Rekordmange unge anmeldt for ruskjøring: – Har sett hvordan det kan ødelegge livet til folk

– Økningen vi ser er ikke bra, sier Henrik Sunde, kommunikasjonsrådgiver i Ung i Trafikken.

Forrige uke var de i et møte med samferdselsminister Knut Arild Hareide. Målet med møtet var blant annet å snakke om utviklingen rundt unge ruskjørere.

– Selv om vi er verdens beste land på trafikksikkerhet, finnes det utfordringer. Blant annet at det var mer enn 2.400 sjåfører under 25 år som ble anmeldt for ruskjøring i fjor, sier Sunde.

– Holdningene er ikke gode nok. De som kjører når de er ruset har ikke forståelse for hvor ille det kan gå, sier han.

Ser vi på tallene fra Utrykningspolitiet (UP), viser det at antall anmeldelser i fjor er uvanlig høyt. I alle fall for unge sjåfører.

Og eksemplene dukker stadig opp i politiets logger.

Tirsdag i forrige uke ble en ung sjåfør stoppet under en kontroll i Kvalsundtunnelen i Tromsø. Mannen i begynnelsen av 20-årene ble anmeldt på stedet, mistenkt for ruspåvirket kjøring.

Kort tid senere kunne politiet i Finnmark melde om en lignende hendelse i Alta.

– Vi tar jo ruskjørere nesten hver dag, sier Geir Marthinsen, leder for Utrykningspolitiet i Nord-Norge.

Livet ødelagt etter ruskjøring

Bastian Johansen Skog (20) er en del av bilmiljøet på Finnsnes i Troms. Han kjenner selv til folk som har kjørt i ruspåvirket tilstand.

– For meg er det uaktuelt. Jeg har sett hvordan det kan ødelegge livet til folk rundt meg, sier han, uten at han ønsker å gå nærmer inn på det.

Ifølge Skog er ikke fyllekjøring veldig vanlig i hans omgangskrets.

– Men uansett om det er én, to eller tre som gjør det, så er alle slike tilfeller en utfordring, mener Skog.

Men 2020 var ikke bare et år der uvanlig mange unge sjåfører ble anmeldt for ruskjøring.

Rekordmange saker i 2020

– Vi tok flere ruskjørere i fjor enn noen gang, sier Steven Hasseldal, sjef for Utrykningspolitiet i Norge.

– Det er vanskelig å si hva som er årsaken, men vi utelukker ikke at det kan ha noe med koronasituasjonen å gjøre, sier han.

– Helsemyndigheten sier at vi ser en økning i rusmiddelmisbruket under pandemien. I tillegg tror vi at mange velger å ta bilen fremfor å reise kollektivt, av frykt for å bli smittet, sier UP-sjefen.

Men han tror ikke de uvanlig høye tallene skyldes at flere nødvendigvis kjører i ruset tilstand.

– Jeg tror økningen skyldes at vi i større grad avslører en del av mørketallet, sier Hasseldal.

Ikke bare alkohol

I 2015 begynte politiet å bruke et nytt apparat for testing av rusmidler. Allerede etter ett år hadde antall rusavsløringer doblet seg.

– Andre rusmidler har vært vanskelige å avsløre tidligere, men med de nye instrumentene kan vi teste det mye enklere. I tillegg er tjenestefolket vårt mer fokusert på den type rusmidler, sier Hasseldal.

Særlig ser politiet at unge sjåfører er påvirket av andre ting enn alkohol når de blir tatt for ruskjøring.

Analyser fra Oslo universitetssykehus viser at THC, stoffet som finnes i cannabis, blir funnet i størst andel straffesaker som gjelder unge sjåfører.

Tallene er fra 2019. I en del av sakene ble det oppdaget flere forskjellige rusmidler.

– Det kan nok skyldes holdningen til disse rusmidlene. Særlig blant de unge. Det er nok enkelte som tar litt lett på dette med THC og amfetamin. Kanskje de føler seg trygge på at vi ikke avslører det, men det gjør vi, sier Hasseldal.

Verken han eller Geir Marthinsen i UP i nord mener unge sjåfører skiller seg ut når det kommer til ruskjøring.

Likevel viser altså statistikken at den største andelen sjåfører som blir anmeldt for ruskjøring er yngre enn 35 år. Det er også her det har vært den største økningen fra tidligere år.

– Vi vet at i alle fall menn ikke er helt kognitivt utviklet før 25-årsalderen. Blant annet gir det utslag når det kommer til å tenke konsekvenser. At de ikke har forståelse for hvor ille ting kan gå, kan være en faktor når de setter seg rusa bak rattet. Eller det kan hende at de ikke anser det som et problem, sier Henrik Sunde i Ung i Trafikken.

Så hva kan vi gjøre for å få ned antall ruskjørere?

Møtet med Knut Arild Hareide

Lederen for UP i Troms, Geir Marthinsen, mener det er viktig at politiet fortsetter å være synlig i trafikken.

Ifølge Bastian Johansen Skog på Finnsnes er det viktig å finne ut hva som er årsaken til at noen kjører når de er ruset.

– Du har selvfølgelig dem som setter seg rusa bak rattet når de skal hjem fra fest og tror at det er greit. Men slik jeg ser det er det ofte psykiske årsaker til at folk kjører i fylla. Kanskje du er en plass i livet der du sliter. For mange er bilen terapi. Men det er aldri lurt å kjøre når du er beruset. Det viktige da er å snakke om ting. Det er alltid noen som vil hjelpe, sier Skog.

• Derfor er det viktig at TV-serien «Rådebank» tar opp alvorlige tema

Ung i Trafikken mener forebyggende arbeid er viktig for å redusere ruskjøringen.

– Ungdommen må få lære om konsekvensene av ruskjøring i tidlig alder. Denne kunnskapen må printes inn i skolen, og trappes opp når ungdommene blir så gamle at de kan ta førerkortet, sier Henrik Sunde i Ung i Trafikken.

Forebyggende arbeid ble også et tema i møtet de hadde med samferdselsminister Knut Arild Hareide forrige fredag. Han er enig i at ruskjøring er en utfordring.

– Trafikkulykker er generelt et av våre store folkehelseproblemer. Det vi som trafikanter gjør som medvirker til trafikkulykker. Eksempelvis ruspåvirket kjøring, blir derfor et problem og en stor risiko for trafikksikkerheten, skriver Hareide (KrF) i en e-post til NRK.

Han mener både hyppige kontroller og forebyggende arbeid er viktige verktøy for å få bukt med utfordringen.

Snart skal Hareide inn i forhandlinger om statsbudsjettet. Men han svarer ikke tydelig på hvor vidt han vil argumentere for mer penger til forebyggende arbeid.

– Ruspåvirket kjøring er sosialt uakseptabelt i Norge. Det er avgjørende å opprettholde disse sosiale normene og holdningene. Likevel er det viktig å nevne at vi ikke rår over alle tiltakene som kreves for å bekjempe ruspåvirket kjøring. Det kreves en bred og felles innsats for å bedre trafikksikkerheten.