Hopp til innhold

Riksrevisjonen er kritisk til oljevernberedskapen i nord

Riksrevisjonen er kritisk til oljevernberedskapen i sårbare og verdifulle områder i nord.

Øvelse på Svalbard

Bildet er tatt under en øvelse med en tenkt oljelekkasje fra OV «Bøkfjord» på Svalbard i regi av Kystverket.

Foto: Marcus Krogtoft / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Revisjonen mener myndighetene gjør for lite for å hindre skadevirkninger av oljevirksomhet for miljøet, og ber om bedre samarbeid mellom departementene.

Mangel på samarbeid kan i verste fall få svært negative konsekvenser for miljøet i et sårbart og verdifullt område, understreker Riksrevisjonen.

Mener miljødepartementet har sviktet

Bellona-leder Frederic Hauge mener at rapporten fra Riksrevisjonen viser at miljøvernministeren ikke har tatt tak i og fått fram et godt grunnlag for risikoreduserende tiltak.

– Nå har vi fått kunnskap gjennom to rapporter fra Riksrevisjonen. Da er det ikke to skritt framover, men to skritt bakover om det her skal være kunnskapsbasert, sier Hauge om olje- og gassvirksomheten i nord.

Bellona mener at oljeletingen skjer raskere enn de faglige rådene som er blitt gitt. Hauge mener at miljøvernminister Ola Elvestuen (V) holder seg til de lette sakene, og ikke tar tak i det i han betegner som systemsvikt.

– Det er meget alvorlig, og vi har en systemsvikt i petroleumsforvaltningen i forhold til miljø og fiskeri.

Frederic Hauge på besøk i Andrejevbukta

Frederic Hauge i Bellona er mener at det har skjedd en alvorlig systemsvikt tilknyttet oljevirksomheten i Barentshavet.

Foto: Tarjei Abelsen/NRK

Forbedringspotensial

Statssekretær i Klima- og miljødepartementet Sverre Rotevatn (V), mener det er en viktig rapport med alvorlige problemstillinger som departementet tar på alvor.

Selv om rapporten påpeker kritikkverdige forhold, så mener Rotevatn at de gjør en god jobb, og at folk som bor i nord kan være trygge på at de ivaretar miljøet og tar risiko på høyeste alvor.

– Vi mener vi i all hovedsak har gode rutiner, strenge krav og mye ressurser på dette arbeidet. Så i all hovedsak er det mye som fungerer bra. Men det er alltid ting som kan bli bedre. Det er derfor vi har Riksrevisjonen, for at de skal hjelpe oss i å bli bedre, sier statssekretæren.

Kan gi katastrofale konsekvenser

– Dette er en alvorlig rapport, sier WWF Verdens naturfond, Bård Vegar Solhjell.

– Riksrevisjonens undersøkelser viser at forvaltningen av petroleumsvirksomheten i nordområdene er svært dårlig koordinert og faren for å ødelegge for natur og fiskeri er ikke tatt hånd om på en forsvarlig måte, sier WWF Verdens naturfond, sier Solhjell.

– Et oljesøl i Barentshavet vil potensielt være katastrofalt for naturen og fiskeri. Dette gjelder spesielt for de mange sårbare og verdifulle områdene i nord, som for eksempel iskantsonen.

Bård Vegar Solhjell

Generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Bård Vegar Solhjell er kritisk til myndighetenes håndtering av petroleumsvirksomheten i nordområdene.

Foto: Amanda Åsberg

Rapporten bør få konsekvenser

Leder i Naturvernforbundet, Silje Ask Lundberg, mener at resultatene fra Riksrevisjonens undersøkelser må få konsekvenser, både for oljeselskapene og myndighetene.

– Det er på tide med et kraftig oppgjør med den forvaltningen som har vært gjeldende de siste årene. Nå må hensynet til miljø og sikkerhet bli satt i høysetet, sier Lundberg i en pressemelding.

Naturvernforbundet mener at det er blitt gamblet på at det vil løse seg med bedre teknologi en gang i framtida.

– Oljevernberedskapen er ikke god nok til å takle værforholdene i nordområdene. Likevel har man altså i lang tid gitt full gass for oljeboring uten tanke på konsekvensene, sier Silje Ask Lundberg.

Rikard Gaarder Knutsen (FrP)

Rikard Gaarder Knutsen (Frp) er statssekretær i Olje- og energidepartementet. Han mener at myndighetene er godt i gang med å følge opp rapporten.

Foto: Ketil Kern / NRK

Vurderer ytterligere tiltak

Olje- og energidepartementet mener rapporten fra Riksrevisjonen gir nyttig informasjon, og analysen peker på flere utfordringer de kjenner igjen.

Flere av forholdene som er omtalt i dokumentet er det allerede satt i verk tiltak og departementet vurderer ytterligere tiltak.

– Vi tar Riksrevisjonens kritikk til etterretning. Med utgangspunkt i gjeldende regelverk og Stortingets behandling og vedtak av en rekke stortingsdokumenter, har vi et veletablert, bredt forankret og godt system. Jeg mener at de forhold som Riksrevisjonen tar opp er godt ivaretatt. Samtidig er det alltid rom for forbedringer i prosesser, sier statssekretær Rikard Gaarder Knutsen (Frp) i Olje- og energidepartementet.

Kjemikalieutslipp

Rapporten fra Riksrevisjonen konkluderer også med at Klima- og miljødepartementet ikke gjør nok for å ha et godt grunnlag for å kunne vurdere når det må iverksettes tiltak.

Målet er at det ikke skal være utslipp av miljøskadelige kjemikalier fra petroleumsvirksomheten, men det har vært flere store utslipp av kjemikalier i Barentshavet.

Det har for eksempel blitt sluppet ut brannskum med farlige kjemikalier fra Goliat-plattformen før den kom i drift i Barentshavet.

Miljømyndighetene får også kritikk for å gjøre for lite for å sikre bedre miljørisiko- og beredskapsanalyser gjennom samarbeid med næringen.

Goliat

Brannskummet som ble sluttet ut fra Goliat i 2016 inneholdt såkalte svarte kjemikalier. Dette er stoffer som er lite nedbrytbare.

Foto: Grafikk: News on request

Samarbeid

– Miljødirektoratet og Kystverket utnytter ikke hverandres kompetanse godt nok for å sikre en robust og effektiv beredskap. Samarbeidet om å stille krav til og å følge opp oljevernberedskapen er kritikkverdig, heter det i rapporten fra Riksrevisjonen.

Også Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet bes om å samarbeide bedre.

– Samordningen av oljevernberedskapen i Barentshavet er ikke godt nok avklart, og det er kritikkverdig, heter det i rapporten.

NRK har foreløpig ikke fått noen kommentar fra Klima- og miljødepartementet.

NRK rekrutterer for tida deltakere til prosjektet Hele Norge snakker, der folk kan bli koblet sammen med noen de er uenige med. 25. mai skal par snakke sammen på arrangementer rundt om i landet. Hvis du vil delta, kan du svare på spørsmålet under for å begynne påmeldinga.