Rypemagen stapp full av mark: – Har aldri sett maken gjennom 30 år som jeger

Geir Gåsland fikk seg en ubehagelig overraskelse da han skulle putte rypa i sekken: Innvollene var stapp fulle av mark. Nå frykter han at parasitten vil spre seg og gi bestanden en knekk.

Mage fra rypekylling med innvollsorm
Foto: Geir Gåsland

Gåsland jaktet i områdene ved Masi i Kautokeino, og var overrasket over det han fant i tarmen på rypekyllingen.

– Der var det helt full av innvollsorm. Det var ingen tegn til verken skitt eller næring, kun orm. Den var helt sprekkeferdig. Jeg har jaktet rype i 30 år, men aldri sett noe lignende.

Gåsland har sett andre typer mark i rypene, men aldri i slike mengder. Denne arten var også ny for ham.

Fuglen han skjøt var småfallen og hadde åpenbart slitt med å få seg næring.

– Rypa hadde neppe overlevd veldig lenge, sier Gåsland.

Han så flere rypekyllinger i samme område som så svake og småvokste ut.

Lirype

Snøen må gjerne ligge lenge – for det går ut over parasitter, uten at rypene sliter så mye, viser forskning.

Foto: Kjartan Trana / NRK

Mer parasitter i nytt klima

Forskerne har lenge forutsett at det kan bli mer parasitter i takt med klimaendringene.

– Man kan få nye parasitter, eller mer av visse typer, sier professor Rolf Anker Ims ved UiT Norges arktiske universitet.

– Det skjer dels fordi parasittene er klimaavhengige, og dels fordi nye dyrearter vandrer nordover og bringer med seg sine parasitter, som igjen kan spre seg til stedegne arter.

Det stemmer med erfaringene til Gåsland.

Geir Gåsland

Rypejeger Geir Gåsland mener det har kommet mer parasitter på rypene de siste 15 årene.

Foto: Geir Gåsland

– Jeg har helt klart sett en tendens de siste 15 årene til at vi får mer parasitter. Det er mer rypefluer, og det skjer oftere at vi finner kyllinger med innvollsmark, sier han.

Rypeflua er en lusflue i samme familie som den forhatte hjortelusflua, som har spredd seg i Sør-Norge de siste årene.

– Da jeg startet rypejakt som guttunge, så jeg aldri rypefluer på fugl.

Frykter krakk i bestanden

Gåsland merket seg et oppsving i både rypefluer og hvit innvollsmark i 2005. Da kom det et krakk etterpå. Han er redd det samme skjer igjen.

– Jeg frykter at vi kan få en kollaps hvis det er mange fugl som har den i seg. Men det er vanskelig å si. En del av de kyllingene som vi skjøt i området, har ingen tegn til sykdom; de er sterke og fine, og like store som de voksne fuglene.

Han mener parasittene kan ha formert seg kraftig i sommer siden det har vært nokså varmt.

Han har jaktet flere steder i Finnmark, og har ikke funnet mark i rypene i områder med lite fugl.

Viktig årsak til rypekrakk

Biolog Per Holmstad har doktorgrad på parasitter hos rype. Han sier marken på bildet er en rundorm av arten Ascaridia compar.

– Antagelig vil det være store mengder parasitter i bestanden når du får enkeltfugler som dette, sier Holmstad.

Han mener parasitter har vært undervurdert som årsak til at rypebestanden svinger voldsomt.

En rype trenger mye næring for å legge et stort kull med egg og deretter passe på kyllingene.

– Vi har funnet flere døde ryper på reir. I noen tilfeller har tarmen vært helt tilstoppet av en rundorm eller en bendelmark, sier Holmstad.

De parasittene man ikke ser, er likevel verre, mener han.

– Rypa har en masse blodparasitter og andre ting som gjerne blusser opp mens rypa ruger.

Rødrev i gresset

Rødreven har ofte fått skylda for mye av det som egentlig skyldes parasitter, mener Geir Gåsland.

Foto: Knut-Sverre Horn

Jakta tar de sykeste

Ryper som er sterkt infisert, har en tendens til å holde seg på bakken og håpe de ikke blir oppdaget. Det viser både Holmstads forskning og undersøkelser fra Skottland.

Disse rypene har også dårligere evne til å skjule sin egen lukt. Dermed har de større risiko for å bli funnet av en fuglehund – og skutt.

– Jegerne er på en måte en slags renovasjonsvesen: De tar ut de fuglene som har mye blodparasitter og trolig ville dødd uansett.

I Troms har Holmstad sett at rypebestanden har blomstret i år hvor snøen ligger lenge. Kaldt vær er skadelig for parasittene, mens rypene takler det langt bedre.

Etter en forferdelig snøvinter i 1997 undersøkte han 47 kyllinger skutt under høstjakta.

– Vi fant ikke en eneste parasitt, og vi hadde aldri sett så store kyllinger. Det var en veldig klar sammenheng.

Ufarlig for mennesker

Geir Gåsland tok med seg den marksprengte rypa i sekken. Selve kjøttet var det nemlig ikke noe galt med.

Forskeren bekrefter at det ikke er noen fare.

– Vi har lett etter infeksjoner som kan være skadelig for mennesker, men har ikke funnet en eneste én. Dette kan du trygt spise. Rype er noe av den beste maten vi har, sier Holmstad.

Lirype på jakt

Jegere trenger ikke frykte smitte fra noen av parasittene som går på rype, mener Per Holmstad.

Foto: Rune Fossum / NRK