Hopp til innhold

Tror sjøpølser kan få unge til å spise mer sjømat – men barna er litt skeptisk

Smak, pris og dårlig kunnskap om matlaging er årsaker til at unge spiser lite fisk. Kan sjøpølse være en del av løsningen?

Luca, Mathilde og Max

Luca, Mathilde og Max digger fisk, men det gjør ikke alle barn og unge.

Foto: Erik Waagbø / NRK

– Fisk er godt fordi det er sunt, og fordi det er veldig godt å ha til middag, sier Mathilde og Luca.

– Og fordi man kan ha sånn smørsaus på, skyter Max inn.

Barna i Bymyra Barnehage i Tromsø kommune er fornøyd med at de ofte får servert fisk til måltidene.

Max og Luca kunne også tenkt seg å teste ut sjøpølse, men Mathilde er litt mer skeptisk.

Jeg vil aldri smake en sånn i mitt liv. Det høres ekkelt ut, fordi den ikke ser så fin ut, sier hun.

– Hvis jeg hadde spist en sånn sjøpølse så hadde jeg kastet opp midt på sjøpølsa.

Barna i Bymyra Barnehage får se hvordan en sjøpølse ser ut.

Barna i Bymyra Barnehage får se hvordan en sjøpølse ser ut.

Pris og smak

Men det er ikke alle unge mennesker som er like glad i fisk som Mathilde, Luca og Max. Barn og unge i Nord-Norge er faktisk de som spiser minst i landet.

Samtidig anbefaler de nye kostholdsrådene at vi skal ha et rikt inntak av fisk.

Matforskningsinstituttet Nofima har derfor sett nærmere på hvorfor unge ikke spiser mer sjømat. Ifølge undersøkelsen er pris, smak og kunnskap om matlaging viktige årsaker.

Men kanskje kan de som ikke er så glad i fisk lokkes til å spise mer sjømat, hvis det minner litt mer om mat vi er kjent med fra før.

Pølse er noe de aller fleste har et forhold til, så hvorfor ikke prøve sjøpølse?

Sjøpølse. UiT.

Sjøpølser inneholder mange viktige vitaminer og mineraler.

Foto: Andreas Langdal / UiT

– Helt problemfri å spise

Andreas Langdal er stipendiat ved Norges fiskerihøgskole og har forsket på sjøpølser. Han tror det kan være en del av løsningen for å få nordmenn til å spise mer sjømat.

– Vi finner veldig mye innhold av mikronæringsstoffer som vitaminer og mineraler som vi gjerne ønsker å finne, sier han.

Langdal har forsket mest på brune sjøpølser, men i Norge finnes det også en god del rød sjøpølse som også forskes på.

– Den røde sjøpølsa viser seg å være helt problemfri å spise og høste.

Andreas Langdal. UiT. Sjøpølse.

Stipendiat ved Norges fiskerihøgskole, Andreas Langdal, har forsket på sjøpølser.

Foto: Jørn Berger Nyvoll / UiT

Men den brune sjøpølsen man finner i Norge har et stoff i seg som ikke er ønskelig, og forskerne ser nå på hvordan man kan fjerne det.

– I Canada og Island har den blitt høstet i flere tiår og solgt verden over, men ut ifra de prøvene gjort på norsk brunpølse burde man kun spise svært små mengder enn så lengde, sier Langdal.

Hvor ofte spiser du sjømat?

Ikke bare kokt torskefilet

Langedal tror også det er viktig å tenke nytt og teste ut flere arter for å få flere til å spise sjømat.

– Sjømaten vi ser unge spiser er ofte ny sjømat. De spiser ting som ikke var vanlig i Norge for 30 år siden, som for eksempel poke bowl og sushi, sier han.

– Derfor tror jeg at å utvide hva vi har tilgjengelig åpner potensial for at unge kanskje er mer interessert i å spise sjømat. Kanskje også fordi noe av den sjømaten har mer spennende farger og utseende. Det er ikke bare kokt torskefilet å velge i.

Andreas Langdal. UiT. Sjøpølse.

Andreas Langdal tror det er viktig å teste ut flere nye arter.

Foto: Andreas Langdal / UiT

Det å ha flere arter å velge mellom tror Langedal er viktig for å sikre at fremtidens sjømat blir utnyttet på en bærekraftig måte.

– Det å sverge til bare en type art vil ikke være bærekraft, for da vil den arten få for mye trykk på seg, sier han.

– Sjømat har den fordelen at det er veldig lite som skal til for å høste den ut og prosessere den. Det bidrar til å holde klimautslipp nede, og i tillegg har du den fordelen at den ikke legger beslag på store deler landjord eller ferskvann.

Les også Nordnorske barn og unge spiser minst fisk – sushi kan være årsaken

Simen Kielland

Mener man må framsnakke sjømat

– De som produserer sjømaten har en jobb å gjøre for at produktet skal bli mer attraktiv og lettere tilgjengelig.

Det sier divisjonsdirektør for sjømat i Nofima, Bård Thomas Østvang. Han mener vi også må framsnakke sjømat mer.

– Det begynner med at vi må snakke positivt om sjømat til barna våre. Ta de med på å lage sjømat og tilberede retter som gjør at de liker den, sier Østvang.

– For i dag så opplever vi veldig ofte at barn har et negativt inntrykk av fisk. De synes det lukter stygt eller ikke smaker godt. Sånn er det dessverre, og det er der vi må begynne.

Bård Thomas Østvang

Divisjonsdirektør for sjømat i Nofima, Bård Thomas Østvang, tror det er viktig at det finnes enkle og gode oppskrifter som er lett tilgjengelige.

Foto: Erik Waagbø / NRK

Les også Vindkraft kan bli avgjørende under valget: 6 av 10 ønsker det ikke i sin kommune

Smøla vindpark Statkraft vindkraft