Hopp til innhold

Må flytte 38 mil for å gå på VGS – usikker på om hun kommer tilbake

For å kunne gå drømmestudiet må Lotte Kristofine (16) flytte fra Finnmark. Kommer hun tilbake? Det er hun usikker på. Politikerne er uenig i hvordan de skal løse fraflyttingsproblemet.

Lotte Kristofine Mannsverk (16) fra Alta i bunad/festdrakt.
Foto: Lotte Kristofine Mannsverk

For å kunne følge drømmen om å danse, må altajenta Lotte Kristofine Mannsverk flytte 38 mil. Den nærmeste danselinja på videregående skole (VGS) ligger i Tromsø.

– Det er jo veldig nytt og veldig tidlig siden jeg er 16 år. Men det er jo det jeg har lyst til å gjøre, sier hun.

Hadde studietilbudet vært i Alta hadde hun naturlig nok ikke flytta.

Så når hun skal komme seg ut i arbeidslivet, etter VGS, er hun ikke sikker på om hun vender tilbake til hjemstedet.

– Det er mye mer muligheter utenfor Finnmark, mener altaværingen.

Dansegruppa IVY under UKM i Alta.

Dansegruppa Ivy, som Lotte Kristofine (helt t.h.) er en del av, deltok på UKM i Alta i år.

Foto: Privat

Tiltakssonen må forbedres

Varselklokkene må ringe, mener Kristina Hansen, lederen for Finnmark Arbeiderparti.

Hun definerer befolkningsutviklinga i Finnmark som katastrofal.

Siden det er stort behov for arbeidskraft i resten av landet, mener hun at det er ekstra utfordrende å rekruttere og beholde folk i nord.

Det må være noe å komme tilbake til også, påpeker Hansen.

– Det må være jobber til folk, og det må være attraktive lokalsamfunn, sier hun.

Kristina Hansen, Ap

Befolkningsutviklinga i Nord-Norge er katastrofal, mener Kristina Hansen (Ap).

Foto: Lars Åke Andersen

For å få et mer attraktivt lokalsamfunn ønsker hun en kraftigere satsing på virkemidler i tiltakssonen.

Det er dokumentert at særlig de personrettede virkemidlene, som skattelette, nedskriving av studielån og økt barnetrygd virker.

Les også Strategisk viktig med unge i Arktis

Sofie og Markus flyttet mot strømmen.

Arbeidsplasser, arbeidsplasser og arbeidsplasser

En som også er opptatt av at det skal være liv og røre i den nordligste landsdelen er Per-Willy Amundsen (Frp), leder i justiskomiteen.

Men i motsetning til Hansen, tror ikke stortingsrepresentanten at mer pengestøtte vil hjelpe.

– Historien har lært oss at det ikke fungerer. Det som fungerer er at vi får benytta de ressursene som er her.

Han mener at den sittende regjeringa ikke benytter seg godt nok av de ressursene som er i Nord-Norge og peker blant annet på den planlagte kobbergruva i Repparfjorden som er midlertidig stanset.

Amundsen tror flere hundre arbeidsplasser vil kunne skapes dersom ressursene faktisk blir brukt.

På den måten vil det lokke ungdommen tilbake etter endt utdanning, mener han.

Per-Willy Amundsen

Tilskuddsordninga i Nord-Norge stakkarsliggjør landsdelen, mener Per-Willy Amundsen (Frp).

Foto: Vidar Ruud / Vidar Ruud

Les også Krever svalbardskatt og gratis barnehage for å redde Finnmark

Jonas Gahr Støre og ordfører i Sør-Varanger Lena Norum Bergeng

Summen av tiltak blir redninga

– Vi skal dyrke næringslivet, svarer Sigbjørn Gjelsvik (Sp), kommunal- og distriktsminister.

For å snu trenden mener han det er summen av tiltakene som kommer til å redde befolkninga i nord.

Vi har ulike grep i politikken for å ivareta by og bygd.

Gjelsvik vil ha sterkere hjelpemidler for å legge til rette for positiv utvikling i den nordligste landsdelen.

Enkelte deler av problemet i hans øyne er ikke mangelen på arbeidsplasser, men mangelen på folk til å fylle dem.

Sigbjørn Gjelsvik

Sterkere hjelpemidler og tiltak er vegen Sigbjørn Gjelsvik (Sp) vil ta for å redde befolkningsutviklinga i Nord-Norge.

Foto: Kristoffer Steffensen Lenes / NRK

Så for å løse det vil han styrke tiltak gjennom distriktsmeldinga og styrke de områdene i Nord-Norge som opplever særskilte utfordringer.

Så selv om den ivrige danseren fra Alta enda er usikker på om hun kommer tilbake, har hun tre år på å bestemme seg.

Til tross for at mulighetene er færre, er røttene fortsatt sterke i hjembyen.

I lørdagens Helgemorgen deltok politikerne i debatt om fraflytting, se den her.