Slik faktasjekker du informasjon om krigen i Ukraina

Hopp til innhold

– Den der fikk jeg også akkurat opp!

På Rothaugen skole i Bergen sitter venninnene Luna Ring (15) og Sigrid Ottesen Aarøy (16) ruller gjennom TikTok på hver sin mobiltelefon.

De siste dagene har de fulgt med på utviklingen av krigen i Europa.

Det meste av informasjonen de får, kommer fra TikTok.

– Jeg leser ikke så mye nyheter. Kanskje en gang iblant. Men jeg får det meste med meg på TikTok, sier Ring.

– Tuller og lager vitser

På TikTok blir brukerne møtt med flere videoer og innslag fra krigshissige og invasjonslystne russiske kontoer.

Videoene viser soldater, fly og kjøretøy som deltar i krigshandlinger.

– Det er veldig mye informasjon. Og folk som tuller og lager vitser av det, sier Sigrid Ottesen Aarøy (16).

Hun trykker «liker» på de fleste videoene, for da kommer det opp flere.

– Noe av det er jo litt gøy. Du får liksom et innblikk inn i krigen. Jeg tror faktisk jeg blir mindre redd av å se det, sier hun.

Mer av det samme

Algoritmene på TikTok er lagt opp slik at den viser deg mer og mer av de samme videoene du allerede har sett.

I tillegg spiller andre faktorer inn, som geografi, kjønn, alder.

I Norge har appen over én million brukere. Nær halvparten av dem er under 15 år.

Politiet: – Se videoene sammen med barna

Fredag ettermiddag la politiets nettpatrulje i vest ut en oppfordring på Facebook.

De har sett at det nå deles videoer fra utlandet som omhandler det vi ser vi på nyhetene, spesielt på appen TikTok.

Rune Fimreite, leder i politiets nettpatrulje i vest, håper at foreldre snakker med barna om det som skjer i nyhetsbildet.

Den yngste barna oppfordres til å se videoer på TikTok sammen med foreldrene sine.

– Disse videoene kan skape en usikkerhet hos de unge, og da er det viktig å trygge dem, sier Fimreite.

– Vær kritisk!

Morten Langfeldt Dahlback i Faktisk.no mener det er viktig å faktasjekke og være kritisk til innholdet på sosiale medier.

– Ikke alt du ser der ute er ekte og viser reelle hendelser fra Ukraina nå.

Innholdet kan være spredd med hensikt. Avsenderne kan ha et ønske om å få oppmerksomhet eller fremme et bestemt perspektiv på krigen.

– Det absolutt viktigste er å være skeptisk og beholde den kritiske sansen, selv om det er en uoversiktlig situasjon i Ukraina, sier faktasjekkeren.

Tre viktige spørsmål

Ett eksempel på en video på TikTok, er en video der en mann filmet seg selv mens han hoppet i fallskjerm.

– Videoen så ut til å være fra en russisk soldat som var med på invasjonen av Ukraina. Det stemmer ikke.

Videoen er seks år gammel, og viser en helt annen situasjon, sier Langfeldt Dahlback.

Han oppfordrer brukerne til å være forsiktige.

Er du usikker på om noe er sant eller ikke? Faktisk.no har tre spørsmål du kan stille deg selv.

Hvor kommer informasjonen fra?
Er det noe som mangler?
Hvilke følelser vekker informasjonen hos deg?

Ny studie tyder på at personer som reagerer med sterke følelser tror mer på falske nyheter enn andre.

Hvor kommer informasjonen fra?

Vurder om kilden er troverdig

Det kan være vanskelig å vurdere hva som er en troverdig kilde og ikke. Derfor er det viktig å forsøke å ettergå hvem det er som sprer informasjonen. Dette kan du gjøre ved å:

Se hvordan nettstedet beskriver seg selv og google hvordan det omtales av andre.
Lese flere artikler fra det samme nettstedet. Virker de andre artiklene troverdige?
Undersøke profilen til den som sprer informasjonen hvis det er en privatperson. Hvilken kompetanse har personen? Uttrykker personen sterke meninger?
Har personen andre kontoer i sosiale medier som kan gi deg mer informasjon?
Hvis informasjonen kommer fra en Facebook-side kan det være vanskelig å finne ut hvem som står bak. Undersøk hva annet som deles fra siden for å se om den er troverdig.

Redaktørstyrte medier som følger pressens etiske regler, har generelt større troverdighet enn andre nettsteder og informasjon som spres i sosiale medier. Vær obs på at russiske nyhetsmedier kan være statskontrollerte!

Finn kilder selv

Ofte er det ikke oppgitt noen kilde for informasjonen. Da bør man forsøke å finne én, eller helst flere, troverdige kilder selv. Dette kan du gjøre ved å:

Gjøre et tekstsøk i Google for å finne ut om noen andre har skrevet om det samme. Hvis du får treff, er det viktig å sjekke om også den kilden er troverdig.
Hvis det er et bilde, kan du gjøre et bildesøk og se om bildet har blitt delt før. Deutsche Welle har en guide til enkle bildesøk, mens Bellingcat har en litt mer avansert guide.

Bellingcat har også en løpende oversikt hvor de dokumenterer og faktasjekker det de omtaler som «tvilsomme videoer» fra Ukraina. Poynter har en annen guide til hvordan man kan oppdage falske bilder og videoer om invasjonen av Ukraina.

