikke av norsk gruvevirksomhet eller tilgang til utmål, skriver departementet i en e-post til NRK.

– Det anses ikke som dramatisk eller potensielt utfordrende om en aktør skulle ta nytt utmål hverken nå eller senere Store Norske oppgir eventuelt andre utmål. På generelt grunnlag kan vi si at en situasjon der noen enten ønsker å ta nytt utmål eller Store Norske oppgir eventuelt andre utmålsrettigheter, vil bli håndtert innenfor regelverket i bergverksordningen, opplyser kommunikasjonsrådgiver i Næringsdepartementet, Tonje Nermark.

Har du tips om Svalbard?

Jeg jobber mye med Svalbard-relaterte saker, og vil gjerne høre fra deg om du har tips. Jeg har tidligere laget saker om konflikten rundt containere til Barentsburgnedleggelsen av gruvedriften i Svea og kulturminner som ødelegges av klimaendringer.