Tok med seg 60 journalister i eksil: Jekaterina er stolt over at de lever

Jekaterina Glikman lever et risikabelt liv.

For snart to år siden tok hun med seg et lag med 60 russiske journalister til Europa. Journalistikken var truet i hjemlandet.

I sommer ble hennes avis Novaja Gazeta stemplet som en uønsket organisasjon i Russland.

– Et synonym for «fiende av staten», sier Glikman, som er assisterende redaktør.

Den norske Helsingforskomité og Amnesty International Norge sier til NRK at mer enn 700 russiske journalister er i eksil Europa i dag.

Jobber fra hemmelig sted

Etter at Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina ble journalistene i den prisvinnende, russiske avisen Novaja Gazeta delt i to lag.

Redaksjonens eldre garde ble igjen i Moskva. De yngre journalistene jobber nå fra eksil i Europa under ledelse av Jekaterina Glikman.

Av hensyn til sikkerhet vil hun ikke si hvor journalistene er plassert, men hun hevder å ha journalister på innsiden av russiskokkuperte områder i Ukraina.

– Jeg er veldig stolt av laget mitt fordi de overlevde. De finner motet til å fortsette. Jeg tok med meg 60 journalister utenlands. Ingen har sluttet med journalistikken og de har alle en intensjon om å fortsette.

Gjemt bak skjermen med dekknavn

Samarbeid med Novaja Gazeta blir regnet som kriminelt i Russland. Ifølge Glikman risikerer alle som samarbeider med dem tiltale og straff, som en del av landets mediesensurlover.

De eldre journalistene som ble igjen i Russland jobber under pseudonym: Kjønn, navn og stedsnavn blir anonymisert.

I tillegg bruker ingen kamera på verken planleggingsmøter eller under intervju. På den måten blir ikke journalistene lokalisert.

– Anonyme journalister intervjuer anonyme personer ved anonyme steder i Russland. Men vi har beholdt tilliten til våre lesere, noe jeg er veldig takknemlig for, sier Glikman.

– Hvordan filtrerer dere informasjonen fra Russland?

– Det blir vanskeligere å verifisere informasjonen fra Russland i dag. Den er gjemt og blir mindre tilgjengelig for hver dag. Myndighetene bruker mange grep for å stanse oss, og lykkes til dels med det. Men det er mulig. Vi er tross alt i den digitale æra og autoritetene kan ikke gjemme seg like godt som de gjorde under Sovjet.

Glikman understreker at journalistene som ble igjen i Russland er godt gjemt.

Journalistikk med livet som innsats

I år 2000 startet Glikman som journalist i avisen Segodnja. Det samme året ble Vladimir Putin valgt til president for første gang. Elleve måneder senere måtte avisen stenge dørene.

Etter dette gikk hun videre til Novaja Gazeta. Her fikk hun samarbeide med den verdenskjente journalisten Anna Politkovskaja. Politkovskaja skrev kritiske saker om Russlands krigføring i Tsjetsjenia og Putin-regimet. I 2006 ble hun skutt og drept i sin egen trappeoppgang. Fem personer ble dømt for drapet på Anna Politkovskaja, og mye tyder på at russiske myndigheter har vært involvert.

Totalt seks journalister fra avisen har blitt drept.

– Jeg hadde trøbbel med journalistikken fra første stund. Siden den gang har pressefriheten krympet. Det er ikke noe som heter fri journalistikk i Russland lenger. Men jeg vil gjerne legge til at det er frie journalister, og noen av dem jobber for meg nå, sier Glikman.

Bidrag fra norsk presse

Norsk Redaktørforening er godt kjent med at svært mange russiske journalister jobber i eksil ulike steder i Europa. I oktober var generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Riga, hvor hun traff flere russiske eksilredaktører på redaktørkonferanse.

Hun har også tidligere vært i dialog med fredsprisvinneren Dmitrij Muratov, som oppfordret norske organisasjoner og myndigheter til i bistå.

I Riga fikk foreningen flere innspill til hvordan norske presseorganisasjoner og myndigheter kan bistå med faglig hjelp og økonomisk støtte.

– Jeg er full av respekt for den innsatsen russiske journalister og redaktører i eksil gjør. De har svært krevende arbeidsforhold. Mange av dem må skifte oppholdssted av sikkerhetsgrunner. Det er svært krevende å drive fri og uavhengig journalistikk på russiske myndigheter i den situasjonen de er i nå.

Nybø sier at både presseorganisasjonene og andre organisasjoner har gitt støtte til eksiljournalister fra Russland. I 2022 ble Fritt Ord-prisen tildelt den russiske nettavisen Meduza.

– Det er gjort en stor innsats fra mange hold for å bistå ukrainske journalister og redaktører. Det er utrolig viktig. Men vi må ikke glemme våre russiske kolleger.

Tidligere har det fra norske presseorganisasjoner blitt foreslått at Pressens hus i Oslo kan tilby arbeidsplasser til eksiljournalister. Så langt har det ikke vært aktuelt.

Utbrent, deprimert og redd

På verdensbasis er 35 journalister blitt drept og 503 journalister fengslet så langt i 2023, ifølge Reportere uten grenser (RSF).

RSF har utarbeidet en statistikk over ulike lands pressefrihet. Norge er øverst på listen med 95,18 poeng av 100 mulige.

Russland har hatt nedgang siden 2014, da de lå på et «noe problematisk» nivå med 57,22 poeng. I år står landet oppført med 34,77 poeng, som er regnet som et «svært problematisk/lite tilfredsstillende» nivå.

Dette har Jekaterina Glikman og journalistene hennes opplevd på nært hold.

– Er journalistene under deg redde?

– Ja, de er mennesker. Flere er også utbrent. De er deprimerte. De savner hjem og familie. Når man er russisk, føler man også på en skyldfølelse for å være fra et land som angriper et annet land.