Hopp til innhold

Samiske fotballspillere er vant til rasisme: – Vi har hørt samejævel og helvetes same

Unge samiske fotballspillere opplever store mengder rasisme på og utenfor banen. Finnmark fotballkrets sparker nå i gang et prosjekt for å få bukt på problemet.

Barn på fotballtrening, to fotballer i forgrunnen

KAMPANJE: Rasisme i fotballen har ført til frafall. Det vil Finnmark fotballkrets nå forhindre at skjer igjen, gjennom en ny rasisme-kampanje.

Foto: Ørn E. Borgen / NTB

I fotballklubben Nordlys IL i Karasjok opplever de at det er publikum som kommer med stygge kommentarer til både dommerne og spillerne.

– Vi har hørt jævla fjellfinn, samejævel og helvetes same, sier Ole Rune Hætta.

Han leder fotballklubben han mener har vært nødt til å venne seg til hets gjennom tidene.

Det er litt skummelt å si det, men spillerne er vant til det. De har vokst opp med at det kan skje, og er vant til å stenge det ute, sier han.

I fjor sommer gikk fotballkretsen i Finnmark ut og refset klubbene på grunn av en rekke uønskede hendelser.

Leder for Nordlys IL Ole Rune Hætta

DYPE SÅR: At unge opplever rasisme i idretten kan være sårende og skape dype sår, mener Ole Rune Hætta, lederen for Nordlys IL.

Foto: Privat

Hætta forteller at barn helt nede i 10-års alderen har opplevd rasisme. Selv har han spilt fotball i den samiske fotballklubben, og vet hvordan hets kan påvirke idretten.

Å oppleve at vinnerglede blir revet i filler av at noen roper stygge ting til deg etter at du har vunnet en god fotballkamp, er både sårende og skaper dype sår.

Klubblederen mener også at rasisme i idretten er et samfunnsproblem, men at hver enkelt klubb må ta sitt ansvar.

Det viktigste er å snakke mye og ofte om det. Det tror jeg er den eneste måten å bli kvitt problemet på.

For ordens skyld: Ole Rune Hætta er ansatt i NRK Sápmi, men var ikke involvert i det redaksjonelle arbeidet med denne saken.

Les også Samehets i fotballen: – Unner sønnen min og hans generasjon å slippe å føle seg tråkka på

Forfatter Sigbjørn Skåden

Satser stort

Finnmark fotballkrets ser seg nødt til å gjøre noe. Rasismen skal bekjempes.

Derfor er de nå i full gang med et nytt prosjekt som skal bidra til å føre alle med tilknytning til fotball tettere sammen.

– Vi vil gå inn og gjøre både direkte og umiddelbare tiltak for å hindre rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer, sier Finjord.

Prosjektet har spesielt fokus på å knytte bånd mellom det norske, samiske og kvenske.

Les også Frode ble trakassert på butikken – foran barna

Frode Følstad

Kretsen skal blant annet innføre to kampverter på samtlige aldersbestemte fotballkamper i hele fylket.

De skal følge med på oppførselen til spillere, dommere, trenere og publikum, og rapportere inn uønskede hendelser.

Det blir en enormt viktig satsing for oss, sier han.

Ingen å miste

Selv om noen opplever rasisme knyttet til fotball, får Finnmark fotballkrets også positive tilbakemeldinger.

– Vi har heldigvis fortsatt et flertall av positive opplevelser. Og det er vi glade for, sier daglig leder Roger Finjord.

Men kretsen har i løpet av de siste årene merket at kommunikasjonen på og utenfor banen har blitt mer aggressiv.

Utviklingen har bidratt til frafall.

Vi har mistet unge dommere som ikke har funnet fotballen trygg nok. Og det frafallet, det hverken vil vi eller kan vi akseptere, sier Finjord.

Roger Finjord. Daglig leder i Finnmark fotballkrets.

AVSTAND: I et forsøk på å bekjempe rasisme, ønsker Roger Finjord og Finnmark fotballkrets å jobbe for og føre folk, samfunnet og fotball tettere sammen.

Foto: Frank Rune Isaksen / Frikant Mediedesign

Et felles ansvar

Norges Fotballforbund fikk inn 46 saker knyttet til rasisme i 2022.

Tallene fra 2020 og 2021 var preget av pandemien, så forbundet kan ikke si noe om dette er verken en oppgang eller nedgang.

Som fagansvarlig for Fair Play og inkludering i forbundet, mener Rasmus Semmerud at en sak, er en sak for mye.

– Det er for mye rasisme, hets og trakassering i fotballen, sier han.

Sakene forbundet mottar omhandler ofte hets eller diskriminering som går på spillernes hudfarge og etnisitet.

Rasmus Olstad Semmerud
Fagansvarlig Fair play og inkludering, NFF

Rasmus Semmerud, fagansvarlig for Fair Play og inkludering i Norges Fotballforbund.

Foto: NFF

Han påpeker at det er vanskelig å tallfeste hvor utbredt rasisme i fotballen er på landsbasis.

Men at det er mørketall, er åpenbart.

I likhet med Finnmark fotballkrets, ønsker forbundet at spillere, dommere og publikum i alle aldre, skal føle seg trygge på og utenfor fotballbanen.

Vi ønsker at flest mulig skal ha et så langt liv i fotballen som overhodet mulig, sier Semmerud avslutningsvis.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken skrev NRK at NFF i 2022 hadde fått inn 624 saker knyttet til rasisme, men det riktige tallet var 40. 624 gjaldt totalt uønskede hendelser.

Les også Vålerenga-talent hevder han fikk rasistiske meldinger av egne fans: – Jeg fikk sjokk

Jacob Dicko Eng

Flere nyheter fra Troms og Finnmark