Dei kjem gjerne i store svermar på varme dagar, og klekkjer på hausten.
Vanlege myggmiddel gir lite eller ikkje noko vern mot parasitten, som framleis er å rekne som relativt ny her til lands.
– Ei plage
Naturfotografen Per Ole Halvorsen går lange turar i skogen på jakt etter gode motiv i skogen, og er ein av dei som har fått kjenne hjortelusfluga på kroppen.
Dei siste vekene har fluga blitt ei ordentleg plage.
– Plutseleg byrjar det å klø i øyra eller nakken. Dei er vanskelege å få tak i, fortel Halvorsen til NRK.
I Noreg blei fluga oppdaga først i 1983, på ein elg ved Halden i Østfold, opplyser Folkehelseinstituttet (FHI).
Dei siste åra har den vesle hjortelusfluga spreidd seg til stadig nye område.
Den norske totalutbreiinga i 2020 omfattar, ifølgje FHI, låglandsområda i Søraust-Noreg, kystnære område på Sørlandet og dessutan nokre få funn i søraustlege Rogaland.
Formeirar seg i høgt tempo
Olav Rosef, professor emeritus ved Universitetet i Søraust-Noreg, har følgt nøye med på utviklinga til hjortelusfluga dei siste åra.
Han tek oss med til ein nyslakta elg, der ein tydeleg kan observere korleis fluga oppfører seg.
Bakparten på dei små insekta har utvida seg, eit sikkert teikn på at dei har soge til seg blod frå det døde dyret.
– Den kjem flygande, og kastar frå seg vengene når han treffer. Så henger han seg fast, og er vanskeleg å få ut, forklarer Rosef.
Fluga formeirar seg raskt.
Med to tusen hjortelusfluger på ein elg, kan det i teorien bli nærare seksti tusen av dei.
Dei trivst i skog og mark, der elg, hjort og rådyr ferdast.
Den takkar heller ikkje nei til ein bit av deg og meg om vi skulle kome ruslande forbi.
Og for dei som håpar at hjortelusfluga utgjer ei forbigåande utfordring for turgåarar, må professoren skuffe oss.
– Den har kome for å bli. Det finst jo ingen metode for å bli kvitt han, seier Rosef.