SNO om økt barmarkskjøring:– Skremmende og en stor trussel mot naturen

– Jeg har jobbet i denne bransjen siden 80-tallet, og det er rett og slett en skremmende utvikling i mengden kjørespor, sier Rune Somby, seniorrådgiver i Statens naturoppsyn i Finnmark.

Etter at de første ATV-ene kom på 80-tallet har antall firehjulinger gått fra 0 til drøyt 90.000 på landsbasis. Somby sier at ATV-en nærmest er blitt allemannseie i Finnmark.

– Det er summen av både den lovlige og den ulovlige kjøringa som er problemet, og som utgjør en stor trussel mot naturen her oppe, sier han.

Reindrifta tok tidlig i bruk ATV-en, men også turistnæringa og de som arrangerer ulike type sportsarrangement bruker kjøretøyet ute i naturen.

I tillegg er kjøretøyet blitt populært blant privatpersoner som skal ut å jakte, fiske eller plukke bær. Også ungdommer har skiftet ut mopeden til fordel for firehjulingen. Særlig i Finnmark.

– Så har vi hyttefeltene, der vi og har økt kjøring. Et skrekkens eksempel er Repparfjord i Hammerfest kommune, der vi har et omfattende veinett, som i hovedsak er bygd opp ulovlig, sier han.

– Tar kanskje hundre år

Oppsynsmannen beskriver skadene som «enorme», og han sier at det ikke bare er myrområder som tar skade. Han viser til at også de tørre morenerabbene, som man har mye av i Finnmark, blir nedslitt.

– Det tynne laget med humus og mold er kanskje bare en centimeter tykt. Når det kjøres ned og ødelegges, så tar det kanskje hundre år før det gror igjen, sier han.

Han sier at dette går utover reinen som mister beite.

– Jeg har snakket med reineiere som også er bekymret. Jeg skulle ønske at de tok bladet fra munnen og sa fra om at dette ikke går lenger. De sliter nok med tap av beiteland, om det ikke skal åpnes for enda mer kjøring, sier Somby.

– Ikke så mye spor

Ordfører i Kautokeino, Hans Isak Olsen fra Fastboende liste, mener situasjonen ikke er så ille som Somby beskriver. Olsen viser til at kommunen er den største i landet i areal med sine 10.000 kvadratkilometer, og at det dermed er mye å ta av.

Han vedgår at i myrområder er det en del ødeleggelser, men ellers er det innafor det man må tåle, mener han.

– Vi har vært ute på helikopterbefaring med SNO flere ganger og sett det de påstår. Men jeg mener at det ikke er så mye spor utenom de etablerte kjøresporene, sier han.

Han mener man i stedet for å svartmale situasjonen heller burde tenkt på hvordan man kan gjøre det mulig å kjøre i myrområder.

Han viser til et såkalt geonett, som er et nett som legges i myrene, slik at det bærer kjøretøyet og ikke setter spor.

– Dette har vi et par steder i kommunen og det har vist seg svært virkningsfullt. Dette burde man samarbeidet om å få mer av og her burde FeFo som grunneier tatt ansvar, sier han.

Nekter å innrette seg

Kautokeino kommune har en dispensasjonspraksis der de innvilger om lag 95 prosent av alle søknader om kjøring utenom lovlige barmarksløyper.

– Vi har forsøkt å veilede kommunen, men de fortsetter sin praksis, sier Gøril Einarsen, seksjonsleder for vilt og motorferdsel hos statsforvalteren.

Hun sier at deres sterkeste kort er å oppheve vedtak gjort av kommunen, noe de også har måttet gjøre flere ganger.

Ordfører Olsen forsvarer praksisen fullt ut.

– Det viser bare at vi bruker naturen på en annen måte enn i andre kommuner. Grunnen til at jeg etablerte Fastboende liste var at vi skulle få lov å bruke naturen slik vi alltid har gjort, sier han.

Han viser til at folk i hans kommune har lange tradisjoner for å drive matauk gjennom fiske, jakt og bærplukking, og at dette hemmes av dagens motorferdselslov.

Lite til overs for fluefiskere

Nylig publiserte NRK en sak der friluftsmannen Lars Krempig uttrykte bekymring for villmarka i Finnmark. Han minnet om at slett ikke alle i nord er ute etter mer kjøring i naturen.

Vossingen som har bodd 30 år i Finnmark mener dagens løypenett for motorisert ferdsel er mer enn godt nok. Selv driver han både med jakt, fiske og bærplukking uten å måtte kjøre til fjells.

Hans Isak Olsen mener det er mange som ikke klarer å sykle eller gå.

– Hvorfor skal vi utelukkes fra naturen, spør han.

– Hvis man lærer seg å bruke motor fra man er liten klarer man vel ikke å gå så mye?

– Det der er så dumt at jeg orker nesten ikke å kommentere det. Vi snakker om å ha med båt, telt og proviant. Dette kan vi ikke bære på ryggen. Det er ikke snakk om å hente ned tre-fire fisk, sier Olsen.

Og legger til:

– For å si det slik, de som kommer med fluestanga og leker seg på vidda, kaster ut snøret, drar opp en fisk, piner den, kysser den og kaster den ut, dem har jeg ingenting til overs for.

Olsen sier at han ikke er ute etter å lage flere spor i naturen enn nødvendig, men at gamle spor bør kunne benyttes.

Rune Somby påpeker at selv der det er lovlige spor, ser man at det kjøres utenom disse.

– Det brer seg som et edderkoppnett med spor ut fra disse løypene. Så det vil bli mer ødeleggelser dersom man oppretter nye løyper, mener Somby.

Selvstyre

Men mange presser likevel på for økt kjøring.

Stadig flere partier i Finnmark både lokalt, på fylket og på Sametinget mener motorferdselsloven er for streng og vil liberalisere den.

I tillegg går seks kommuner i Finnmark nå sammen om å søke Sametinget om midler for å starte et prosjekt som går ut på å teste ut lokalt selvstyre i disse sakene.

– Vi har sagt at vi gjerne kan gå i front i dette arbeidet og vi håpe dette arbeidet kan starte allerede etter ferien, sier Hans Isak Olsen.

Rune Somby i SNO håper politikerne tenker seg om før de åpner opp for mer kjøring.

– Jeg tenker at det er en meget risikabel vei å gå. Hvis politikerne så den utviklinga som har vært på fjellet ville de tenkt seg om. I alle fall dersom de har noe forhold til det å bevare den naturen vi har, og som er årsaken til at vi bor her, sier Somby.

– Det er veldig enkelt å liberalisere, men det er fryktelig vanskelig å skrenke det inn igjen etterpå.