– Dette er første trinn i trappa. Neste trinn vil være at eierorganisasjonene i økende grad også får fram kvinnelige representanter, sier administrerende direktør Svein Ove Haugland i Norges Råfisklag.
De fem råfisklagene i Norge sørger blant annet for at fiskerne av villfanget sjømat får betalt for fangsten de leverer til mottakene.
I 2020 ble det i Norges Råfisklags område omsatt fangst til en samlet verdi på 12,7 milliarder kroner.
Styret i råfisklaget, som eies av fiskeorganisasjonene i nord, består i dag av totalt ti menn. Dette er inkludert én ansatterepresentant.
På årsmøtet, som ble avsluttet i Tromsø onsdag, ble sammensetningen av råfisklagets styreorganer endret.
Det ble bestemt at begge kjønn skal være representert i styret. Derfor ble styret utvidet til 11.
Årsmøtet bestemte også at det ikke lenger bare er fiskere som kan bli styremedlemmer i råfisklaget. Også andre personer med tilknytning til næringen kan melde seg inn i råfisklagets eierorganisasjoner, og dermed bli valgbare.
– Jeg er glad for at vi har gjort disse grepene, og jeg syns det er riktig å åpne opp for at flere kan bli valgt til å være med å lede råfisklaget. Både i rederier og i tilknytning til fiske er det mange gode kandidater, sier Haugland.
NRK har foreløpig ikke fått det nye styremedlemmet i Råfisklaget i tale. Representanten heter Marita Sedeniussen fra organisasjonen Fiskebåt Nord.
Diskusjon
Og at det nå kommer en kvinne i råfisklaget, er de fleste fornøyd med. Mari-Ann Johansen er yrkesfisker fra Tromvik i Tromsø.
– Det er en god start, men jeg er utålmodig. Det burde vært valgt inn to damer av den valgte forsamlingen, sier hun.
4 prosent av fiskerne i Norge er kvinner. Av drøyt 9400 fiskerne i Norge er det nå 360 jenter.
At det også sitter kvinner i lederposisjoner, er viktig, sier Johansen.
– Det handler om å gjenspeile samfunnet. Er det damer i båter, skal det også være det i alle ledd oppover. Vi vil være med og ta avgjørelsene som gjelder vår framtid, sier hun.
Nå må også faglagene i salgsorganisasjonen jobbe for mer likestilling, mener hun.
– Vi må være mer på ballen og jobbe sterkere, og det må bli en høyere bevisstgjøring.
Diskusjon
At kvinnelige styrerepresentanter som ikke er tilknyttet fiskemanntallet skal kunne velges, falt ikke i god jord hos alle årsmøtedeltakerne.
Paul Jensen i Norges Kystfiskarlag mener denne vedtaksendringen er både uryddig og unødvendig.
– Tidligere var det sånn at mannlige fiskere som hadde gått ut av manntallet, måtte forlate styret. Dette er ikke likestilling, det er grov forskjellsbehandling.
Han mener det finnes nok av kvinnelige yrkesfiskere til å sitte i styrerommene.
– Jentene er der, og de er villige til å stille opp. Men nå blir de utsatt for en særbehandling det ikke er behov for.
Han får støtte fra Alice Helleberg i organisasjonen Hun Fisker. Hun mener vedtaksendringen kan føre til at kvinnelige yrkesfiskere nok en gang blir satt til side.
– Hvis det er aktuelle kandidater som er i manntallsføringen, men det velges en som ikke er der, blir de kvinnelige yrkesfiskerne forbigått igjen. Da faller hele poenget vekk, sier hun.
Riktig retning
Administrerende direktør Svein Ove Haugland mener årsmøtets vedtak er et viktig skritt i riktig retning.
– Først og fremst er det bra at vi får inn får begge kjønn. Dette er en start. Kanskje allerede til våren kan det bli to nye når de ansatte skal velge nye representanter, sier han.
Helleberg er også fornøyd med at utsiktene for flere kvinner i styret er bedre enn på lenge.
– Dette er et skritt i riktig retning. Så kan vi være uenige om veien, men enige om målet. Det langsiktige målet til Hun Fisker er å endre holdninger. Det er et arbeid som ikke skjer over natta. Jeg ser det som et langsiktig arbeid, sier hun.
– Noen burde vike
– Vi finner det underlig at man må utvide styrer for å få kvinnelig representasjon. Vi vet at det er mange kvinner som både er engasjert og har lyst, sier Mariann Frantsen i Pelagisk forening.
Hun og to kollegaer har startet organisasjonen Havets Verdiskapere, og skal til høsten arrangere konferansen «Kvinner i havet». Tanken er at dette skal bli en årlig konferanse, hvor man løfter kvinners muligheter i næringen.
– Man må heve blikket og tenke utenfor den vanlige boksen, sier Frantsen.
Det siste året har fiskerinæringa vært prega av negative saker om manglende likestilling. Men å få kvinner nominert til styreverv i sine egne organisasjoner har vært vanskelig.
Sjarkfisker Inger-Merete Rolfsdatter representerer Kystfiskarlaget. Hun er ikke fornøyd med at det opprettes et ekstra styreverv for å få en kvinne inn i råfisklaget.
– Hvis kvinner skal bli tatt seriøst, burde noen av mennene vike nå når det er valg. Men det ser ut som at de vil sitte der. Da føler jeg ikke at kvinner blir tatt alvorlig.
At det åpnes for å at kvinner som ikke er fiskere kan velges inn i styret til råfisklaget, reagerer også fisker Sisilie Skagen på.
– Det er forkastelig og nærmest en hån mot oss kvinnelige fiskere, at de ikke finner noen med kompetanse som kan sitte i styret.
Men at det ryddes plass til kvinner i styret, er bra, mener hun.
– Så tror jeg ting vil gå litt av seg selv etter det, når man får øynene opp for at kvinner også har noe fornuftig å komme med, og en stemme i laget.