– Det gjorde meg vondt å lese det Tarjei skrev i går, sier Astrid Willa Eide Hoem.
Hun er leder for Arbeidernes ungdomsfylking (AUF), og viser til nyheten om at Tarjei Jensen Bech ikke vil fortsette som fylkesordfører i Troms og Finnmark.
I mange år har 30-åringen vært nødt til å svelge grov og alvorlig hets, men nå orker han ikke mer.
«Det føles som et nederlag. At jeg skal la trollene vinne.», skriver Utøya-overlever Tarjei Jensen Bech.
Foto: Svein LianUnge politikere fra ulike partier reagerer på det Utøya-offeret har måtte gjennomgå, og at han tapte kampen mot nettrollene.
Simen Velle er leder for Fremskrittspartiets Ungdom (FpU).
Han har selv opplevd hets, og syntes det er vondt å høre historien til Jensen Bech.
– Det er jo litt typisk at de som er slemme på internett velger å bruke ting de vet sårer. Jeg kan ikke se for meg noe som sårer mer enn å få sånne meldinger, sier han.
Velle mener man må snakke om problemet, og om hvor grensen går for hva som er innafor.
– Man må ha en åpen og ærlig samfunnsdiskusjon om stygge kommentarer, som ikke nødvendigvis er ulovlige, men som er usmakelig, sier han.
– Det gjør ganske vondt å høre at hets er det som dytter folk ut av politikken på denne måten, sier Håkon Snortheim.
Han er 1. nestleder for Unge Høyre.
Snortheim har ikke selv opplevd å bli hetset, men sett stygge kommentarer i kommentarfeltene på nett.
– Det skal også sies at mange av tilbakemeldingene man får er konstruktive, og de har i noen tilfeller fått meg til å endre mening, sier han.
Han sier det er et fåtall som ødelegger og truer.
Snortheim er usikker på hvordan man kan få bukt med netthets.
Han håper undervisning i skolen om hvordan man skal oppføre seg på nett kan være med å bidra til mindre netthets.
Likevel opplever han at de mest grove og ubehagelige kommentarene kommer fra godt voksne mennesker.
AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem opplever også hets.
Ifølge henne dreier det seg om 22. juli.
Hoem mener takhøyden for å kjefte på politikere i Norge skal være stor.
– Men det vi har sett over det siste tiåret er at personsjikanen og hetsen er økende. Ofte handler det mindre om sak og mer om person.
For å få bukt med hets i sosiale medier, mener AUF-lederen at alle må si ifra, og si imot de som hetser og trakasserer.
– Vi må være tydelige i samfunnsdebatten om hvor grensa går.
Mange politikere opplever hets
– Dessverre er jeg ikke overrasket, sa Tore Bjørgo i Dagsnytt 18 om historien til Tarjei Jensen Bech.
Bjørgo har forsket på hets og trusler mot politikere.
Tore Bjørgo er leder for Senter for ekstremismeforskning og professor ved Universitetet i Oslo og Politihøgskolen.
Foto: Marit Kolberg / NRKEn rapport viser at over halvparten av politikerne har opplevd trakassering, hets og alvorlige trusler. Andelen som opplever dette har vært stigende, viser rapporter fra årene 2013, 2017 og 2021.
Tilbake i 2013 svarte en av tre politikere at man opplevde dette, ifølge Bjørgo.
I samme undersøkelse svarer 46 prosent av politikerne at de har opplevd alvorlige trusler. I år 2013 var tallet 36 prosent.
Oppfordres til å anmelde
Både de unge politikerne i denne saken og Bjørgo mener hets og alvorlige trusler er et demokratisk problem.
– En ganske dramatisk økende andel svarer at det begrenser deres ytringsfrihet, deres vilje til å engasjere seg i kontroversielle temaer. Og også en betydelig andel vurderer å trekke seg fra politikk, sier Bjørgo.
Han oppfordrer politikere til å anmelde når man blir utsatt for hets og alvorlige trusler.
Likevel står ytringsfriheten sterkt i Norge. Ifølge Bjørgo er det derfor ikke alt av hets som kan straffeforfølges.
Tarjei Jensen Bech har ikke noe klart svar på hva man kan gjøre for å få bukt med netthets.
– Jeg tror jo det er viktig å anmelde, sier han.
Han tror også det er viktig at politikere engasjerer seg, uavhengig av politisk ståsted, når man opplever når noe er ugreit.
AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem sier hun håper Jensen Bech en dag i framtiden vil tilbake til politikken.
