– Skikkelige mannfolk vet hvordan de skal oppføre seg mot kvinnfolk. De står opp mot trakassering, sier Skjæran.
På kvinnedagen er han i Tromsø for å treffe fiskeriorganisasjonene. Der skal han få en status på oppryddingsarbeidet som starta for fullt da flere kvinner i fjor fortalte hvordan de var blitt behandlet om bord på fiskebåter.
– Jeg håper å få høre at alle har tatt tak i dette. Det skal oppleves trygt for kvinner å være fisker, sier Skjæran.
Departementet har allerede gitt halvparten av alle årets rekrutteringskvoter til kvinner. Og ifølge Skjæran ble det registrert 32 flere kvinnelige fiskere i 2021.
Nå kommer det flere konkrete prosjekter som skal fremme likestilling. I utgangspunktet var det satt av 1,5 millioner kroner til dette.
Da fiskeri- og havministeren mottok 22 søknader, økte han bevilgningen for å støtte flere prosjekter.
Til sammen deles det nå ut 2.153.500 kroner til elleve prosjekter som skal bidra til bedre likestilling i fiskeriene.
– Jeg håper at disse prosjektene bidrar til at vi vil se flere kvinner i fiskerinæringa og kan få en bedre kjønnsbalanse i fiskeryrket, sier Skjæran.
Satser på kvinnelige nettverk
Halvparten av pengene skal gå til nettverksbygging for kvinnelige fiskere.
Å stimulere til dette for å øke kvinneandelen i yrket, er ett av tiltakene som nevnes i Nofimas rapport «Bedre likestilling i fiskeriene».
– Det er helt elementært, sier fisker Susanne Mortensen.
Mortensen har tidligere fortalt om trakassering i bransjen, og var blant initiativtakerne bak organisasjonen Hun Fisker, som ble til i fjor høst.
– Mye av problemet, og grunnen til at man ikke er likestilt, er nettopp at man står alene, mener hun.
Fiskeri- og havbruksministeren mener egne nettverk kan bidra til at kvinner blir fiskere, og værende i yrket.
– Dette gir de kvinnelige fiskerne en bedre mulighet til å bli hørt, og til å dele og utvikle kunnskap. Jeg tror nettverk som Hun Fisker og andre initiativ kan bidra til å øke andelen kvinner i fiskeryrket, sier Skjæran.
– Trenger kvinnelige ledere
Mortensen sier det er et sammensatt problem, og at særlig ledere må ta ansvar for at ingen opplever diskriminering på jobb.
– Det er et ledelsesansvar. Derfor tror jeg vi trenger utdanning av framtidige ledere, sier hun.
Mortensen sier at det ikke finnes noe lederutdanningstilbud med mindre man vil søke seg inn på et mangeårig studie innenfor høyere utdanning. Det er det ikke nødvendigvis alle fiskere som kan eller ønsker å gjøre.
– De sjefene som er rundt omkring på sjøen vet ikke nødvendigvis hvordan de skal ta tak i slike problemer når de oppstår, sier hun og fortsetter:
– Det er et veldig sammensatt problem. De som er ledere får ingen konsekvenser om de ikke gjør noe, de eier jo sin egen arbeidsplass.
Underrepresentert i organisasjonene
Andre tiltak Nofima foreslo i rapporten var nettopp lederopplæring for kvinner og informasjonsarbeid for unge. Fem av søknadene som innvilges støtte dreier seg om dette.
Minsteren mener det er viktig å ha kvinnelige rollemodeller i fiskerinæringen.
– Jeg håper lederopplæring og informasjonsarbeid vil bidra til at det blir flere kvinner i fiskeriorganisasjonene. Der er kvinnene sterkt underrepresentert, sier Skjæran.
Prosjektene ledes av både enkeltpersoner, nyopprettede organisasjoner, etablerte organisasjoner og samarbeidsklynger.
– Alle vet at det er mannsdominert miljø på havet. Skolering av ledelse er viktig. Nå har vi heldigvis Hun Fisker, og vi blir tatt mer seriøst, sier Mortensen.
Hun mener det er et paradoks at kvinner i fiskerinæringa ikke inviteres inn i det gode lederselskap.
– Hvis de (fiskeriledere, journ. anm) mener at kvinnene ikke er kompetente nok, så blir de i hvert fall ikke mer kompetente av å sitte på sidelinja. Mye av fiskeriet eies av menn og har alltid gjort det. Å få til en mektig . Ikke så mange kvinnelige ledere.