Statsforvalter bekymret for at kommuner dropper skredsamarbeid

– Vi har et system for nedbørsmåling som er mye mer grovskala. Det får på langt med seg alle de detaljene som har vært i dette samarbeidet.

Det sier direktør for værvarslinga i Meteorologisk institutt, Bård Fjukstad.

– De som skal gjøre skredvurderinger får mye dårligere bakgrunn for å gjøre vurderingene, sier han.

Nordnorsk skredovervåking (NNSO) ble etablert i etterkant av det store snøfallet i 1997, da over 500 mennesker ble evakuert.

Flere kommuner gikk dermed sammen for å få mer kunnskap om snøforhold i områder med bebyggelse.

Norges Geotekniske Institutt (NGI), Statens vegvesen, Meteorologisk institutt og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) var også med på prosjektet.

Men nå er det kun 5 av 18 kommuner igjen i samarbeidet, som etter hvert skal fases ut.

– Vi har holdt på alle disse årene, og det har vært et veldig greit system. Når det nå i fjor plutselig var flere som trakk seg ut av samarbeidet, så ble vi likevel sittende igjen, sier Fjukstad.

– Vi så et behov for å støtte de gjenværende fem kommunene, fordi de hadde et konkret behov for skredovervåkning.

Avhengig av finansiering

Statsforvalteren i Troms og Finnmark er også bekymret for at det interkommunale samarbeidet går mot slutten.

– Vi har forsøkt med ganske stor innsats for å få dette til å fortsette. Det var på hengende håret at det ikke var slutt allerede i år, men dette er siste året NVE har valgt å gå videre med samarbeidet, sier assisterende statsforvalter i Troms og Finnmark, Bård Pedersen.

Han håper prosjektet heller kan utvikles videre, i stedet for å legges ned.

– Vi kommer til å fortsette å prøve å få videreført dette, men det er avhengig av finansiering.

Flere kommuner trakk seg ut

I 2021 gjorde NVE en evaluering av ordningen som pekte på flere forhold som burde forbedres dersom prosjektet skulle videreføres.

– Etter at NVE ble nasjonalt fagmyndighet for skred i 2009 har vi etablert en nasjonal varslingstjeneste for snøskred. Denne ivaretar delvis den varsling som i sin tid ble etablert gjennom NNSO, sier regionsjef i NVE, Knut Aune Hoseth.

– Flere kommuner har meldt seg ut av NNSO da de ikke ser nytte i prosjektet, baserer seg på nasjonal skredvarsling eller ser behov for en mer detaljert lokal varsling gjennom egne prosjekt.

Etter at flere kommuner trakk seg ut av prosjektet, ble finansiering problematisk for de som var igjen.

Bekymret på vegne av de små kommunene

Tromsø kommune er en av kommunene som har valgt å gå ut av samarbeidet og heller lene seg mer på varsom-tjenesten til NVE.

– Den har fungert veldig bra, og gir reell trygghet og oversikt over forholdene, sier direktør for Samfunn og næring i Tromsø kommune, Grete Sterri Kristoffersen.

Men varsom-tjenesten har ikke det samme spesifikke fokuset som NNSO hadde på skredutsatt bebyggelse.

Derfor har Tromsø kommune også valgt å benytte seg av en ekstern konsulenttjeneste.

– Der har vi daglig overvåkning, og er i dialog med fagmiljøene og politiet. Vi ønsker også å kartlegge de utsatte bygdene enda bedre, og har søkt om midler til en slik kartlegging, sier Kristoffersen.

Budsjettrammen for denne tjenesten var på 500.000. I tillegg har de opprettet en egen seksjon for Samfunnssikkerhet og beredskap.

– Jeg er svært fornøyd med at Tromsø kommune har forsterket vårt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, sier Kristoffersen.

Men det er ikke alle kommunene i skredutsatte Nord-Norge som har like store ressurser. Fjukstad i Meteorologisk institutt er bekymret på deres vegne.

– Vi vet at de løsningene som er valgt er veldig dyr. De kommunene som er igjen i samarbeidet er ikke de som har best råd, sier han.

– Vi vet heller ikke hvordan det er med datautvekslingen mellom kommunene lengre.

– Vi er nødt til å ha et system på plass

Senja kommune er en av fem kommuner som er igjen i samarbeidet.

– Vi registrerer målinger på fem forskjellige plasser i kommunen, og har gode erfaringer med systemet. De erfaringene har vært med å danne grunnlag for flere tiltak som er gjennomført i kommunen, sier ordfører, Tom Rune Eliseussen.

– Jeg håper på vegne av kommunene at vi klarer å finne et system som er like bra, slik at tryggheten til folk blir ivaretatt. Vi er nødt til å ha et system på plass.

De ser nå på hvilke løsninger som kan være aktuelle.

– Kan bli kostbart å stå alene

Lit lenger nord i fylket ligger Kåfjord kommune. De har også hatt gode erfaringer med ordningen, ifølge ordfører Bernt Eirik Isaksen Lyngstad. Nå håper han de finner et godt alternativ.

– Det er viktig å få til et godt samarbeid i de mindre kommunene som har mindre ressurser. Det kan bli kostbart å stå alene, sier han.

Kåfjord ligger i nærheten av Lyngen, Skjervøy og Nordreisa kommune. Alle fire kommunene ligger skredutsatt til, og er fremdeles med i ordningen som snart fases ut.

Hva de gjenværende kommunen lander på og hvem som skal ta regninga for å overvåke skredutsatt bebyggelse i årene som kommer, er så langt ikke avklart.

– Jeg har forventninger om at en ny ordning er på plass før neste vintersesong, hvordan det skal foregå i praksis må vi komme tilbake sier Lyngstad.