Camilla får ikke kjøpt bolig alene: Nå starter hun kollektiv for alenemødre

Camilla Weber Knudsen fra Danmark kom til Norge i 2017.

Da var planen å bo i Tromsø ett år.

I dag jobber hun som sykepleier på hjertemedisinsk sengepost på universitetssykehuset i Tromsø.

Etter et samlivsbrudd i januar i år har den økonomiske situasjonen endret seg.

Og hun bor på en hybel med sønnen Ludwig på 1 1/2 år, som hun deler 50/50.

Som sykepleier er lønnen i rett overkant av 500 000 kr.

Hybelen måler omtrent 25 kvadratmeter.

Boligprisene økte med 0,9 prosent i februar. Det er en prisøkning på 5,9 prosent hittil i 2024.

Tross at hun har spart opp en god egenkapital får hun ikke lån i banken for å kjøpe leilighet i Tromsø.

Knudsen forteller at hun verken har lån, kredittkort, bil og de kostnader som medfølger bilen.

– Jeg lever veldig, veldig minimalistisk. Og da har jeg fortsatt ikke råd til å kjøpe en treromsleilighet, som er det jeg ønsker på Tromsøya.

Uten bil blir turen hjem fra barnehagen gjort i en bæresekk.

• Boligprisene i Norge har steget i koronatiden. Det er dårlig nytt for alenemor Theresa Knudsen i Alta. – Boligprisene har blitt sinnssyke.

Enda lavere prosent

Ifølge Sykepleierindeksen for 2023, har personer med en gjennomsnittlig bruttoinntekt på 675 000 kroner råd til 20,4 prosent av alle boliger i Tromsø.

– Veldig mange yrker, og i tillegg veldig mange nyutdannede eller folk tidlig i arbeidslivet har mye lavere lønn enn det den gjennomsnittlige sykepleieren har, forteller Administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen.

– Så når andelen er 20,4 prosent, så må den være veldig lav for en del av de gruppene.

Må tenke alternativt

Nå har Knudsen startet prosessen for å etablere et kollektiv med andre alenemødre.

SSB sine tall fra 2023 viser at nesten 250.000 barn lever med enslige foreldre.

Det tilsvarer omtrent 23 prosent av alle barn mellom 0–17 år.

Ideen for å starte kollektivet kom av at det ikke var noen alternativer i boligmarkedet i forhold til å leie, forteller Knudsen.

– Når boligmarkedet er så vanskelig må man tenke på alternativer.

– Jeg har alltid tenkt at jeg gjerne ville bo i et bofellesskap. I Danmark er det på vei opp med bofellesskap, og jeg tenkte at det kunne være fint.

Stor respons

Hun la ut et facebookinnlegg hvor hun annonserte tankene sine.

Etter en liten stund hadde hun fått nærmere 400 «likes» på facebookinnlegget.

– Cirka syv alenemødre hadde kontaktet meg og var interessert i et bofellesskap.

Todelt

Leder i Aleneforeldreforeningen, Cathrine Austrheim er ikke kjent med konseptet bofellesskap for aleneforeldre, men er positiv til ideen.

– Jeg synes det høres veldig fornuftig ut. Det er jo mange utfordringer ved å skulle ha bolig som enslig forsørger.

– Man har kanskje større sjans for å kunne stå i jobb. Jobber man turnus, så har man lettere tilgang på barnevakter og sånne ting.

Men det har også en bismak.

– Samtidig så er det jo trist at det er sånn det må være.

Austrheim forteller at boligmarkedet oppleves svært vanskelig for enslige forsørgere.

SSB sine tall fra 2023 viser at nesten 50 prosent av aleneforeldre med mellom barn 0 og 5 år leier bolig.

– Det burde jo finnes løsninger som gjør at alle kan bo trygt og godt, også de som bor alene med barn, sier Austrheim.

Flere fordeler ved å bo i kollektiv

I dag er kun 2,4 prosent av boligene i Norge en form for bofellesskap, ifølge Nasjonalmuseet.

Samtidig som det å bo i kollektiv kan være en nødløsning, viser forskning at man kan ha godt av å leve i kollektiv i voksen alder.

Solvår Irene Wågø er forskningsleder ved Sintef i gruppen Arkitektur og Samfunn.

Wågø mener at alternative boformer kan løse mange av dagens samfunnsutfordringer og at det kan bidra til en mer bærekraftig bolig- og byutvikling.

– Deling, sosial inkludering, redusert forbruk, mindre utslipp og boutgifter som ikke spiser opp hele nettoinntekten til husholdninger, er noen positive sider Wågø trekker frem.

Wågø påpeker at det å bo sammen med andre spesielt er gunstig om man er ensom.

– Ensomhet er en av vår tids største samfunnsutfordringer. Og for eldre kanskje spesielt, der bor én av tre alene.

Også for voksne med barn kan det være fint å være flere, sier Wågø.

– Mennesker trenger andre mennesker. Det sies jo at det trengs en landsby til å oppdra et barn. Og kanskje trengs et kollektiv til å oppdra et barn også.

Kreativ løsning

Leder i Sykepleierforbundet, Lill Sverresdatter Larsen, har forståelse for at Knudsen vil finne alternative løsninger på boligsituasjonen.

Hun påpeker at alle er avhengig av en plass å bo, og at lønnen burde speile kostnadene på stedet man bor.

– Jeg skjønner henne godt. Hvis ikke kommunene og sykehusene sørger for at du har lønn nok, som er akseptabel nok, eller at prisen på boligen i området er ok, så får du heller ikke folk til å bygge og bo her.

– Så her er en kreativ idé på hvordan du kan løse et problem.

Prosessen er i gang

Intervjuprosessen er allerede i gang.

– Jeg skal se om vi kan være en match.

– Jeg har sett litt på om det har vært noen boliger tilgjengelig. Det virker som om det kan være lovende.

Kollektivet kan bli en realitet allerede i juni i år, forteller Knudsen.

• 9 av 10 vil bo hjemme lengst mulig, men 245.000 norske boliger egner seg ikke til å bli gammel i. Les hva Bjørg Odland og Margot Bratteteig forteller om å bo i kollektiv etter fylte 70.