Riksrevisjonen anser det som alvorlig - den nest strengeste betegnelsen de kan bruke - at kvotesystemet og endringer i regelverk har hatt negative konsekvenser for kystsamfunn, blant annet med tap av arbeidsplasser.
– Det er alvorlig at summen av endringene har fått negative konsekvenser for fiskeriaktiviteten. Vi har blant annet fått færre og større fartøy, og det er ikke lenger en like sterk kobling mellom fartøy og kvote, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.
De mener det også er sterkt kritikkverdig at endringer ikke har blitt tilstrekkelig konsekvensutredet av Nærings- og fiskeridepartementet før de har blitt satt i verk.
Foss påpeker overfor NRK at departementet har en plikt til å konsekvensutrede og evaluere endringer i regelverk.
– Dette er et pålegg og krav til offentlige utredninger, men på dette området har Nærings- og fiskeridepartementet sviktet mye.
De retter også kritikk mot at det ikke finnes noen oversikt over kvotepriser, som har blitt betydelig høyere de siste årene - og som dermed gjør det dyrt og vanskelig for unge fiskere å etablere seg - noe som også er viktig for å opprettholde aktivitet og bosetting langs kysten.
Her er noen av funnene i Riksrevisjonens rapport som ble offentlig klokken 11:30:
- Endringer i kvotesystemet har vært rettet mot økt lønnsomhet i flåten.
- Disse endringene har bidratt til redusert fiskeriaktivitet i mange kystsamfunn.
- Mange av endringene har også utfordret etablerte fiskeripolitiske prinsipper, og ikke vært godt nok konsekvensutredet
Rapporten påpeker at havressursloven skal ligge til grunn for all fiskeripolitikk i Norge. Denne fastslår at politikken skal sørge for god utnyttelse av marine ressurser, samfunnsøkonomisk lønnsomhet, og sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.
Riksrevisjonen mener at en rekke slike fiskeripolitiske prinsipper er utfordret av måten kvotesystemet og har utviklet seg.
– Langt mer lønnsom fiskeflåte
Undersøkelsen til Riksrevisjonen viser at fiskeflåten er langt mer lønnsom i dag enn i 2004 – spesielt er trålefisket lønnsomt. Dette er takket være innføringen av strukturkvoter og endring i regelverk, samt god forvaltning av fiskebestander, økte totalkvoter og høyere råstoffpris.
Men Riksrevisjonen påpeker at de fleste endringene har vært rettet mot å bedre lønnsomheten i flåteleddet, og at det har vært mindre fokus på å bidra til sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.
Riksrevisjonen kommer i rapporten med en rekke anbefalinger til tiltak som bør iverksettes av Nærings- og fiskeridepartementet. Det dreier seg blant annet om å endre praksis, gjøre sterkere konsekvensutredninger og innføre ordninger som sikrer kystsamfunnene.
– Vi mener det haster med flere av tiltakene. Når man ser den negative utviklingen i mange kystsamfunn, så sier det seg selv at dette også har stor betydning for bosettingen i store deler av landet, sier Foss til NRK.
Det var knyttet stor spenning til innholdet i rapporten, ettersom kvotemeldinga skal behandles i Stortinget i neste uke.
Kjøp og salg av fiskekvoter
I 2003 ble det flertall i Stortinget for kjøp og salg av fiskekvoter. Rikrevisjonen har sett på hvilke konsekvenser dette har fått. Rapporten dreier seg blant annet om hvem det er som har rettighetene til å fiske, og hvordan dette har påvirket arbeidsplasser og bosetting i kystsamfunnene.
Hver båt har en egen fartøykvote som bestemmer hvor mye fisk fra hvert fiskeslag du kan fiske. Men med Bondevik II-regjeringen ble det åpnet for såkalte strukturkvoter. I praksis vil det si at en fiskebåtreder kan kjøpe en annen båt, og slå sammen kvotene. Dermed blir det mulig å fiske mer fisk per båt, og øke inntjeningen.
Denne ordningen ble innført i en tid hvor effektiviteten i fiskenæringen var lav, og den skulle sikre bedre lønnsomhet og konkurransedyktighet – noe den også har gjort, ifølge forskningsrapporter.
Har blitt kritisert
Samtidig har ordningen blitt kritisert for å ha hatt negative ringvirkninger for kystsamfunnene. Enkelte mener den har ført til at redere med store båter har tatt mer og mer fisk, på bekostning av de mindre båtene og industrien langs kysten.
Kritikere mener også at denne ordningen ikke er miljøvennlig, fordi flere store båter fører til mer utslipp. I tillegg mener de at den har ført til at det er så dypt å kjøpe en fiskekvote, at det blir veldig vanskelig for unge å etablere seg som fiskere.
Riksrevisor Per-Kristian Foss legger frem rapporten som har gransket kvotesystemet og norsk fiskeripolitikk.
Foto: Ilja C. Hendel / Ilja C. HendelStrukturkvotene skal riktignok ikke være evigvarende. I 2007 satte daværende fiskeriminister Helga Pedersen (Ap) et makstak på 20 år, og 25 år på strukturkvoter som ble tildelt før 2007. Etter dette skulle kvotene gå tilbake til fellesskapet.
Riksrevisjonen har også sett på hvordan den såkalte struktureringa har påvirket lønnsomheten i næringa, og rekrutteringen til fiskeryrket.
I 2018 var det registrert over 11.000 fiskere som leverer fisk til en verdi av rundt 21 milliarder kroner.