Vær forsiktig hvis noe skurrer

Hvis du får inntrykk av at det er noe som skurrer, er det viktig å være forsiktig! Her er tips til flere ting du kan sjekke:

Noen nettsteder er laget som kopier av nettsteder som er kjent for å være troverdige. Dette kan du undersøke ved å se på adressen (URLen) til nettstedet. Stemmer den overens med det adressen til det ordentlige nettstedet?
Falske nyheter blir ofte laget raskt, og oversatt fra andre språk. Er det mange skrivefeil, merkelig setningsoppbygging og bilder som ikke passer inn, er det lurt å være på vakt.
Falske kontoer på sosiale medier er også vanlig. Sjekk om det finnes flere kontoer med samme navn og se om du har funnet den som er ekte ved å se hva annet som er delt fra kontoen.

Botometer er et verktøy som kan hjelpe deg å finne ut om en Twitter-konto er falsk eller ikke.

For å finne ut om en Facebook-konto er falsk, kan du:

Se om det er samsvar mellom navnet som brukes og navnet som står i nettadressen (URLen).
Gjøre omvendt bildesøk på profilbildet.
Sjekke hvem profilen har som venner, og om de passer med resten av profilen.
Undersøke om opplysningene som er oppgitt i profilen stemmer overens med det som deles (for eksempel språk og land).

Er det noe som mangler?

Les hele historien, ikke bare overskriften.

Det er viktig å lese hele historien, og ikke bare overskriften. Ofte kan det være nok å klikke seg inn på historien for å avsløre om den er ekte eller ikke.

Dette bør du se etter for å finne ut om en historie er oppdiktet:

Passer bildene med innholdet? Ser de ut til å komme fra stedet de hevdes å komme fra, eller er de stjålet fra et tilfeldig sted på nettet? Dette kan du finne ut ved å gjøre omvendt bildesøk.
Falske historier inneholder ofte oppdiktede personer. Ved å google navn og sjekke om navnene har kontoer i sosiale medier, kan du finne ut om personene virkelig eksisterer.
Hvis det er brukt opplevelser eller sitater fra personer som ikke er navngitt, er det grunn til å være ekstra på vakt.
Vær også obs på at sitater kan være ekte, men tatt ut av sammenheng. Dette kan du undersøke ved å google sitatene.

Bilder og videoer kan være forfalsket

Falske nyheter inneholder ofte bilder eller videoer som er forfalsket. Dette kan komme i ulike former:

Bildet eller videoen kan være laget fra bunnen av for å villede.
Et ekte bilde eller en ekte video kan bli manipulert.
Bildet eller videoen kan være ekte, men blir brukt på en svært misvisende måte.

Sjekk hva andre sier

Finn ut hva andre kilder sier om samme sak og undersøk om de er troverdige. Hvis det er få eller ingen som melder om det samme, kan det være grunn til å være på vakt. Anbefalte kilder kan være:

Troverdige redaktørstyrte medier som følger pressens etiske regler.
Faktasjekkere som er sertifiserte av det internasjonale faktasjekk-nettverket IFCN.

Informasjon kan raskt bli utdatert

Situasjonen i Ukraina utvikler seg raskt, noe som betyr at informasjonen raskt kan bli utdatert. Husk å sjekke dato og klokkeslett for når informasjonen er publisert! Selv om en nyhet er ny for deg, kan det ha kommet oppdateringer siden den ble laget.

Hvilke følelser vekker informasjonen hos deg?

Produsenter av falske nyheter prøver å manipulere følelsene dine.

Saker som får deg til å bli sint eller redd, får flest klikk og utløser flest delinger og reaksjoner i sosiale medier.

Sterke følelser får oss ofte til å glemme å vurdere en sak rasjonelt. Hvis du blir veldig sint eller veldig redd av en sak, kan det være vanskeligere å vurdere innholdet.

Hvis du kjenner at du blir veldig følelsesmessig engasjert, kan det være lurt å stoppe opp litt og tenke over hvorfor. Stopp – tenk – før du deler, er en god huskeregel!

Kilde: Faktisk.no.

Lett å spre informasjon som er feil

– Mange er redde og usikre. Da er det enda enklere å bli påvirket av det vi ser på sosiale medier, sier Gunhild Hoogensen Gjørv.

Hun er professor i sikkerhetsstudier ved UiT – Norges arktiske universitet og forsker på falske nyheter.

Hoogensen Gjørv mener at sosiale medier er et godt verktøy for å få informasjon om situasjonen, og vise hverandre støtte.

Men det er også et sted det er lett å spre informasjon som er feil, sier hun.

– Det kan føre til at det blir en opphisset situasjon blant befolkningen når de allerede står i en krise. Mennesker kan begynne å jobbe mot hverandre, sier professoren.

Unger får mye innhold fra mobilen

Daglig leder Leif Gunnar Vestbøstad Vik i Barnevakten er urolig for all informasjonen unge får i sosiale medium.

Når det er en større konflikt er det mange unge som får mye innhold fra telefonen.

– Her er det mange sider som vil ha frem sin mening, og det å skille hva som er sant, er ganske komplisert i en slik sak, sier han.

Selv om både mediehus og Medietilsynet foretar faktasjekking, er jobben krevende, spesielt i store konflikter.

– Hva kan vi gjøre med det?

– Det er viktig at både lærere og foreldre er ekstra observante når det gjelder unger sin mediebruk. Sett deg ned med ungene og diskuter hvordan de opplever denne konflikten, og hvilken informasjon de har fått.