I fotballklubben Nordlys IL i Karasjok opplever de at det er publikum som kommer med stygge kommentarer til både dommerne og spillerne.
– Vi har hørt jævla fjellfinn, samejævel og helvetes same, sier Ole Rune Hætta.
Han leder fotballklubben han mener har vært nødt til å venne seg til hets gjennom tidene.
– Det er litt skummelt å si det, men spillerne er vant til det. De har vokst opp med at det kan skje, og er vant til å stenge det ute, sier han.
I fjor sommer gikk fotballkretsen i Finnmark ut og refset klubbene på grunn av en rekke uønskede hendelser.
DYPE SÅR: At unge opplever rasisme i idretten kan være sårende og skape dype sår, mener Ole Rune Hætta, lederen for Nordlys IL.
Foto: PrivatHætta forteller at barn helt nede i 10-års alderen har opplevd rasisme. Selv har han spilt fotball i den samiske fotballklubben, og vet hvordan hets kan påvirke idretten.
– Å oppleve at vinnerglede blir revet i filler av at noen roper stygge ting til deg etter at du har vunnet en god fotballkamp, er både sårende og skaper dype sår.
Klubblederen mener også at rasisme i idretten er et samfunnsproblem, men at hver enkelt klubb må ta sitt ansvar.
– Det viktigste er å snakke mye og ofte om det. Det tror jeg er den eneste måten å bli kvitt problemet på.
For ordens skyld: Ole Rune Hætta er ansatt i NRK Sápmi, men var ikke involvert i det redaksjonelle arbeidet med denne saken.
Satser stort
Finnmark fotballkrets ser seg nødt til å gjøre noe. Rasismen skal bekjempes.
Derfor er de nå i full gang med et nytt prosjekt som skal bidra til å føre alle med tilknytning til fotball tettere sammen.
– Vi vil gå inn og gjøre både direkte og umiddelbare tiltak for å hindre rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer, sier Finjord.
Prosjektet har spesielt fokus på å knytte bånd mellom det norske, samiske og kvenske.
Kretsen skal blant annet innføre to kampverter på samtlige aldersbestemte fotballkamper i hele fylket.
De skal følge med på oppførselen til spillere, dommere, trenere og publikum, og rapportere inn uønskede hendelser.
– Det blir en enormt viktig satsing for oss, sier han.
Ingen å miste
Selv om noen opplever rasisme knyttet til fotball, får Finnmark fotballkrets også positive tilbakemeldinger.
– Vi har heldigvis fortsatt et flertall av positive opplevelser. Og det er vi glade for, sier daglig leder Roger Finjord.
Men kretsen har i løpet av de siste årene merket at kommunikasjonen på og utenfor banen har blitt mer aggressiv.
Utviklingen har bidratt til frafall.
– Vi har mistet unge dommere som ikke har funnet fotballen trygg nok. Og det frafallet, det hverken vil vi eller kan vi akseptere, sier Finjord.
AVSTAND: I et forsøk på å bekjempe rasisme, ønsker Roger Finjord og Finnmark fotballkrets å jobbe for og føre folk, samfunnet og fotball tettere sammen.
Foto: Frank Rune Isaksen / Frikant MediedesignEt felles ansvar
Norges Fotballforbund fikk inn 46 saker knyttet til rasisme i 2022.
Tallene fra 2020 og 2021 var preget av pandemien, så forbundet kan ikke si noe om dette er verken en oppgang eller nedgang.
Som fagansvarlig for Fair Play og inkludering i forbundet, mener Rasmus Semmerud at en sak, er en sak for mye.
– Det er for mye rasisme, hets og trakassering i fotballen, sier han.
Sakene forbundet mottar omhandler ofte hets eller diskriminering som går på spillernes hudfarge og etnisitet.
Rasmus Semmerud, fagansvarlig for Fair Play og inkludering i Norges Fotballforbund.
Foto: NFFHan påpeker at det er vanskelig å tallfeste hvor utbredt rasisme i fotballen er på landsbasis.
Men at det er mørketall, er åpenbart.
I likhet med Finnmark fotballkrets, ønsker forbundet at spillere, dommere og publikum i alle aldre, skal føle seg trygge på og utenfor fotballbanen.
– Vi ønsker at flest mulig skal ha et så langt liv i fotballen som overhodet mulig, sier Semmerud avslutningsvis.
Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken skrev NRK at NFF i 2022 hadde fått inn 624 saker knyttet til rasisme, men det riktige tallet var 40. 624 gjaldt totalt uønskede hendelser.